(til kongregasjon og -isme), et kirkeforfatningsideal som fikk sine talsmenn i England fra 1580-årene i R. Browne og H. Barrow. De avviste statskirken, oppgav folkekirketanken og ville organisere menigheter av bare bevisst troende. Hver menighet skulle ha selvstyre i alle spørsmål, læremessige og disiplinære. Selv om flere menigheter var sammensluttet i et forbund, skulle de beholde sin fulle uavhengighet. Deres tilhengere ble derfor på 1600-tallet kalt independenter.

Gudstjenesten ble gjort så enkel som mulig. I lærespørsmål for øvrig var kongregasjonalistene ortodokse kalvinister, og i sin livsførsel puritanere. Under Elizabeth 1 og de første Stuarter ble de forfulgt, og mange utvandret. The Pilgrim Fathers, som 1620 utvandret til Amerika på skipet Mayflower og grunnla New England-statene, var kongregasjonalister. Der ble kongregasjonalistene det ledende kirkesamfunn som bl.a. grunnla universitetene Harvard og Yale. Under Cromwell, som selv var independent, kom kongregasjonalismen til makten i England. Siden har samfunnet utgjort et tallmessig ikke sterkt, men betydningsfullt innslag i britisk (fra 1972 The United Reformed Church) og amerikansk kirkeliv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.