Rolandsstatue
I 1404 reiste Bremens borgere sin Rolandsstatue på Marktplatz. Statuen ses som et symbol for borgerskapets uavhengighet av adel og kirkelige autoriteter i den frie hansabyen Bremen.
Rolandsstatue
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Proklameringen av Bremen sovjetrepublikk
15. november 1918 heiste de revolusjonære arbeiderne i Bremen det røde flagget – symbolet på sosialismen – på rådhuset i Bremen. Det ble opprettet en ikke anerkjent sosialistisk republikk som bestod i 25 dager.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Bremens historie begynner med at byen ble et bispesete på 700-tallet. I middelalderen var Bremen tilsluttet Hansaforbundet, mens byen på 1600-tallet ble en tysk fristat. Under napoleonskrigene ble Bremen for en kort periode innlemmet i Frankrike, men ble igjen uavhengig etter Wienkongressen. Inspirert av den russiske revolusjon tok et arbeider- og soldatråd makten i Bremen i 1918-1919 og forsøkte å opprette en sovjetrepublikk, men opprøret ble stoppet av den tyske riksregjeringen. Bremen har i dag status som tysk delstat.

Middelalder og tidlig moderne tid

Når Bremen er anlagt, vet man ikke. I 787 ble byen bispesete, i 845 ble den erkebispesete med kirkelig jurisdiksjon over Danmark, Norge og Island. Misjoneringen av Skandinavia ble drevet fra Bremen. Bremen var medlem av Hansaforbundet fra 1358. I 1522 sluttet borgerne i Bremen seg til reformasjonen. I 1646 ervervet Bremen privilegier som fri riksstad hos keiser Ferdinand 3. Da svenskene i 1648 kom i besittelse av Bremen erkebispedømme, nektet de å godkjenne privilegiene; men kurfyrsten av Hannover (Georg 1 av Storbritannia) anerkjente Bremen som fristad da han overtok erkebispedømmet (hertugdømmet) i 1698.

1800-tallet

I 1806 ble Bremen tatt av Napoleon Bonaparte og deretter innlemmet i Frankrike; men wienerkongressen i 1814-1815 gav byen igjen dens uavhengighet. Den ble som fri hansestad medlem av det tyske forbund, i 1867 av det nordtyske forbund og gikk med dette i 1871 inn i det tyske keiserriket.

1900-tallet

Under revolusjonen i 1918, inspirert av den russiske revolusjon, tok et arbeider- og soldatråd makten i Bremen. 15. november 1918 heiste de det røde flagget på rådhuset, og i januar 1919 forsøkte de revolusjonære arbeiderne å opprette et sovjetstyre. Riksregjeringen grep inn og besatte byen 9. februar etter heftige gatekamper. Ved forfatningen av 15. mai 1920 ble Bremen på ny anerkjent som fristat under det tyske rike (Weimarrepublikken). I perioden 1933–1945, under NSDAPs og Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske styre, var Bremen organisert som en alminnelig administrativ enhet.

Fra januar 1947 har Bremen hatt status som delstat (Freie Hansestadt Bremen ) i Vest-Tyskland, senere i det samlede Tyskland.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg