Stavelse, grunnbegrep i språkvitenskapen som defineres ved hjelp av begrepet sonoritet, som betyr klangfullhet eller hørbarhet. I en kjede av språklyder, for eksempel et ord, vil det være veksling i grad av sonoritet, og «sonoritetstoppene», de mest sonore språklydene, danner stavelser ved å utgjøre stavelseskjerner. Ordet sal har bare én sonoritetstopp, og består slik av én stavelse med a som kjerne, mens ordet salami har tre sonoritetstopper (a, a, i) og dermed tre stavelser.

Det er lettere å identifisere kjernen i en stavelse enn å finne hvor grensen mellom stavelsene skal gå (for eksempel blom-stre, bloms-tre eller blomst-re). Vokalene er de mest sonore språklydene, og derfor er det vanligvis vokaler som er stavelsesbærende, som i eksemplene ovenfor. Men fordi konsonanter også varierer i sonoritet, kan de mest sonore konsonantene (særlig r, l, m, n) være stavelsesbærende i visse tilfeller, for eksempel n i katn (katten) og l i midl (middel). Stavelsen spiller en sentral rolle i nyere fonologisk teori.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

17. september skrev Johan W

Hvor kan vi finne informasjon på nettet angående "å finne hvor grensen mellom stavelsene skal gå (f.eks. blom-stre, bloms-tre eller blomst-re)."?

27. september skrev Hanne Gram Simonsen

Takk for henvendelsen! Jeg er usikker på hvor mye som finnes av dette på nettet, men i følgende "nettmanus" av Gjert Kristoffersen (2015): Innføring i norsk fonologi (http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/15694/Fonologimanus_sep15_GK.pdf?sequence=1), s 25 f er det litt diskusjon om det. Ellers vil du finne problemet diskutert bl. a. i følgende bøker:
Gjert Kristoffersen (2000): The Phonology of Norwegian, Oxford UP (finnes også som e-bok), s 122 f.
Endresen, Simonsen, Sveen (red) (1996) Innføring i lingvistikk. Universitetsforlaget. s 190 f og s 229 f
Endresen, R.T. (1991): Fonetikk og fonologi. Ei elementær innføring. Universitetsforlaget. s 129 f.
Vennlig hilsen Hanne

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.