Richard Strauss

Faktaboks

Richard Strauss
Født: Richard Georg Strauss
uttale:
/rikjart geårk sjtraos/
født:
11. juni 1864, München, Tyskland
død:
8. september 1949, Garmisch-Partenkirchen, Tyskland

Richard Strauss

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Richard Strauss var en tysk komponist og dirigent. Portrett fra 1918.
Av .

Richard Strauss var en tysk komponist og dirigent. Strauss ble født i München, men ble østerriksk statsborger i 1947. Han var en av sin tids betydeligste og mest innflytelsesrike senromantiske komponister. Hans tonespråk er ekspresjonistisk med en svært utviklet harmonikk med en utsøkt og elegant bruk av dissonanser. Strauss gikk ikke så langt at han forlot tonalitetsfølelsen, men enkelte avsnitt er uten klart tonalt feste. I noen av sine tidligtste verk er Strauss tydelig påvirket av Johannes Brahms, og frem til opus 16 (1886) holder han seg til en klassisk form og et romantisk tonespråk. Frem til rundt 1885 er det praktisk talt intet som viser den Strauss som skulle komme. Fra og med det symfoniske diktet Aus Italien opus 16 inntrer imidlertid en ny fase. Fra nå av blir han stilistisk påvirket av den nytyske retningen i romantikken med Richard Wagner og programmusikken med Hector Berlioz og Franz Liszt og det symfoniske diktet, en periode som pågår frem til rundt 1903. Deretter overtar den operadramatiske kunsten.

Estetikk

De klassiske og tidlig-romantiske verkene

De strenge klassiske idealene som Strauss ble oppdratt av, resulterte i at han i ungdomsårene holdt seg til klassiskerne og romantikerne frem til og med Brahms. Til å begynne med var han helt avvisende til de nytyske komponistene Berlioz, Liszt og Wagner. Denne strengt klassiske oppdragelsen kom til å få stor betydning for hans utvikling, og han fremholdt alltid senere for unge komponister verdien av et grundig studium av klassikerne. Frem til fantasien Aus Italien er det denne klassiske holdningen som kommer tydelig frem i hans første komposisjoner.

I 1880 fikk Strauss fremført sin første symfoni ved hofforkestret dirigert av Herman Levi (1839–1900), og i 1881 ble hans strykekvartett fremført ved en konsert i München bare 16 år gammel. Hans fiolinkonsert i D-dur ble fremført i Wien 1882, og i 1884 bestilte dirigenten Hans von Bülow et verk for 13 blåserinstrumenter, Suite i B-dur, et verk som Bülow innbød Strauss til selv å uroppføre som dirigent. 20 år gammel hadde Strauss dermed fått oppleve at to av Tysklands ledende dirigenter, Levi og von Bülow, hadde hjulpet frem hans musikk. Av kammermusikk komponerte Strauss årene 1880–1887 også en cello-sonate, en klaverkvartett og en fiolinsonate.

De filosofisk-symfoniske dikt

Med den symfoniske fantasien Aus Italien opus 16 fra 1886 og det symfoniske diktet Macbeth fra samme år merker man de første tegnene til at Strauss' musikk omformes. Han søker seg mot det symfoniske diktet og den radikale romantikkens programmusikk. Programmusikken har to typer, den første kalt den stemningsmessige eller den filosofiske programmusikken, der man finner generelle ideer og følelser. Et eksempel er Liszts Les Préludes, uten forsøk på å imitere konkrete fenomener. Blant de stemningsmessige symfoniske diktene finner man Tod und Verklärung fra 1889, Till Eulenspiegels lustige Streiche fra 1895, Also sprach Zarathustra i 1896 og Don Quixote fra 1897. I Tod und Verklärung finner man temaer og harmonier fulle av ekte, spontane og varme følelser sammen med sterke dramatiske kontraster. Formen kan enklest forstås som en fri sonate-allegrosats med en langsom introduksjon med en hymnelik epilog. Till Eulenspiegels lustige Streiche regnes som favoritten blant de symfoniske diktene. Strauss skapte et storartet komisk uttrykk i dette verket, fullt av melodisk tematikk som den dag i dag stadig har beholdt sin friskhet. På grunn av de utallige versjonene som temaene i dette symfoniske diktet har, kan formen oppfattes som rondolignende. Tematikken får stadig nye forkledninger – ikke minst viser Strauss en utrolig oppfinnsomhet hva gjelder instrumentasjonen. Ingen andre av de symfoniske diktene viser lignende spontanitet som Till Eulenspiegels lustige Streiche.

