Nordnorsk, gruppe av norske dialekter som omfatter dialekter i Nord-Norge utenom Indre Troms. Nordnorsk har ofte blitt gruppert sammen med de vestnorske dialektene. Dialektene i resten av landet kalles østnorsk, trøndersk og vestnorsk.

Nordnorsk har en spesiell setningsmelodi. Et element er høytone, det vil si at stemmeleiet ligger høyest i trykktunge stavelser. Noe av nordnorsk (Brønnøy-området og det meste av Nord-Troms og Finnmark) skiller ikke mellom to ordtoner. Av fellestrekk for nordnorsk kan videre nevnes bøyningsendelsen -an i intetkjønn flertall (alle husan), pronomenformene e(g) eller æ(g) og dåkker, og leddstillingen i spørsmål som Ka du sei? (Hva sier du?).

Innenfor nordnorsk kan man skille ut fire dialektområder:

Helgelandsmål strekker seg fra grensen mot Trøndelag til Saltfjellet. Et felles kjennemerke er tjukk l for både gammel l og rð. 

Salten, Lofoten og Sør-Vesterålen utgjør et område for seg. I Salten er apokopen mest intens, med bortfall av endevokalen i en rekke grammatiske kategorier. Nordligst i området er det apokope i infinitiv, men ikke i svakt hunkjønn (å knus ei flaska). De apokoperte ordene har en egen tonegang (cirkumfleks).

Det er e/a-mål i Nord-Vesterålen, det meste av Ofoten, det meste av Troms (fra sør) og på Finnmarks-kysten (å knuse ei flaska).

Det er e-mål i Nord-Troms, på Loppa og i indre Finnmark (å knuse ei flaske).

Det er blitt hevdet at Finnmark ikke har egentlige dialekter, men det er ikke riktig. Grunnmønsteret i finnmarksmålet er nedarvet og stedbundet som dialekter andre steder. Talemålet til innflyttere sørfra har satt visse spor etter seg, og det kan i noen grad finnes påvirkning fra samisk og kvensk. I indre Troms har det østnorske talemålet til innflytterne fra Nord-Gudbrandsdalen og Nord-Østerdalen holdt seg godt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.