motett

Motett, kortere kirkelig korkomposisjon i polyfon stil, vanligvis sunget a cappella. Den oppstod på 1200-tallet, og i Notre-Dame-skolen var motetten et vanlig formprinsipp. En gregoriansk melodi dannet hovedstemmen, og over den satte man en eller flere stemmer med hver sin tekst. I ars nova-tiden var motetten for det meste isorytmisk, og tekstene i de tilsatte stemmene var ofte verdslige, de kunne til og med være på flere språk. Den gregorianske grunnmelodien ble spilt på et instrument.

Faktaboks

Uttale
motˈett
Etymologi
italiensk, av latin ‘ord’

På 1400-tallet ble imitasjonsprinsippet lagt til grunn for motetten, og den ble ved siden av messen den viktigste formen i kirkemusikken. På 1500-tallet nådde motetten et høydepunkt med komponister som Lasso og Palestrina. I barokktiden ble det satt til instrumenter, og motetten nærmet seg kantaten. Johann Sebastian Bach skrev motetter med den protestantiske koral som grunnlag.

I nyere tid har komponister som Johannes Brahms, Anton Bruckner, Carl Nielsen, Hilding Rosenberg, Knut Nystedt og Egil Hovland skrevet motetter. Den moderne motett kan defineres som en polyfon korkomposisjon til bibelsk tekst.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg