Økonomi og næringsliv på Tuvalu

Tuvalu er i betydelig grad avhengig av utenlandsk hjelp både i form av finansiell bistand og teknisk assistanse. De største inntektene kommer som bidrag fra Tuvalu Trust Fund (et fond etablert med hjelp fra Australia, New Zealand og Storbritannia), fiskelisenser og hjemsendelse av utenlandsk valuta fra arbeidere sysselsatt i utlandet. Salg av bruksrettighetene til landets toppnivådomene .tv har gitt betydelige, men varierende inntekter.

Størstedelen av yrkesbefolkningen har tradisjonelt vært sysselsatt med selvforsyningsvirksomhet/naturalhusholdning. I 1991 hadde kun 28 prosent av yrkesbefolkningen inntektsgivende arbeid, de fleste på Funafuti. Over halvparten av disse var sysselsatt i offentlig sektor. Mulighetene for inntektsgivende arbeid er svært små. I tillegg til den innenlandske arbeidskraften er mange sysselsatt i utlandet, enten som sjømenn eller som kontraktsarbeidere i New Zealand. Mange har også flyttet til utlandet og sender penger hjem til familien. I 2003 svarte pengeoverføringer fra 450 sjømenn for nesten 20 % av BNP. Inntil ca. år 2000 arbeidet mange med fosfatutvinning på Nauru.

Innen jordbruket dyrkes taro, brødfrukt, papaya, bananer og pandanusfrukter til eget forbruk; kopra til eksport. Jordbruksproduksjonen er imidlertid hemmet av et dårlig og saltholdig jordsmonn. Av husdyr holdes svin, høns og geiter. Tuvalu mangler drikkevann og baserer seg på lagring av regnvann.

Fisket forsyner hovedsakelig det lokale marked; man hadde tidligere noe eksport av tunfisk. Tuvalu utvidet i 1983 til 200-mils fiskerisone (1,3 millioner km²), og håper i fremtiden å utvikle fiskeriene til en hovednæring. Industrien er svært lite utviklet, med produksjon av flettet håndverk, kopra og litt fiskeforedling.

Turismen er lite utviklet, og Tuvalu ble besøkt av anslagsvis 1290 turister i 2004, 1684 i 2010 og 2000 i 2016.

Det altoverskyggende problemet er at man frykter at Tuvalus atoller vil forsvinne i havet. I tillegg til en registrert stiging av havnivået har man også hatt orkaner med bølger som har skylt over øyene og ekstremt høyvann («king tide») som har truet mennesker og hus. En del kystområder og små holmer har blitt skylt vekk. FNs klimapanel (IPCC) har beregnet at mesteparten av Tuvalus landareal kan bli liggende under havet i løpet av dette århundre. Nordmannen Terje Dahl flyttet i 1995 fra Tuvalu på grunn av livstruende orkaner og stigende havnivå, og ble av media verden over betegnet verdens første klimaflyktning.