Christoph Willibald Gluck, født i Oberpfalz, tysk komponist. Han vokste opp i Böhmen og studerte i Praha. 1737–45 bodde han i Milano, hvor han studerte hos Giovanni Battista Sammartini og fikk oppført sine første operaer. Han ble 1746 kapellmester ved Angelo og Pietro Mingottis italienske operaselskap, som oppholdt seg i København vinteren 1748–49 og også besøkte Oslo (sannsynligvis uten Gluck).

Fra 1752 var Wien hans faste boplass, der han 1774 ble utnevnt til keiserlig hoffkomponist. Som musikksjef ved de keiserlige teatre komponerte han 1754–64 en rekke komiske operaer til italienske og franske tekster og balletten Don Juan (1761), men vakte mest oppmerksomhet ved sin reformopera Orfeo et Euridice til tekst av Raniero de Calzabigi (1762). I forordet til sin neste reformopera Alceste (1767) forklarer han sitt nye syn på operaen, at musikken skal følge teksten nøye, og at handlingen skal være enkel, naturlig og verdig. Hans operaer realiserer den samtidige Johann Winckelmanns krav til kunsten om klassisk verdighet.

I 1773 besøkte han Paris, der hans elev Marie Antoinette var blitt kronprinsesse, og påtok seg å skrive fem operaer til fransk tekst i tillegg til Iphigénie en Aulide, som allerede var ferdig. Neste år ble denne og hans Orfeus oppført i Paris i omarbeidet utgave med fransk tekst og med tenor istedenfor kastratsanger. I 1776 kom også Alceste i ny, fransk utgave. Det franske publikum delte seg i to skarpt atskilte partier for Gluck og den italienske komponist Nicolò Piccinni. Glucks siste operaer var Armide (1777), Iphigénie en Tauride (1779) og Écho et Narcisse (1779).

Foruten ca. 50 operaer, opéras comiques og feste teatrali – alle til italiensk eller fransk tekst – skrev han også flere balletter, musikk til noen oder av Friedrich Klopstock, og en del sonater og sinfoniaer.

Glucks reformideer var ikke enestående i tiden og var nok inspirert av det franskpåvirkede hoffet i Parma, som han hadde nær tilknytning til. Det var i Frankrike at hans ideer hadde sterkest virkning, men gjennom den franske revolusjonsopera fikk han også betydning for den romantiske italienske opera.

  • Brown, Bruce Alan: Gluck and the French theatre in Vienna, 1991, isbn 0-19-316415-9, Finn boken
  • Hortschansky, Klaus, red.: Christoph Willibald Gluck und die Opernreform, 1989, isbn 3-534-08666-x, Finn boken
  • Howard, Patricia: C.W. von Gluck: Orfeo, 1981, isbn 0-521-29664-1, Finn boken
  • Howard, Patricia: Gluck : an eighteenth-century portrait in letters and documents, 1995, isbn 0-19-816385-1, Finn boken
  • Howard, Patricia: Christoph Willibald Gluck : a guide to research, 2nd ed., 2003, isbn 0-415-94072-9, Finn boken
  • Newman, Ernest: Gluck and the opera, 1895, isbn 0-8371-8849-0, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.