ESA – europeisk romorganisasjon

ESA, den europeiske romfartsorganisasjonen, skal fremme europeisk samarbeid for sivile formål innen romforskning, romteknologi og anvendelse av rommet. ESA er en uavhengig organisasjon, men har sterke bånd til EU gjennom samarbeidsavtaler om konkrete prosjekter.

ESA ble opprettet 30. mai 1975 (avtalen ratifisert 30. oktober 1980) ved sammenslåing av ESRO (European Space Research Organization) og ELDO (European Launcher Development Organization).

Innen det vitenskapelige programmet ble første satellitt, COS-B (for måling av gammastråling) skutt opp 9. august 1975. Av senere oppskytninger kan det nevnes kometsonden Giotto i 1985, Hubble-romteleskopet (samarbeid med USA) i 1990, solsonden Ulysses (samarbeid med USA) i 1990, ISO (Infrared Space Observatory, samarbeid med USA) i 1995, SOHO (Solar and Heliospheric Observatory, samarbeid med USA) i 1995, Titan-landingsfartøyet Huygens i 1997, røntgenstråle-observatoriet XMM Newton i 1999, fire Cluster-satellitter i 2000, gammastråleobservatoriet Integral i 2002, Mars-sonden Mars Express i 2003, måne- og teknologisonden Smart-1 i 2003, kometsonden Rosetta med instrumentseksjonen Philae i 2004, Venus-sonden Venus Express i 2005, Herschel-romobservatoriet i 2009, Planck-romobservatoriet som skulle studere den kosmiske bakgrunnsstrålingen i 2009 og Gaia-romobservatoriet for å kartlegge stjernene i Melkeveien i 2013.

Spesielt to av prosjektene – Huygens og Rosetta/Philae – har vakt oppmerksomhet for utmerkede resultater på tross av krevende målsettinger.

ESA er blant annet involvert i de planlagte prosjektene James Webb-romteleskopet (samarbeid med USA og Canada), Mars-sonden og -roveren ExoMars (samarbeid med Russland) og Merkur-sonden BepiColombo (i samarbeid med Japan). Deres eget prosjekt Euclid skal kartlegge mørk materie og mørk energi.

Innen jordobservasjon har ESA utviklet satellittene i Meteosat-serien (første oppskytning i 1977), ERS-1 og -2 (opp i 1991 og 1995), Envisat (2000), og er (2015) i gang med det ambisiøse Copernicus-programmet, der første satellitt, Sentinel-1A, ble skutt opp 3. april 2014. Copernicus gjennomføres i et ESA/EU-samarbeid, og det samme gjelder for navigasjonssatellitt-systemet Galileo.

Innsatsen innen telekommunikasjon omfatter kommunikasjonssatellittene OTS (første vellykkede oppskytning i 1978), ECS (1983) og MARECS (1981), dessuten kringkastingssatellitten Olympus (1989) og eksperimentsatellitten Artemis (2001).

På romfartsiden har ESA utviklet laboratorieseksjonen Spacelab for bruk om bord den amerikanske romfergen. ESA deltar i Den internasjonale romstasjonen (ISS), og har blant annet bidratt med det ubemannede forsyningsfartøyet ATV (Automated Transfer Vehicle) og laboratorieseksjonen Columbus.

I samarbeid med Russland har ESA ved to anledninger (EuroMir 94 og EuroMir 95) hatt to astronauter om bord romstasjonen Mir. ESA har hatt astronauter med på ferder med romfergene. Den svenske ESA-astronauten Christer Fuglesang ble, som første skandinav i rommet, skutt opp 10. desember 2006 for et opphold som ferdspesialist ombord ISS. Oppholdet omfattet tre arbeidsøkter utenfor romstasjonen av til sammen 18 timer og 15 minutters varighet.

Av bæreraketter disponerer ESA Ariane 5, Sojus og Vega. Ariane 6 er under utvikling (2015).

Guiana Space Centre i Fransk Guyana benyttes som oppskytningsbase.

ESA har 22 fullverdige medlemsland per 2018: Belgia, Danmark, Tsjekkia, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

I tillegg er Slovenia assosiert medlem og det er gjort samarbeidsavtaler med Bulgaria, Kroatia, Kypros, Malta, Latvia, Litauen og Slovakia. Canada deltar som samarbeidspartner i noen prosjekter.

ESA ledes av et råd med representanter fra alle medlemsland. En generaldirektør, valgt av rådet for en begrenset periode, er øverste administrative leder. Organisasjonen hadde i 2015 noe over 2000 ansatte.

ESAs hovedkvarter ligger i Paris. Viktige sentre er:

  • ESTEC (European Space Research and Technology Centre) ved Noordwijk i Nederland,
  • ESOC (European Space Operations Centre) ved Darmstadt i Tyskland,
  • ESRIN (European Space Research Institute) ved Frascati i Italia, og
  • EAC (European Astronaut Centre) ved Köln i Tyskland.

Norge har vært medlem av ESA siden 1. januar 1987. Bindeleddet til organisasjonen er Norsk Romsenter.

ESA hadde 2014 et budsjett på 4,1 milliarder euro. Organisasjonen opererer med basis i såkalt geografisk retur, som betyr at det i hvert medlemsland plasseres romrelaterte kontrakter for omtrent samme beløp landet bidrar med. Norges bidrag til ESA har økt fra noe under 100 millioner kroner i 1987 til nærmere 500 millioner kroner i 2015.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.