Hovedsetning er en betegnelse som tidligere ble brukt for det vi i dag kaller helsetning, altså en setning som kan stå alene og som ikke er underordnet noen annen setning. Et eksempel på en helsetning er Nina leser en bok. Hovedsetning står i kontrast til bisetning, det som vi i dag kaller leddsetning. En leddsetning er en setning som ikke kan stå alene og som er underordnet en annen setning. I helsetningen Nina leser en bok som er fransk er som er fransk en leddsetning.

Hovedsetning kan også brukes om en type ordstilling som en setning kan ha. Da viser det til at et setningsadverbial, for eksempel ikke, står etter det finitte verbet i en setning som har subjektet først: Han kommer ikke. Begrepet bisetning brukes da om setninger (med subjektet først) der setningsadverbialet står før det finitte verbet som i (Han sa) at han ikke kommer. Det finnes leddsetninger som har hovedsetningstruktur: (Han sa) at han kommer ikke.

Hovedsetning brukes også av og til som synonym til oversetning eller setningsrest, altså den delen av setningen som er igjen når man fjerner en leddsetning. I setningen Han lovte at han skulle komme vil dermed Han lovte være hovedsetning. I dag er det vanligere å bruke setningsrest eller oversetning om denne delen av setningen.

  • Lie, Svein: Innføring i norsk syntaks. 2003. ISBN: 9788215004549.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.