Kongregasjonalisme, (til kongregasjon og -isme), et kirkeforfatningsideal som fikk sine talsmenn i England fra 1580-årene i R. Browne og H. Barrow. De avviste statskirken, oppgav folkekirketanken og ville organisere menigheter av bare bevisst troende. Hver menighet skulle ha selvstyre i alle spørsmål, læremessige og disiplinære. Selv om flere menigheter var sammensluttet i et forbund, skulle de beholde sin fulle uavhengighet. Deres tilhengere ble derfor på 1600-tallet kalt independenter.

Gudstjenesten ble gjort så enkel som mulig. I lærespørsmål for øvrig var kongregasjonalistene ortodokse kalvinister, og i sin livsførsel puritanere. Under Elizabeth 1 og de første Stuarter ble de forfulgt, og mange utvandret. The Pilgrim Fathers, som 1620 utvandret til Amerika på skipet Mayflower og grunnla New England-statene, var kongregasjonalister. Der ble kongregasjonalistene det ledende kirkesamfunn som bl.a. grunnla universitetene Harvard og Yale. Under Cromwell, som selv var independent, kom kongregasjonalismen til makten i England. Siden har samfunnet utgjort et tallmessig ikke sterkt, men betydningsfullt innslag i britisk (fra 1972 The United Reformed Church) og amerikansk kirkeliv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.