ESA - europeisk romorganisasjon

ESA er en europeisk romfartsorganisasjon som skal fremme europeisk samarbeid for sivile formål innen romforskning, romteknologi og anvendelse av rommet. ESA er en uavhengig organisasjon, men har sterke bånd til EU gjennom samarbeidsavtaler om konkrete prosjekter. Norge har vært medlem av ESA siden 1. januar 1987. Bindeleddet til organisasjonen er Norsk Romsenter.

Faktaboks

også kjent som:
forkortelse for engelsk European Space Agency

ESA ble opprettet 30. mai 1975 (avtalen ratifisert 30. oktober 1980) ved sammenslåing av ESRO (European Space Research Organization) og ELDO (European Launcher Development Organization).

Prosjekter

Vitenskapelig program

Innen det vitenskapelige programmet ble første satellitt, COS-B (for måling av gammastråling) skutt opp 9. august 1975. Av senere oppskytninger kan det nevnes kometsonden Giotto i 1985, Hubble-romteleskopet (samarbeid med USA) i 1990, solsonden Ulysses (samarbeid med USA) i 1990, ISO (Infrared Space Observatory, samarbeid med USA) i 1995, SOHO (Solar and Heliospheric Observatory, samarbeid med USA) i 1995, Titan-landingsfartøyet Huygens i 1997, røntgenstråle-observatoriet XMM Newton i 1999, fire Cluster-satellitter i 2000, gammastråleobservatoriet Integral i 2002, Mars-sonden Mars Express i 2003, måne- og teknologisonden Smart-1 i 2003, kometsonden Rosetta med instrumentseksjonen Philae i 2004, Venus-sonden Venus Express i 2005, Herschel-romobservatoriet i 2009, Planck-romobservatoriet som skulle studere den kosmiske bakgrunnsstrålingen i 2009 Gaia-romobservatoriet for å kartlegge stjernene i Melkeveien i 2013, Merkur-sonden BepiColombo (i samarbeid med Japan) i 2018, og Solar Orbiter i 2020.

Spesielt to av prosjektene – Huygens og Rosetta/Philae – har vakt oppmerksomhet for utmerkede resultater på tross av krevende målsettinger.

ESA er blant annet involvert i de planlagte prosjektene James Webb-romteleskopet (samarbeid med USA og Canada) og Mars-sonden og -roveren ExoMars (samarbeid med Russland). Deres eget prosjekt Euclid skal kartlegge mørk materie og mørk energi.

Jordobservasjon

Innen jordobservasjon har ESA utviklet satellittene i Meteosat-serien (første oppskytning i 1977), ERS-1 og -2 (opp i 1991 og 1995), Envisat (2000), og er (2015) i gang med det ambisiøse Copernicus-programmet, der første satellitt, Sentinel-1A, ble skutt opp 3. april 2014. Copernicus gjennomføres i et ESA/EU-samarbeid, og det samme gjelder for navigasjonssatellitt-systemet Galileo.

Telekommunikasjon

Innsatsen innen telekommunikasjon omfatter kommunikasjonssatellittene OTS (første vellykkede oppskytning i 1978), ECS (1983) og MARECS (1981), dessuten kringkastingssatellitten Olympus (1989) og eksperimentsatellitten Artemis (2001).

Romfart

På romfartsiden har ESA utviklet laboratorieseksjonen Spacelab for bruk om bord den amerikanske romfergen. ESA deltar i Den internasjonale romstasjonen (ISS), og har blant annet bidratt med det ubemannede forsyningsfartøyet ATV (Automated Transfer Vehicle) og laboratorieseksjonen Columbus.

I samarbeid med Russland har ESA ved to anledninger (EuroMir 94 og EuroMir 95) hatt to astronauter om bord romstasjonen Mir. ESA har hatt flere astronauter om bord ISS, blant annet svenske Christer Fuglesang, som i 2006 ble første skandinav i rommet.

Bæreraketter

Av bæreraketter disponerer ESA Ariane, Sojus og Vega.

Organisasjon

ESA har 22 fullverdige medlemsland per 2020:

I tillegg er Slovenia assosiert medlem og det er gjort samarbeidsavtaler med Bulgaria, Kroatia, Kypros, Malta, Latvia, Litauen og Slovakia. Canada deltar som samarbeidspartner i noen prosjekter.

ESA ledes av et råd med representanter fra alle medlemsland. En generaldirektør, valgt av rådet for en begrenset periode, er øverste administrative leder.

Enheter

ESAs hovedkvarter ligger i Paris. Viktige sentre er:

  • ESTEC (European Space Research and Technology Centre) ved Noordwijk i Nederland,
  • ESOC (European Space Operations Centre) ved Darmstadt i Tyskland,
  • ESRIN (European Space Research Institute) ved Frascati i Italia, og
  • EAC (European Astronaut Centre) ved Köln i Tyskland.

Guiana Space Centre i Fransk Guyana benyttes som oppskytningsbase.

Økonomi

Organisasjonen opererer med basis i såkalt geografisk retur, som betyr at det i hvert medlemsland plasseres romrelaterte kontrakter for omtrent samme beløp landet bidrar med. Norges bidrag til ESA har økt fra noe under 100 millioner kroner i 1987 til nærmere 500 millioner kroner i 2015.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg