Setning er en språklig ytring som består av subjekt og verbal, og eventuelt andre setningsledd (objekt, adverbial, predikativ) i tillegg. I imperativsetninger er subjektet du/dere vanligvis underforstått (Kom!).

Etter funksjonen skjelnes det mellom tre typer setninger:

  1. Hovedsetning (helsetning) som kan stå alene og ikke er underordnet noen annen setning (for eksempel Hunden bjeffer).
  2. Leddsetning, som fungerer som setningsledd i en oversetning, for eksempel som subjekt (At hun kom, skremte meg), objekt (Jeg så at hun kom), adverbial (Da hun kom, reiste alle seg) og så videre.
  3. Adleddsetning, som står som adledd til hodet i en frase og fungerer som del av et setningsledd (for eksempel relativsetningen som jeg lånte i Boken som jeg lånte, er borte), der adleddsetningen er en del av subjektet. Leddsetninger og adleddsetninger kan med en fellesbetegnelse kalles innføyde eller underordnede setninger.

Setningsstrukturen viser hvordan leddene i en setning er ordnet med hensyn til både leddenes rekkefølge og deres innbyrdes relasjoner.

Til den lineære strukturen (rekkefølgen) hører for eksempel i norsk at leddene subjekt – verbal – objekt i regelen kommer etter hverandre i denne rekkefølgen i fortellende helsetninger (utsagnssetninger).

Lineær struktur kan variere med setningstypen, jamfør forskjellen mellom utsagnssetningen Han har lest boken og spørresetningen Har han lest boken? og mellom utsagnssetningen Han har ikke lest boken og den innføyde setningen at han ikke har lest boken i Jeg vet at han ikke har lest boken.

Til den relasjonelle eller logiske strukturen hører i norsk at setningen i regelen kan deles i to: i en subjektsdel og en predikatsdel. Hver av disse hoveddelene vil igjen ofte kunne deles i et hode (et overledd) og ett eller flere adledd (underordnede ledd) som er knyttet til hodet (hierarkisk struktur). For eksempel er en relativsetning underordnet det substantiv den står som adledd til (mannen som kom).

Setningsledd er ord eller fraser (grupper av ord) som har en bestemt grammatisk funksjon i en setning, for eksempel subjekt, verbal, objekt, predikativ, adverbial.

Et setningsledd kan også dannes av en underordnet setning (leddsetning, se ovenfor).

Setningsanalysen går ut på å dele en setning opp i setningsledd og å bestemme oppbygningen av og funksjonen til disse.

Setningen Ola så en sint okse er en helsetning som består av et subjekt, Ola, et verbal, , og et objekt, en sint okse. Det siste er en nomenfrase som består av ubestemt artikkel eller determinativ (en), et adjektiv (sint) og et substantiv (okse).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.