Økonomi og næringsliv på Tuvalu

Tuvalu er i betydelig grad avhengig av utenlandsk hjelp både i form av finansiell bistand og teknisk assistanse. De største inntektene kommer som bidrag fra Tuvalu Trust Fund (et fond etablert med hjelp fra Australia, New Zealand og Storbritannia), fiskelisenser og hjemsendelse av utenlandsk valuta fra arbeidere sysselsatt i utlandet. Salg av bruksrettighetene til landets elektroniske nasjonalitetsbetegnelse (domenenavn) .tv ga betydelige årlige inntekter fra 2000, men man sliter i dag med avtalen.

Størstedelen av yrkesbefolkningen har tradisjonelt vært sysselsatt med selvforsyningsvirksomhet/naturalhusholdning. I 1991 hadde kun 28 % av yrkesbefolkningen inntektsgivende arbeid, de fleste på Funafuti. Over halvparten av disse var sysselsatt i offentlig sektor. Det er senere innført ansettelsesstopp i offentlig sektor, og mulighetene for inntektsgivende arbeid er svært reduserte. I tillegg til den innenlandske arbeidskraften er mange sysselsatt i utlandet, enten som sjømenn eller som kontraktsarbeidere i New Zealand. Mange har også flyttet til utlandet og sender penger hjem til familien. I 2003 svrte pengeoverføringer fra 450 sjømenn for nesten 20 % av BNP. Inntil ca. år 2000 arbeidet mange med fosfatutvinning i Nauru.

Innen jordbruket dyrkes taro, brødfrukt, papaya, bananer og pandanusfrukter til eget forbruk; kopra til eksport. Jordbruksproduksjonen er imidlertid hemmet av et dårlig og saltholdig jordsmonn. Av husdyr holdes svin, høns og geiter.

Fisket forsyner hovedsakelig det lokale marked; man hadde tidligere noe eksport av tunfisk. Tuvalu utvidet i 1983 til 200-mils fiskerisone (1,3 mill. km2), og håper i fremtiden å utvikle fiskeriene til en hovednæring. Industrien er svært lite utviklet, med produksjon av flettet håndverk, kopra og litt fiskeforedling. Tuvalu ble besøkt av anslagsvis 1290 turister i 2004.

Tuvalu mangler drikkevann og baserer seg på lagring av regnvann. I gamle dager baserte man seg på bruk av brønner gravd ned til et tynt ferskvannslag, men man har gått vekk fra dette. Det altoverskyggende problemet er at man frykter at Tuvalus atoller vil forsvinne i havet. I tillegg til en registrert stiging av havnivået har man også hatt orkaner med bølger som har skylt over øyene og ekstremt høyvann («king tide») som har truet mennesker og hus. En del kystområde og små holmer har blitt skylt vekk. FNs klimapanel (IPCC) har beregnet at mesteparten av Tuvalus landareal kan bli liggende under havet i løpet av dette århundre. Nordmannen Terje Dahl flyttet i 1995 fra Tuvalu på grunn av livstruende orkaner og stigende havnivå, og ble av media verden over betegnet verdens første klimaflyktning.

Tuvalus vareeksport utgjør kun 4 % av importverdien (1994). Eksporten består av kopra og fisk. Importen består bl.a. av matvarer, energiråvarer, ulike ferdigvarer og maskiner. Pengeforsendelser fra tuvalere i utlandet utgjør en viktig valutakilde for landet. Tuvalu mottar betydelig finansiell støtte fra Storbritannia og New Zealand.

Eneste dypvannshavn er Fongafale, med mottak av havgående skip; forbindelse mellom øyene skjer med mindre skip. På Funafuti finnes en landingsstripe for fly; Air Fiji har ruteflygninger. Her finnes også motorsykler og minibusser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.