De første europeere kom til øyene i perioden 1568–1826. Britiske misjonærer kom fra Samoa i 1860-årene. Omtrent samtidig ble øyene rammet av slavehandel og europeiske sykdommer. Fra 1850 til 1875 skal befolkningen ha minket fra 20 000 til 3 000 personer. I 1892 ble området sammen med Gilbertøyene et britisk protektorat, Gilbert and Ellice Islands Colony. Øyene lå utenfor kampsonen under andre verdenskrig. Ved en folkeavstemning i 1974 skilte Tuvalu lag med Gilbertøyene, som ble en del av Kiribati. 1. oktober 1978 ble Tuvalu et selvstendig monarki innen Samveldet av nasjoner. Øynasjonen fremsto lenge som et av regionens mest stabile demokratier med sunne finanser og et selvstendig rettsvesen. Siden tusenårsskiftet har de politiske forhold vært mer ustabile med mange maktskifter.

Tuvalu kom i 1992 i konflikt med den britiske regjering etter å ha krevd erstatning for den dårlige forfatning øyrikets økonomi og infrastruktur angivelig var i ved kolonistyrets slutt. Et av ankepunktene var at britene under andre verdenskrig lot USA bygge en base som fremdeles gjør bortimot halve hovedatollen Funafuti ubeboelig. Kravene ble avvist. Regjeringen reagerte på dette ved å stryke Union Jack av Tuvalu-flagget, men tok senere tilbake det gamle flagget. Utgaven uten Union Jack var dermed bare i bruk 1995–97. Et forslag om å forlate Samveldet av nasjoner og ikke lenger anerkjenne den britiske monark som statsoverhode, ble avvist av nasjonalforsamlingen.

En rapport fra FNs miljøprogram advarte i 1989 om at Tuvalu er en av fem øygrupper som er særlig truet av den såkalte drivhuseffekten. I 1990-årene brakte Tuvalu problemet gjentatte ganger på bane i internasjonale fora, med henstilling til industrilandene om strakstiltak mot klimaendringer. Tuvalu mener drivhuseffekten og globale klimaendringer kan være årsak til en dramatisk økning i frekvensen av sykloner og tropestormer. Protester er i første rekke blitt rettet til USA for å ha slått vrak på Kyotoavtalen. Regjeringen har bedt Australia og New Zealand om å ta imot tuvalere når de antas å bli nødt til å forlate øyriket en gang i fremtiden. Bare New Zealand har sagt seg villig til å ta imot et begrenset antall tuvalere. Australia har etablert en forskningsstasjon for å følge med på endringer i vannstanden, som regnes å stige 5 mm årlig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.