Polyrytmikk, oppstår når to eller flere rytmiske og/eller metriske strukturer, som er basert på ulike inndelingsprinsipper, spilles samtidig. Notasjonen avgjør om det kalles polyrytmikk eller polymetrikk, gehørsmessig oppleves det likt.

Polyrytmikk oppstår for eksempel når to rytmiske lag innen en felles tidsverdi i samme taktart spilles samtidig, for eksempel i taktarten 2/4-deler, der den ene rytmen noteres med 4-deler, mens den andre noteres som 4-dels trioler. Det oppstår to notelengder satt opp mot tre notelengder med samme totale tidsverdi.

Polymetrikk oppstår for eksempel når den ene stemmen noteres i 2/4-dels takt, mens den andre noteres i 3/8-dels takt (altså ulik metrikk), men med sammenfallende takststreker. I begge tilfeller gir det følelsen av at rytmene ikke "går opp i hverandre" bortsett fra felles sammenfallende éner i takten.

Det finnes mange forskjellige forekomster av fenomenet, fra to mot tre tidsverdier til fire mot sju og så videre, og ofte flere enn to strukturer simultant. Et gjennomgående trekk er at minst en av "stemmene" må representeres med et primtall, tre, fem, sju, 11, 13 og så videre.

Polyrytme forekommer i mange lands folkemusikk i store deler av verden. I kunstmusikken blir det hyppig brukt i sen middelalder og på 1900- og 2000-tallet. Fremtredende også innenfor jazz.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.