toneart

Edvard Griegs klaverkonsert går i tonearten a-moll.

Av /Nationalbiblioteket.

Toneart er et begrep i musikkteori som viser til at musikk er bygget over en bestemt skala.

Vestlig kunstmusikk mellom ca. 1600–1900, dagens populærmusikk og mye av jazzen bygger på skalaene dur og moll. Gruppen av toner som utgjør en bestemt skala har en grunntone, tonika, som skaper en følelse av hvile. Andre toner i skalaen eller akkorder bygget på andre toner enn tonika, kan skape opplevelser av spenning.

Toneart brukes dels om dur og moll med den kromatiske skalaens forskjellige toner som grunntone, for eksempel A-dur, G-dur, f-moll, eller c-moll. Når vi for eksempel sier at «denne låten går i C», betyr det at den går i tonearten C-dur.

Dur- og molltonearter med samme faste fortegn, for eksempel B-dur og g-moll, kalles parallelltonearter.

Musikk før 1600 ble skrevet med utgangspunkt i kirketoneartene. Vi finner også at noen typer jazz betegnes som modal jazz. Andre eksempler på musikk som ikke går i en bestemt toneart er tolvtonemusikk eller atonal musikk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg