Frimerker. Verdens første frimerke utkom i England 6. mai 1840. Det har dronning Victorias portrett, og pålydende verdi er 1 penny.

Fri. fri

Frimerker. Det første utgitte frimerke i noen land. 1) Danmark, 1851. 2) Sverige, 1855. 3) Finland, 1856. 4) Island, 1873. 5) USA, 1847. 6) Frankrike, 1849. 7) Østerrike, 1850. 8) Nederland, 1852.

Fri. fri

Norske bruksfrimerker. 1) Norges første frimerke utkom 1. jan. 1855. 2) Unionskongen Oscar 1 er avbildet på de første portrettfrimerker i Norden, utgitt i Norge 1856. 3) og 4) Intet frimerkemotiv i verden har vært i bruk så lenge som posthornet på de norske frimerkene. Treskillingsmerket utkom i 1872, 70-øresmerket i 1978. 5) Fra 1877 fikk frimerkene myntenheten øre istedenfor skilling. 6) Frimerker i kroneverdier, med kong Oscar 2s portrett, ble utgitt i 1878. 7) Provisorisk overtrykk ble første gang anvendt i 1888. 8) De første frimerker med kong Haakon 7s portrett utkom 1907. 9) Luftpostfrimerke fra 1927. 10) Fem kroner var høyeste pålydende verdi for norske frimerker i tidsrommet 1918–59. Dette merket er fra 1946. 11) Fra 1969 til 1983 var 20 kroner høyeste verdi. Fra 1983 var høyeste verdi 50 kroner.

Fri. fri

Frimerker. Enkelte frimerker blir lagt merke til på grunn av sin gode design. Bruno Oldani designet en rekke frimerker til OL på Lillehammer 1994, blant annet denne firblokken, Lekenes åpning og nasjonenes fest.

Fri. fri

Frimerker, papirmerker med (etter hvert også uten) påtrykt verdiangivelse og gummiert bakside, utgitt av postverkene i de forskjellige land og solgt som frankeringsmiddel for postsendinger.

De første frimerker i moderne forstand utkom i Storbritannia 1840. Tidligere hadde frimerkelignende papirstrimler og brevomslag med påtrykt frankeringsverdi vært brukt sporadisk, bl.a. i Paris, på Sardinia og i deler av Sør-Amerika. I Sverige ble forutbetaling av porto ved trykte brevomslag foreslått 1823, men forslaget falt.

Midt i 1830-årene kostet det i Storbritannia gjennomsnittlig 10 pence (75 øre) å sende et brev innen landets grenser, idet portosatsene varierte med avstanden. Bare 15 % av brevene var forutbetalt; for de øvrige måtte postfunksjonærene kreve betaling av adressaten. I 1837 foreslo pedagogen Rowland Hill i et skrift, The Post Office Reform, at portoen innenlands skulle være 1 penny for brev inntil 15 gram, uansett avstand. Han hadde foretatt undersøkelser som viste at omkostningene ved brevtransporten ikke økte med avstanden, men med vekten. Etter lang debatt vedtok Parlamentet postreformen, som ble gjort gjeldende fra 10. jan. 1840, og fulgte Hills forslag. Samme år utkom så de to første frimerker, 1 penny svart og 2 pence blå, med dronning Viktorias hode i profil som motiv for begge verdier. Utkastet var laget av Rowland Hill selv, etter et myntrelieff med dronningens portrett. Samtidig forelå to konvolutter som var påtrykt de samme portoverdier, de såkalte Mulready-konvolutter, men disse fikk liten utbredelse.

Bortsett fra selve motivet var det ideene til den skotske boktrykkeren og bokhandleren James Chalmers som ble lagt til grunn for fremstillingen av frimerkene. Allerede i 1834 hadde han utarbeidet et forslag om forutbetaling av porto ved hjelp av ganske små papirmerker med påtrykt verditegn og gummiert bakside, trykt sammenhengende i ark. Merkene skulle kunne klippes ut etter behov og klebes på brev, og deretter makuleres av Postverket med et stempel.

Den øvrige verden fulgte snart Storbritannias eksempel. I 1843 fikk Brasil og et par kantoner i Sveits sine første frimerker, deretter fulgte i 1847 USA (som siden 1845 hadde hatt halvoffisielle frimerker) og Mauritius, 1848 Bermuda, 1849 Frankrike, Belgia og Bayern, 1850 bl.a. Spania og Østerrike. Først i Norden var Danmark, 1. april 1851, deretter kom Norge 1. jan. 1855 og Sverige 1. juli 1855. Finland, som siden 1845 hadde hatt enhetsporto og brevomslag med påtrykte portoverdier, fikk frimerker 1. mars 1856.

