Vestnorsk, gruppe av norske dialekter som omfatter dialekter på Sør- og Vestlandet.

Nordnorsk blir ofte også regnet som en del av de vestnorske dialektene. Dialektene i resten av landet kalles østnorsk.

Vestnorsk kan deles i tre grupper: 

  1. Sørlige e-mål
  2. sørvestlandske a-mål
  3. nordlige e-mål.

Sørlige e-mål finnes i det sørvestlige Telemark, Aust-Agder og østlige kystbygder av Vest-Agder. Infinitiv ender på -e: fare, kaste, og likeledes svake hunkjønnsord: vise, vike.

Det er stor forskjell mellom målet i ytre strøk og i indre bygder, særlig Setesdal, der mange gamle trekk har holdt seg godt, og en rekke nyutviklede særtrekk også finnes, for eksempel dd for gno. ll (også i indre Telemark og Vest-Agder): fjødd for fjell.

Sørvestlandske a-mål finnes i det meste av Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, midtre og indre Sogn. Her ender infinitiv og svake hunkjønnsord på -a: fara, kasta, visa, veka, mens gammel u i endelse er blitt e (unntatt på Voss og i indre Hardanger): vise(r).

I Hardanger, Voss og Sogn er å-lyden diftongert: baot.

Nordlige e-mål omfatter dialektene i ytre Sogn, Sunnfjord, Nordfjord, Sunnmøre og Romsdal. Her er det -e både i infinitiv og i svake hunkjønnsord. Det er nå knapt noe tilbake av ð-uttalen i ord som jord, men denne holdt seg opp til 1900-tallet i bygdene ved Stad. I Romsdal finnes det østlige uttaletrekket tjukk l, men bare i ord med gammel l: sol, ikke i ord med rd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.