Etter forfatningen av 1978 er Tuvalu et parlamentarisk-demokratisk konstitusjonelt monarki med den britiske dronning som formelt statsoverhode, representert ved en generalguvernør. Denne må være tuvalsk statsborger, utnevnes etter forslag fra statsministeren og kan ikke se bort fra regjeringens råd. Den utøvende makt ligger hos statsministeren og regjeringen. Statsministeren velges av og blant medlemmene av parlamentet. De øvrige ministre, opptil fire, utnevnes av generalguvernøren etter forslag fra statsministeren. Regjeringen er ansvarlig overfor parlamentet. Parlamentet velges i allmenne valg for fire år, men kan oppløses før. Det har 15 medlemmer. Det er ingen politiske partier, men en viss politisk uenighet om landet fortsatt skal være knyttet til Storbritannia eller bli republikk.

Det er valgte råd på seks medlemmer, samt en del ex officio medlemmer, på alle de bebodde øyene. Øyene har et visst selvstyre.

Rettsvesenet omfatter en overrett, ledet av en høyesterettsjustitiarius, som hører appeller fra magistratrettene og de åtte øyrettene. De siste har begrenset sivil- og strafferettslig kompetanse. Avgjørelser i overretten kan ankes inn for appellretten på Fiji, og i siste tilfelle, for det britiske Privy Council's judisielle komité.

Mål og vekt er britisk og metrisk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.