De norske dialektene har tradisjonelt blitt delt i to grupper: østnorsk og vestnorsk. Til østnorsk har man regnet dialektene på Østlandet og i Trøndelag, til vestnorsk dialektene på Vestlandet og i Nord-Norge. 

I nyere dialektforskning har det blitt vanligere å skille nordnorsk fra vestnorsk og trøndersk fra østnorsk, slik at dialektene deles i til sammen fire hovedgrupper. Denne inndelingen brukes videre i artikkelen:

  1. østnorsk
  2. vestnorsk
  3. trøndersk
  4. nordnorsk

Den tradisjonelle inndelingen av de norske dialektene har vært en todeling: østnorsk (dialekter på Østlandet og Trøndelag) og vestnorsk (Vestlandet og Nord-Norge). En slik todeling av de norske dialektene, der nordnorsk går inn under vestnorsk, ble først satt opp av Amund B. Larsen og senere fulgt av Hans Ross og Sigurd Kolsrud. Også Martin Skjekkeland (1997 og 2005) bruker denne todelingen.

Ivar Aasen delte norske dialekter i tre grupper, idet han regnet trøndersk og nordnorsk som en nordafjelsk gruppe.

Hallfrid Christiansen delte dialektene i fire, for hun skilte ut trøndersk og nordnorsk som egne dialekttyper. Et viktig kjennemerke var for henne apokope, bortfall av endevokal, som i trøndersk finnes i ord med gammel lang rotstavelse, for eksempel i infinitiv kast, men som i nordnorsk finnes uten noen forskjell som knytter seg til jamvektsloven. Mæhlum og Røyneland (2012) bruker den samme firedelingen av de norske dialektene (østnorsk, trøndersk, vestnorsk og nordnorsk, s. 25f.), dvs. samme inndeling som i denne artikkelen, se ovenfor.

Et grunnleggende skille innenfor det norske dialektområdet er forskjellen mellom østnorsk/trøndersk og vestnorsk/nordnorsk. Dette skillet faller i Sør-Norge sammen med det geografiske skillet Langfjella setter. Hovedkriteriet for forskjellen gir jamvektsloven. Den sier at i østnorsk er de trykklette vokalene a, u og i blitt svekket til e i ord med lang rotstavelse i norrønt, men har bevart sin kvalitet i ord med norrøn kort rotstavelse. I trøndersk har vi en parallell utvikling, men her er vokalen blitt helt borte i ord med lang rotstavelse i norrønt (apokope). (I dag er alle trykksterke rotstavelser lange.) Når østnorske og trønderske dialekter i dag har kløyvd infinitiv, det vil si to forskjellige infinitivsendelser i samme dialekt, har dette som nevnt sin bakgrunn i jamvektsloven. Typeeksempel på kløyvd infinitiv i østnorsk: værra, leva, men skrive, kaste, bite. I trøndersk (indre strøk) heter det vårrå og låvvå, men kast og bit. Se kart.

I vestnorsk og nordnorsk har ikke lengdeforskjellen i den norrøne ordroten hatt noen slik virkning. Østnorske motsetninger som mellom infinitiv bite og leva, eller substantivformer som en granne mot en hana og ei vise mot ei viku, finnes ikke i vestnorsk og nordnorsk. Etter jamvektsloven går grensen mellom østnorsk og vestnorsk fra Langesundsfjorden, gjennom det sørvestlige Telemark, følger Langfjella og går mellom Romsdal og Nordmøre. 

I tillegg til jamvektsloven utgjør forskjeller i tonelaget (ordtonen) et viktig skillemerke mellom østnorske/trønderske og vestnorske/nordnorske dialekter (nordnorsk følger vestnorsk). Det gjelder i ord av typen sola, boka, døra osv. Vestnorsk har i slike ord høy tone først i ordet, og tonen faller deretter mot slutten av ordet (kalt høytone-dialekter), østnorsk har lav tone først i ordet, og tonen stiger mot slutten av ordet (kalt lavtone-dialekter). Se kart.

Et annet språklig skille mellom østnorsk/trøndersk og vestnorsk/nordnorsk gir uttalen av l. I østnorsk og trøndersk finnes den spesielle l-lyden som blir kalt tjukk l. Denne lyden dannes ved at baktungen er hevet, og tungespissen blir bøyd oppover mot munntaket for så å gjøre et raskt slag mot tannfestet framme i munnen. Tjukk brukes både for gammelnorsk l i ord som dal, sol, blod og Ola, og for gammelnorsk  i ord som gard, hard, jord og ferdig. Grensene for de to tjukk l-typene faller ikke sammen overalt, men stort sett dekker de samme området. Vestnorsk og det meste av nordnorsk har ikke tjukk l.

Etter de tre nevnte hovedkriteriene er det stort samsvar mellom de nordnorske og de vestnorske dialektene. Nordnorsk har ikke jamvektssystemet og bare sørlige deler av Nordland har tjukk l. Nordnorsk har høytone  som de vestnorske dialektene. 

Noen viktige dialektforskjeller i norsk går på tvers av landet. Et nordlig område har således j-farget, såkalt palatalisert uttale av nn, ll, dd, tt og av nd, nt, ld, lt. Det er dette særtrekket en sikter til når en hermer etter trønderen som sier: "mannj med hannjhonnj i bannj". Grensen går så langt sør som Hedmark fylke, mellom Valdres og Gudbrandsdalen, og på Vestlandet slik at Nordfjord, Sunnfjord og ytre (men ikke midtre og indre) Sogn har palatalisert uttale. Se kart.

Dativbøyning av substantiv finnes i et nordlig område av Sør-Norge. Noen språklige grenselinjer (isoglosser) gjelder utkantområder. Således finnes b, d, g for p, t, k på Sørlandet (fra Tvedestrand til Karmøy): tab, mad, bag, bortfall av gammel h- i hv- omkring Oslofjorden: vit, mot kvit ellers i landet. Forenkling av de gamle diftongene ei, øy og au finner vi i noen områder langs svenskegrensen: ytre Østfold, Østerdalen, noe av Trøndelag og Nordmøre.

Det norske dialektområdet kan deles i fire hovedgrupper: østnorsk, trøndersk, vestnorsk og nordnorsk. Østnorsk og trøndersk har mange felles språktrekk, og særlig viktig her er kløyvd infinitiv etter jamvektsloven. Vestnorsk og nordnorsk har ikke spor etter jamvektsloven. I disse områdene har alle infinitivene samme endelse, enten -a eller -e, eller endelsen er falt bort (apokopert).

  • Aasen, Ivar: Norsk Grammatik, 1864, Finn boken
  • Christiansen, Hallfrid: Norske dialekter, 1946-48, Finn boken
  • Jahr, Ernst Håkon & Olav Skare, red.: Nordnorske dialektar, 1996, Finn boken
  • Jahr, Ernst Håkon, red.: Den store dialektboka, 1990, Finn boken
  • Larsen, Amund B.: Oversigt over de norske bygdemål, 1897, Finn boken
  • Sandøy, Helge: Norsk dialektkunnskap, 2. utg., 1987, Finn boken
  • Skjekkeland, Martin: Dei norske dialektane, Høyskoleforlaget, 1997.
  • Skjekkeland, Martin: Dialektar i Noreg. Tradisjon og fornying, 2005, Finn boken
  • Skjekkeland, Martin: Dialektlandet, 2010, Finn boken
  • Mæhlum, Brit og Røyneland, Unn: Det norske dialektlandskapet, Cappelen Damm Akademisk, 2012.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.