Bygd, vanlig brukt betegnelse på område uten bymessig bebyggelse der næringslivet særlig er knyttet til primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske. Kan i noen sammenhenger brukes synonymt med «kommunen» og således ha definerte grenser. Både historisk og nåtidig kan bygda oppfattes som et sosialt og kulturelt fellesskap der tilhørighet, lokale tradisjoner og skikker skaper lokal identitet mellom innbyggerne.

Økende mobilitet, endring i næringsstruktur, større bolig- og arbeidsmarkeder og sterkere integrasjon i det større samfunnet bidrar nok til å svekke det gamle bygdefellesskapet selv om det i mange bygder gjøres mye for å opprettholde og forsterke det.

I flertallsform brukes ofte bygdene som betegnelse for spredtbygde strøk, altså om områder utenfor det som er avgrenset som tettsteder (se også by). Uttrykket Bygde-Norge gir assosiasjoner i retning av landlige strøk av, landets spredtbodde befolkning og lignende. Benytter vi definisjonen på tettsted som avgrensning, utgjør 22,4 prosent av Norges befolkning bygdene (2004). Setter vi nedre grense for tettsted ved henholdsvis 500 innbyggere og 1000 innbyggere, utgjør Bygde-Norge henholdsvis 25,3 og 28,5 prosent av rikets befolkning (2004).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.