Landbruk er tradisjonelt Ghanas viktigste næringsvei, og en pådriver for den økonomiske og sosiale utviklingen i landet. På 2000-tallet har jordbrukets relative betydning avtatt noe, men sektoren sysselsetter fortsatt over halvparten av de yrkesaktive, og står for ca 30 % av BNP. Rundt 90 % av husholdningene på landsbygda er engasjert i landbruk. I likhet med andre deler av ghanesisk økonomi har det over en lengre periode vært betydelig vekst i landbruket, på i gjennomsnitt vel 5 % per år.

Ved siden av en rekke matprodukter for lokalt konsum, dyrkes flere varer for eksport. Det viktigste eksportproduktet fra landbruket har gjennom flere tiår vært kakao, som fortsatt er Ghanas viktigste eksportartikkel, sammen med gull. I senere år er det satset på større bredde i den eksportrettede del av landbruket, med økt produksjon av bl.a. frukt og blomster. Til tross for økte investeringer i sektoren, tas ikke potensialet ut, hvilket ikke minst skyldes mangelfull bruk av teknologi, herunder irrigasjon og mineralgjødsel. Økt produksjon skyldes mest at nye arealer er tatt i bruk, mens produktiviteten er forblitt lav.

Forsøk blant småbønder som dyrker mais har vist at avlingene kan dobles eller tredobles ved bruk av bedre såkorn og mineralgjødsel. Det siste blir subsidiert av regjeringen, og det norske selskapet Yara er største leverandør av mineralgjødsel til Ghana.

En stor del av Ghanas landareal ligger i det tørre nord, som ofte rammes av tørken i Afrikas Sahel-belte. Samtidig har Ghana, blant annet i den langstrakte Voltasjøen, bra tilgang på vann. Jordbruket forventes å kunne bli negativt påvirket av pågående klimaendringer. To norske selskaper, Biofuel og ScanFuel, har etablert seg i landet for å utvikle produksjon av bio-brensel, et potensielt satsingsområde innen landbruket.

Ghana er tradisjonelt en av verdens aller største produsent av kakaobønner, men etter en betydelig nedgang i avlingene på 1970-tallet gikk både Elfenbenskysten og Brasil forbi i produksjon. Som følge av en målrettet satsing på opprustning av kakaosektoren fra midten av 1980-årene, har avlingene tatt seg opp. Til satsingen hørte særlig nyplanting for å erstatte eldre og syke trær, samt en reorganisering av hele sektoren, blant annet med avskaffing av det statlige omsetningsmonopolet 1993, som del av liberaliseringen av økonomien.

Fra 2001 har private selskap også anledning til å delta i eksport av kakao. Det er også satset mye på forskning for å forbedre både avkastning og kvalitet. Kakao ble innført i det daværende Gullkysten allerede i 1897. Kakaonæringen har i et hundreår vært en grunnpilar i landets økonomi, både fordi den gir betydelig kontantinntekter og fordi den vesentlig dyrkes av småbønder. Kakaodyrking kan dessuten kombineres med dyrking av andre vekster.

Selv om det er relativt liten foredling av kakaobønnene i Ghana, skaper denne del av landbruket ringvirkninger i økonomien, og det er anslått at nær 40 % av landets befolkning, direkte eller indirekte, får sin inntekt fra kakao - som også står for nærmere 15 % av BNP. I tiltagende grad har det lykkes Ghana i å foredle en større del av kakaohøsten, for derved å øke eksportverdien og valutainntjeningen. Blant annet har de multinasjonale selskapene Cargill og Mars investert i nye anlegg.

Kakao er det jordbruksprodukt som skaffer Ghana størst eksportinntekter. Andre tradisjonelle grøder for eksport er kaffe, palmekjerner, kopra, bananer, kolanøtter og rågummi, men satsing på frukt og grønnsaker samt nøtter har skutt fart særlig fra tidlig i 1990-årene.

Til innenlandsk forbruk dyrkes maniok, yams, taro, melbananer og ris i sør; mais, hirse, jordnøtter (peanøtter) og litt ris i nord, men Ghana er ikke helt ut selvforsynt med matkorn; særlig importeres ris og hvete. Det dyrkes også en del bomull, særlig for den innenlandske tekstilproduksjonen. På grunn av tsetsefluen er husdyrholdet konsentrert til den nordlige delen av Ghana og til kystsletta ved Accra, og har forholdsvis liten betydning.

Ghana har mye skog, som dekker ca. 1/3 av arealet, og skogbruket er av stor økonomisk betydning, samtidig som skogene også er viktige for produksjon av mat og brensel. Etter en stagnasjon i 1970- og 1980-årene tok produksjonen tatt seg opp igjen i 1990-årene. Det er lagt betydelig vekt på å vri eksporten fra råtømmer til halvfabrikata, og Ghana eksporerer i prinsippet ikke lenger råtømmer.

Det eksporteres i alt rundt 50 forskjellige treslag, hvorav ceiba og wawa står for de største volumene og inntekten, fulgt av mahogni, som oppnår er høyere pris.

Treindustrien er en betydelig del av Ghanas industrisektor, og trevirke er landets tredje viktigste eksportartikkel. Det er innført begrensninger på utvinning og eksport, for å verne om skogene, og det er oppfordret til økt utnytting av flere treslag enn de tradisjonelle, som har vært under stort press. Et sertifiseringssystem er innført fra 1999. En stor del av samlet avvirkning går til brensel. Uberørte skogsområder, som dels omfattes av vernede nasjonalparker, utnyttes i tiltagende grad til øko-turisme. Fisk

Det drives et rikt fiske, hovedsakelig utenfor kysten, men også i Voltasjøen. Tema er den viktigste fiskehavnen, etterfulgt av Elmina og Takoradi. Norsk bistand bidro i 1960-årene til utvikling av fiskerisektoren i Ghana, samt med eksportkreditt for fiskefartøyer i 1970-årene. Det siste bidro til at Ghana utviklet en betydelig statsgjeld til Norge, som senere del ble betalt, dels ble ettergitt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.