finale (musikk)

Artikkelstart

Finalen er siste sats i sykliske instrumentalkomposisjoner (sonate, symfoni, konsert og lignende). Under wienerklassisismen, særlig hos Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart, var finalen en lett og hurtig sats, ofte i rondoform. Det forekommer likevel unntak, som i Mozarts symfoni nr. 41, Jupiter. Ludvig van Beethoven lar ofte sistesatsen fremstå som verkets klimaks, som i den niende symfonien. Dette videreføres av blant andre Anton Bruckner og Gustav Mahler som gir finalene mektige formale og dynamiske dimensjoner. Formen kan veksle mellom rondo, sonatesatsform, variasjonsformer og fugerte avsnitt.

Faktaboks

Uttale
finˈale
Etymologi
italiensk ‘sist’

Begrepet benyttes også som benevnelse på slutningsscenen i en operaakt. Finalen danner i alminnelighet det dramatiske høydepunkt i operaen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg