intervall - musikk

Intervall. Et utvalg intervaller i musikken.

Intervall av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

I musikk er et intervall avstanden i tonehøyde mellom to toner. Grunnlaget er et diatonisk tonesystem hvor betegnelsene angir avstanden fra utgangstonen til de følgende toner i skalaen.

Faktaboks

Uttale
intervˈall
Etymologi
av latin

De europeiske intervallbetegnelsene stammer fra de latinske ordenstallene og lyder prim, sekund, ters, kvart, kvint, sekst, septim, oktav, none, decim, undecim, duodecim osv. På grunn av oktav-identiteten anvendes ofte kun intervallbetegnelsene innenfor oktaven.

Rene, store og små intervaller

Intervallene prim, oktav, kvint og kvart (representert ved de fire første tonene i den harmoniske partialtonerekken) kalles i sin grunnform rene, mens intervallene ters, sekst, sekund og septim kan være store eller små. Utvidelse av rene og store intervaller gir forstørrede intervaller, mens forminskning av rene og små gir forminskede.

Komplementære intervaller

Intervallenes omvending innenfor oktaven kalles komplementære intervaller. Kvinten gir i omvending kvart, tersen sekst og så videre.

Generelt gjelder at rene intervaller i omvending gir rene, store gir små og omvendt, forstørrede gir forminskede og omvendt. Innenfor harmonilæren kalles rene intervaller, samt store og små terser og sekster, konsonerende, mens alle de øvrige kalles dissonerende. Viktig er sondringen mellom samklangs-intervaller og melodi-intervaller.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg