Patos er et retorisk bevismiddel som tar utgangspunkt i tilhørernes følelser for å overbevise. Den eldre, retoriske betydningen beskriver en legitim og nokså nøytral kilde til overbevisning og overtalelse. 

I dagligtalen betyr 'patos' gjerne overdreven eller melodramatisk bruk av følelsesmessige (sentimentale) virkemidler. 

I retorisk sammenheng har patos status som bevismiddel fordi man anerkjenner at publikums følelser er viktige for at budskapet skal nå frem. Man blir ikke overbevist av rent fornuftsbasert argumenter – eller, sagt på en annen måte: fornuft og følelser henger sammen.

I den retoriske tradisjonen kan fornuften bidra til forståelse og innsikt, men det må følelser til for å skape engasjement i saken. Uten følelser blir det ene eller det andre utfallet likegyldig, og publikum vil ikke foreta seg noe. Ettersom retorikk delvis handler om å motivere publikum til handling, er patos avgjørende. 

Bruk av patos som virkemiddel hører tradisjonelt hjemme i narratio og peroratio, altså saksfremstillingen og avslutningen i det klassiske retoriske taledisposisjonen. Dette skyldes at det er i fremstillingen av saken og i den avsluttende oppsummeringen av poenget det finnes særlige muligheter til å engasjere og vekke følelser ved å fokusere publikums oppmerksomhet med narrative virkemidler. Patos er da ment å bevege et publikum (som allerede er overbevist av talerens karakter, se etos, og om sakens innhold, se logos) slik at talen (eller teksten) får konsekvenser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.