Also sprach Zarathustra er en musikalsk kommentar til Friedrich Nietzsches berømte filosofiske roman. Selv om det symfoniske diktet er oppdelt i samme avsnitt som i Nietzsches bok, er ikke Strauss' verk et forsøk på å beskrive et filosofisk system i musikk. Han anvendte i stedet Nietzsches ideer som stimulans for sin musikalske fantasi. Verket har en tett polyfoni med en form full av fri fantasi og er et av de vanskeligst tilgjengelige av Strauss' symfoniske dikt. Annerledes da med Don Quixote som er en ren komedie, en instrumental dramatisering av Miguel de Cervantes Saavedras eventyrnovelle.

De deskriptive symfoniske dikt

Mens den filosofiske programmusikken fremfor alt ville gi uttrykk for det subjektivt følelsesmessige i et dikt, gir Strauss i noen andre verk en helt realistisk skildring av musikken – et deskriptivt naturalistisk tonemaleri – som i Don Juan i 1889, Ein Heldenleben i 1898 og Sinfonia domestica i 1903. Don Juan regnes som hans første modne verk, et energisk malende symfonisk dikt med en glittrende orkestrering. Ein Heldenleben er et selvbiografisk verk – et stilistisk klimaks av gigantisk nærmest etter-romantisk verk i episk stil og orkestrering. Verket latterliggjør Strauss’ kritikere på en trassig og utfordrende måte. Kritikerne gis et kakafonisk uttrykk, mens hans egne storslagne triumfer gis i form av sitater fra tidligere verk. Sinfonia domestica er også selvbiografisk, men ikke episk, derimot idyllisk i uttrykket. Komponisten tegner et fredelig og landlig familieliv. Eine Alpensinfonie er fra 1915 og er også romantisk programmusikk, men man regner at Strauss' symfoniske periode ikke egentlig varer lenger enn frem til 1903.

Operaene

De symoniske diktene ble avløst av operaene, og Strauss' opera-dramatiske kunst ble kombinert med det store symfoniske orkesteret. Det er som om Strauss' symfoniske uttrykk krevde ord og tekst i tillegg til musikk. Operaene begynte med Guntram og Feuersnot i 1901. De symfonisk inspirerte scenene og de store monologene i Guntram peker mot de to neste operaene: Salome komponert i 1903­–1905 og Elektra fra 1906–1908. Begge operaene skandaliserte et borgerlig publikum på begynnelsen av 1900-tallet: Salome ved sitt tekstlige innhold, Elektra ved sitt musikalske innhold. Salomes lumre og trykkende harmonikk og Elektras kakofoniske harmonier har imidlertid mildnet og dempet uttrykket gjennom årene. Mens Salome og Elektra er enakters operaer med et svært dystert og mørkt innhold, slår Strauss over i treakters-operaen Der Rosenkavalier med en glitrende libretto av Hugo von Hofmannsthal i 1911. Operaen er Strauss' mest elegante, full av stilfull erotikk, sart og fintfølende i uttrykket. Dette er Strauss' store mesterverk på operaens område. Salome og Elektra er et forsøk på å frigjøre seg fra Wagner, men med Der Rosenkavalier nærmer seg han plutselig Wolfgang Amadeus Mozart.

Etter dette fulgte blant andre Ariadne auf Naxos (1912), Die Frau ohne Schatten (1917), Intermezzo (1928), Arabella (1933) og Daphne (1938).

Strauss' verk viser enestående herredømme over de musikalske midlene. Han kan det han vil. Verkene skapes med litt kjølig, tydelig og kalkulert intelligens, paret med betydelig mot, fantasi og innsiktsfullhet. Man har bebreidet ham for at hans ideer, først og fremst de melodiske, ikke alltid er like overbevisende. Det hender at han bare makter det alminnelig søtladne når han i virkeligheten forsøker å nå det sublime.

Biografi

Som ung fikk Strauss grundig musikkundervisning av sin far, Franz Strauss, berømt solohornist i hele 49 år ved hofforkestret i München. Faren, som hadde strengt konservative prinsipper, valgte ut de lærerne sønnen skulle ha, og lot ikke Richard få studere ved et konservatorium. I stedet ble det privatundervisning i klaver og fiolin samt komposisjon. Senere gikk han på så mange som mulig av prøvene i farens orkester.

Å sitte i et så renomert orkester som i hoffoperaen i München skaffet Strauss betydelig kunnskap og erfaring. På oppfordring av Hans von Bülow fikk Strauss ansettelse 21 år gammel som hoffkapellmester i Meiningen 1885–1886. Deretter begynte en betydelig dirigentkarriere for Strauss: 1886–1889 dirigerte han hoffoperaen i München, samme stilling ved hoffoperaen i Weimar 1889–1894. I 1894 fikk han ansettelse som dirigent for Berlinfilharmonien, men det ble ingen suksess, og Strauss returnerte derfor til hoffoperaen i München der han ble sjefsdirigent 1896. Deretter fulgte 20 år som kapellmester ved hoffoperaen i Berlin 1898–1918 og deretter fem år som kapellmester og leder for statsoperaen i Wien 1919–1924. Etter dette sluttet Strauss som fast dirigent. I stedet gjestedirigerte han ved en rekke festspill og ved konsertreiser.

