FNs miljøprogram (UNEP)

• Vurderer og følger med på globale, regionale og nasjonale miljøforhold og trender.
• Utvikler internasjonale og nasjonale miljøavtaler og konvensjoner.
• Styrker og rådgir institusjoner for bedre miljøstyring.

Organisasjonen har vært ledende når det gjelder å framskaffe vitenskapelig kunnskap og informasjon om klodens miljøforhold. De har etablert et eget nettverk og samarbeid med regionale og globale forskningsinstitusjoner, inkludert et nettverk for «Global and Regional Intergrated Data» (GRID), og har også utviklet et globalt miljøovervåkningssystem (GEMS).

I 1988 etablerte UNEP og Den meteorologiske verdensorganisasjonen WMO FNs klimapanel IPCC , som har blitt det rådende organet for innsamling og vurdering av jordens klimaendringer.

Fram mot 2012 la UNEP også til rette for etableringen av FNs naturpanel (IPBES), som i likhet med klimapanelet er et uavhengig vitenskapspanel med administrativ støtte fra UNEP. Både naturpanelet og klimapanelet utarbeider både omfattende synteserapporter og gir forlag til for å bevare klima og naturmangfold.

UNEP har ansvaret for oppfølging av flere internasjonale miljøkonvensjoner, blant annet om handel med truede dyrearter (CITES), biomangfoldkonvensjonen (CBD), klimakonvensjonen og konvensjonen til vern av ozonlaget. De er også sentrale for å følge opp og sammenstille landenes rapportering av de miljømessige bærekraftsmål til FN fram mot 2030, og rådgi FNs generalforsamling i miljøspørsmål.

UNEP har hovedkontor i Nairobi i Kenya, med flere regionale og nasjonale kontor rundt om i verden. Generaldirektør siden 2019 er den danske utviklingsøkonomen Inger Andersen. Nordmannen Erik Solheim var generaldirektør fra 2016 til 2018. Norge gir betydelig støttet til UNEP over bistandsbudsjettet, og bidrar også med fageksperter til flere utredninger og prosjekter i regi av UNEP.

• FN – Forente nasjoner
• FNs bærekraftsmål
• FNs klimapanel
• FNs naturpanel
• GRID

• UNEP