Frimerkene ble meget populære, og førte til sterk økning i posttrafikken innenlands og etter hvert også til høyere inntekter for staten. Internasjonalt var imidlertid portoen uensartet og høy, inntil Verdenspostforeningen (UPU) ble dannet i 1874 og fastslo ensartet, lav porto forutbetalt ved frimerker mellom landene innen unionen. Det ble også bestemt å bruke fargene grønn, rød og blå på frimerker med portoverdi for henholdsvis trykksaker, brevkort og vanlig brev til utlandet. Bestemmelsen ble opphevet 1953, men enkelte land har av praktiske grunner holdt på denne fargefordelingen. I flere land, blant dem Norge, har det dessuten vært vanlig at frimerker med verdi som tilsvarer innenlandsk brevporto, har rød farge.

Lenge tjente frimerkene bare postale behov, og motivene var for det meste portretter av landenes statsoverhoder, våpenskjold eller bare tallbetegnelse. Delvis ble også mytologiske og symbolske motiver benyttet. Men etter hvert som samlervirksomheten grep om seg, begynte flere land å utgi frimerker som også hadde en annen misjon ved siden av den postale. Fra 1890-årene utkom særskilte minne- og jubileumsfrimerker, og disse fikk snart stor utbredelse. Velgjørenhetsfrimerker, med et tillegg til spesielle formål, ble første gang utgitt i Australia 1897.

Frimerkenes motiver er nå preget av en enorm variasjon, og formidler i stor utstrekning inntrykk fra utgiverlandets natur og kultur. Utviklingen på det trykktekniske område og medvirkning av dyktige kunstnere har bidratt til å gjøre mange frimerker til små kunstverk. Det utdeles også internasjonale priser for frimerkekunst.

Da postreformen trådte i kraft i Norge 1. jan. 1855, ble det innført ensartet porto på 4 skilling for innenlandsbrev som var forutbetalt og veide inntil 15 gram; dersom portoen skulle kreves opp hos mottageren, var den 5 skilling. Det første norske frimerke, som hadde pålydende verdi 4 skilling, var et utagget merke i blå farge med riksvåpenet som sentralt motiv, men uten landets navn. I de følgende 20 år ble det utgitt ytterligere 20 frimerker i forskjellige skillingsvalører. Den første utgave med verdiangivelse i øre kom i 1877, men skillingsmerkene var frankeringsgyldige til 1. april 1908, etter omregningskurs 3 skilling = 10 øre.

Høsten 2005 innførte Posten valørløse frimerker for vanlige brev innenlands (inntil 20 gram), både A- og B-post, fra februar 2007 også for A-post utenlands. Valørfrie frimerker er frimerker med gyldig porto for A-priorietet, men uten påtrykt valør (kroneverdi). Frimerkene kan derfor i prinsippet selges og brukes på ubestemt tid, uavhengig av endringer i portotakstene, og uten at det er nødvendig å kjøpe tilleggsfrimerker for å dekke en portoøkning. Frimerkenes salgspris vil imidlertid endre seg ved portoøkninger. De valørløse frimerkene er gyldige i kombinasjon med andre frimerker, og har da en frankeringsverdi tilsvarende den gjeldende portotaksten.

Trykningsmetodene for norske frimerker har variert gjennom årene. Inntil ca. 1930 var boktrykk mest brukt, deretter var rasterdyptrykk dominerende til 1960-årene, da ståltrykk ble benyttet for en rekke utgaver. Fra midten av 1970-årene ble flerfarget offsettrykk tatt i bruk i stadig større utstrekning ved siden av ståltrykk, mens rasterdyptrykk gikk ut. Fra 1968 ble frimerkene trykt på fosforescerende papir for at postsendingene skulle kunne ordnes og stemples maskinelt.

Forfalskning av frimerker har forekommet verden over helt siden midten av 1800-tallet, mest til skade for samlere, men i noen tilfeller er også kurserende frimerker blitt forfalsket, til skade for postverket. De fleste falsifikater er ikke bedre utført enn at de forholdsvis lett kan oppdages, men noen er så lik originalen at bare en ekspert kan avsløre dem. Norske frimerker har ikke vært utsatt for forfalskninger av særlig omfang.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.