I 1933 ble han ansatt som den første presidenten for det statlige Reichsmusikkammer i Tyskland under Adolf Hitler. Etter at hans opera Die schweigsame Frau var blitt forbudt fordi librettisten Stefan Zweig var jøde, trekte han seg fra stillingen i 1935, men komponerte likevel den olympiske hymnen ved de olympiske leker i Berlin 1936. Denazifiseringsdomstolen frikjente Strauss etter krigen, og kort etter dirigerte han i utlandet igjen.

Verk i utvalg

Orkester

  • Symfoni i d-moll, 1880
  • Symfoni i f-moll, 1883–1884
  • Serenade, op. 7, 1881
  • Suite i B-dur, 1884
  • Metamorphosen, 1945

Konserter

  • Violinkonsert i d-moll, op. 8, 1880–1882
  • Hornkonsert nr 1 i Ess-dur, op. 11, 1882–1883
  • Hornkonsert nr 2 i Ess-dur, 1942
  • Oboekonsert, 1945–1946
  • Romance for cello og orkester, 1883
  • Burlesk for klaver og orkester, 1886–1890

Kammermusikk

  • Fiolinsonate i Ess-dur, op. 18, 1887
  • Cellosonate i F-dur, op. 6, 1880–1881
  • Klaverkvartett i c-moll, 1883–1885

Symfoniske dikt

  • Aus Italien, op. 16, 1886
  • Don Juan, op. 20, 1888
  • Macbeth, op. 23, 1886–1888
  • Tod und Verklärung, op. 24, 1888–1889
  • Till Eulenspiegels lustige Streiche, op. 28, 1894–1895
  • Also sprach Zarathustra, op. 30, 1895–1896
  • Don Quixote, op. 35, 1896–1897
  • Ein Heldenleben, op. 40, 1897–1898
  • Symfonia Domestico, op. 53, 1902–1903
  • Eine Alpensinfonie, op. 64, 1911–1915

Opera

  • Guntram, op. 25, libretto av komponisten, 1887–1893
  • Feuersnot, op. 50, libretto av Ernst von Wolzogen, 1900–1901
  • Salome, op. 50, libretto av Hedwig Lachmann etter Oscar Wilde, 1904–1905
  • Elektra, op. 58, libretto av Hugo von Hofmannsthal, 1906–1908
  • Der Rosenkavalier, op. 59, libretto av Hugo von Hofmannsthal, 1909–1910
  • Ariadne auf Naxos, op. 60, libretto av Hugo von Hofmannsthal / Molière, 1911–1912
  • Die Frau ohne Schatten, op. 65, libretto av Hugo von Hofmannsthal, 1914–1918
  • Arabella, op. 79, libretto av Hugo von Hofmannsthal, 1930–1932
  • Die schweigsame Frau, op. 80, libretto av Stefan Zweig/Ben Johnson, 1933–1934
  • Daphne, op. 82, libretto av Joseph Gregor, 1936–1937
  • Die Liebe der Danae, op. 83, libretto av Joseph Gregor / Hugo von Hofmannsthal, 1938–1940
  • Capriccio, op. 85, libretto av Clemens Krauss, 1940–1941

Sanger

  • Acht Lieder aus Letzte Blätter, op. 10, 1885
  • Zueignung, op. 10 nr. 1, 1885
  • Allerseelen, op. 10 nr. 8, 1885
  • Ruhe, meine Seele!, op. 27 nr. 1, 1894
  • Cäcilie, op. 27 nr. 2, 1894
  • Morgen, op. 27 nr. 4, 1894
  • Traum durch die Dämmerung, op. 29 nr. 1, 1895
  • Vier letzte Lieder, 1948

Litteratur

  • Ashley, Tim: Richard Strauss. Phaidon Press 1999.
  • Boyden, Matthew: Richard Strauss. Northeastern Univeristy Press 1999.
  • Del Mar, Norman: Richard Strauss: a critical commentary on his life and works, Faber and Faber 1986/2011.
  • Gilliam, B., red.: Richard Strauss: new perspectives on the composer and his work, 1992.
  • Gilliam, B., red.: Richard Strauss and his world, 1992.
  • Gilliam, B.: The life of Richard Strauss, 1999.
  • Kennedy, Michael: Richard Strauss – man, musician, enigma. Cambridge University Press 1999.
  • Kramer, Lawrence: Opera and modern culture: Wagner and Strauss.University of California Press 2004.
  • Youmans, Charles: Richard Strauss’ orchestral music and the German intellectual tradition. Indiana University Press 2005.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg