NASA ble opprettet 1. oktober 1958 for å fremme sivil flyteknisk forskning og romvirksomhet. President Dwight D. Eisenhower utnevner Dr. T. Keith Glennan (til høyre), til øverste leder av NASA og Dr. Hugh L. Dryden (til venstre) til assisterende leder.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Apollo. Månelandingsfartøyet Apollo 11 på Månens overflate. Foran fartøyet sees astronauten Buzz Aldrin i ferd med å pakke ut eksperimentelt utstyr.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

NASA er USAs sentraladministrasjon for sivil flyteknisk forskning og romvirksomhet. NASA arbeider også med utforskning av Jorden, atmosfæren og verdensrommet.

Faktaboks

også kjent som:
forkortelse for engelsk National Aeronautics and Space Administration

Opphav

NASA ble opprettet av president Dwight D. Eisenhower som en konsekvens av The National Aeronautics and Space Act of 1958, som trådte i kraft 29. juli 1958. Forgjengeren National Advisory Committee for Aeronautics (NACA), med ansvar for flyteknisk forskning, ble innlemmet i den nye organisasjonen. NASA var operativ 1. oktober 1958.

NASA ble i stor grad opprettet som en respons på Sovjetunionens oppskytning av historiens første kunstige satellitt, Sputnik 1, i 1957. Dette markerte begynnelsen på det såkalte romkappløpet.

Historiske høydepunkter

1950- og 1960-tallet

NASA skjøt i 1958 opp sin aller første satellitt, Explorer 1, to måneder etter Sputnik 1.

I 1958 satte NASA i gang det første bemannede romfartsprogrammet, Mercury. Programmet hadde som mål å kartlegge effekten av romferder på mennesker, som blant annet innebærer akselerasjonsbelastninger, vektløshet og stråling. Som ledd i Mercury-programmet sendte NASA den første amerikaneren i bane, Alan Shepard, 5. mai 1961. Flere bemannede oppskytninger fulgte som en del av Mercury-programmet.

Gemini-programmet fulgte i 1961. Målet var å skaffe flere data fra astronauters langvarige vektløse perioder, samt utvikle teknologi for en fremtidig månelanding.

Planene for det tredje bemannede romprogrammet, Apollo, ble presentert 25. mai 1961. Da foreslo president John F. Kennedy for Kongressen at USAs mål skulle være å plassere et menneske på Månen før tiåret var omme. Første oppskytning av et Apollo-romfartøy fant sted i 1967. Den første månelandingen i historien ble gjennomført 20. juli 1969 av Apollo 11 da Neil Armstrong og Buzz Aldrin ble de første menneskene som satte føttene på Månen. Seks romfartøy med til sammen tolv astronauter har landet på Månen. Den siste var Apollo 17 i 1972.

På 1960-tallet begynte NASA også å utforske andre nærliggende himmellegemer i solsystemet med Mariner-romfartøyene. Disse passerte Merkur, Venus og Mars.

1970-tallet

Pioneer. Venus-romsondene ble bygd for å utføre studier av Venus’ atmosfære i et program som startet i 1978. Sondene inneholdt ett stort og tre mindre instrumenter som ble frigjort i atmosfæren.

Av /NTB Scanpix ※.

I 1972 og 1973 ble Pioneer-romsondene Pioneer 10 og Pioneer 11 sendt mot Jupiter. Pioneer 11 fortsatte mot Saturn. Disse to romsondene ga oss de første nærbildene av disse planetene.

I 1973 sendte NASA opp romstasjonen Skylab som ble brukt til eksperimenter innen rommedisin, solastronomi og jordressursovervåkning. Skylab hadde besøk av flere besetninger med astronauter før den falt inn i jordatmosfæren i 1979.

I 1977 ble de to Voyager-romsondene sendt opp. Voyager 1 passerte Jupiter og Saturn hvor den utforsket planetene, månene og ringene. Deretter fortsatte romsonden videre utover i solsystemet. I 2013 ble Voyager 1 annonsert å være det første menneskeskapte objektet som forlot solsystemet. På grunn av en spesielt heldig oppstilling av planetene, kunne Voyager 2 passere Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Dette er fortsatt den eneste gangen Uranus og Neptun har hatt besøk av romfartøy. Også Voyager 2 fortsetter videre utover i solsystemet, og signaler mottas fortsatt fra begge de to Voyager-sondene.

De to Viking-romsondene ble sendt opp i 1975. Disse ble de første romfartøyene som klarte å lande og operere på Mars.

1980-tallet

I 1982 begynte NASA de operative flyvningene av romfergene. Romfergene ble brukt til å plassere ut satellitter i lavere jordbane, og senere til transport av mennesker og nyttelast til Den internasjonale romstasjonen (ISS).

Satellitten COBE ble skutt opp i 1989 for å kartlegge den kosmiske bakgrunnsstrålingen nøyaktig for første gang.

1990-tallet

Hubble-romteleskopet i bane ca. 600 km over Jordens overflate. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

ISS fotografert fra Discovery 8. september 2009, etter frakobling på STS-128-ferden. På bildet virker stasjonens lengdeakse nærmest vertikal, med fartsretningen oppover. Seksjonene nederst langs lengdeaksen er russiske, øverst amerikanske. Pekende mot venstre ved toppen (lengst fremme) ses de japanske Kibo-seksjonene, mot høyre ESAs Columbus laboratorieseksjon. Det 108,5 m lange, tverrgående rammeverket preges av fire store solcellevinger (samlet areal ca. 1500 m2) og en rekke varmeveksler-flater.

Hubble-romteleskopet ble plassert i jordbane i 1990. Hubble har siden den tid levert imponerende observasjoner og bilder fra verdensrommet. Teleskopet er fortsatt operativt per 2018.

I 1997 ble romsonden Cassini, med instrumentkapselen Huygens ombord, sendt mot Saturn. Der gikk Cassini i bane i 13 år før den ble krasjet inn i planeten i 2017. Huygens foretok den første landingen på Saturns måne Titan i 2005.

Sojourner ble i 1997 den første roveren som kjørte rundt på Mars. Roveren ble brakt dit av romfartøyet Mars Pathfinder.

Den internasjonale romstasjonen (ISS) ble påbegynt i 1998 og ferdigstilt i 2011. Den første bemannede ferden til ISS ble gjort i 2000. Romstasjonen har siden den gang vært kontinuerlig bemannet. ISS brukes til å utføre eksperimenter og kartlegge hvordan mennesker påvirkes av å oppholde seg i rommet over tid.

2000-tallet

WMAP, etterfølgeren til COBE, ble skutt opp i 2001 for å gjøre enda mer detaljerte målinger av den kosmiske bakgrunnsstrålingen.

I 2003 ble de to roverne Spirit og Opportunity sendt til Mars med romoppdraget Mars Exploration Rover, som begge landet i 2004. Spirit sluttet å virke i 2010, mens Opportunity fortsatt er aktiv per 2018, som det lengstlevende kjøretøyet på Mars.

I 2004 ble romsonden Messenger skutt opp, og ble i 2011 det første romfartøyet til å gå i bane rundt Merkur.

Romsonden New Horizons ble skutt opp i 2006. I 2015 passerte den dvergplaneten Pluto og ga oss de første nærbildene av dvergplaneten. New Horizons er nå på vei videre utover i solsystemet mot Kuiperbeltet for å studere objekter der.

I 2007 ble romsonden Dawn skutt opp for å studere asteroiden Vesta og dvergplaneten Ceres på nært hold. Dawn befinner seg per 2018 rundt Ceres, etter å ha studert Vesta.

Kepler-romobservatoriet ble skutt opp i 2009 for å finne eksoplaneter – jordlignende planeter rundt andre stjerner. Kepler har funnet rundt 2500 eksoplaneter, og er fortsatt aktiv per 2018.

2010-tallet

Sammensatt selvportrett tatt av Curiosity på Mars 31. oktober og 1. november 2012
Av .

I 2010 ble Solar Dynamics Observatory (SDO) skutt opp for å studere Solen, og er fortsatt aktiv per 2018.

Roveren Curiosity ankom Mars i 2012, skutt opp med romsonden Mars Science Laboratory i 2011. Curiosity kjører fortsatt rundt på Mars per 2018.

Romsonden Juno ble sendt mot Jupiter i 2011. Der har den gått i bane siden 2016 og er fortsatt aktiv per 2018.

I 2016 ble sonden OSIRIS-REx skutt opp for å utforske den jordnære asteroiden 101955 Bennu. Dette er NASAs første oppdrag til en jordnær asteroide. Oppdraget innebærer å hente en prøve av asteroiden, med forventet ankomst tilbake til Jorden i 2023.

2020-tallet

En av de store neste milepælene i NASAs romfartshistorie blir oppskytning av James Webb-romteleskopet, som etter noen forsinkelser nå er planlagt gjennomført 31. oktober 2021. Andre store milepæler er utviklingen den nye tungløfts-bæreraketten Space Launch System (SLS) og romfartøyet Orion som er tenkt brukt til å sende mennesker til Månen og Mars.

Enheter

NASA har hovedkvarter i Washington, D.C. Virksomheten er underlagt en administrasjon og fire direktorater ved hovedkvarteret – aeronautisk forskning, utforskningssystemer, forskning og romoperasjoner. Ansvaret for det utøvende arbeidet er lagt til følgende ti feltsenter:

Øverste leder av NASA er per 2020 den republikanske politikeren Jim Bridenstine.

Budsjett

NASA hadde i 2014 et budsjett på rundt 17 milliarder dollar. Antall ansatte var omkring 18 000, mens ytterligere cirka 40 000 var tilknyttet virksomheten gjennom hoved- og underkontraktører.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg