kongregasjonalisme

Kongregasjonalisme var en kristen retning i England som ville organisere menigheter av bare bevisst troende. Hver menighet skulle ha selvstyre i alle spørsmål, både det som gjaldt lære og det som gjaldt disiplin i menigheten. Selv om flere menigheter var sammensluttet i et forbund, skulle de beholde sin fulle uavhengighet. Deres tilhengere ble derfor på 1600-tallet kalt independenter.

Faktaboks

uttale:
kongregasjonalˈisme
etymologi:

til kongregasjon og -isme

Gudstjenesten ble gjort så enkel som mulig. I lærespørsmål for øvrig var kongregasjonalistene ortodokse kalvinister, og i sin livsførsel puritanere.

Dette idealet for organisering av kirkesamfunn oppsto i England fra 1580-årene og hadde blant annet Robert Browne og Henry Barrow som talsmenn. Siden menighetene bare skulle bestå av aktivt troende, avviste de både statskirken og tanken om en folkekirke der alle hørte til.

Under dronning Elizabeth 1 og de første monarkene av kongeslekten Stuart ble kongresjonalistene forfulgt, og mange utvandret. The Pilgrim Fathers, som i 1620 utvandret til Amerika på skipet Mayflower og grunnla New England-statene på Amerikas østkyst, var kongregasjonalister. Der ble kongregasjonalistene det ledende kirkesamfunn som blant annet grunnla de kjente universitetene Harvard og Yale.

Under Oliver Cromwell (riksforstander 1653–1658), som selv var independent, kom kongregasjonalismen til makten i England. Siden har samfunnet utgjort et ikke tallmessig sterkt, men betydningsfullt innslag i britisk (fra 1972 The United Reformed Church) og i amerikansk kirkeliv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg