Vestnorsk, gruppe av norske dialekter som omfatter dialekter på Sør- og Vestlandet.

Nordnorsk blir ofte også regnet som en del av de vestnorske dialektene. Dialektene i resten av landet kalles østnorsk.

Vestnorsk kan deles i tre grupper: 

  1. Sørlige e-mål
  2. sørvestlandske a-mål
  3. nordlige e-mål.

Sørlige e-mål finnes i det sørvestlige Telemark, Aust-Agder og østlige kystbygder av Vest-Agder. Infinitiv ender på -e: fare, kaste, og likeledes svake hunkjønnsord: vise, vike.

Det er stor forskjell mellom målet i ytre strøk og i indre bygder, særlig Setesdal, der mange gamle trekk har holdt seg godt, og en rekke nyutviklede særtrekk også finnes, for eksempel dd for gno. ll (også i indre Telemark og Vest-Agder): fjødd for fjell.

Sørvestlandske a-mål finnes i det meste av Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, midtre og indre Sogn. Her ender infinitiv og svake hunkjønnsord på -a: fara, kasta, visa, veka, mens gammel u i endelse er blitt e (unntatt på Voss og i indre Hardanger): vise(r).

I Hardanger, Voss og Sogn er å-lyden diftongert: baot.

Nordlige e-mål omfatter dialektene i ytre Sogn, Sunnfjord, Nordfjord, Sunnmøre og Romsdal. Her er det -e både i infinitiv og i svake hunkjønnsord. Det er nå knapt noe tilbake av ð-uttalen i ord som jord, men denne holdt seg opp til 1900-tallet i bygdene ved Stad. I Romsdal finnes det østlige uttaletrekket tjukk l, men bare i ord med gammel l: sol, ikke i ord med rd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.