Solar Orbiter

Bilde av Solar Orbiter som illustrerer dens antenner, solcellepaneler og varmeskjold vendt mot Solen.
.

Solar Orbiter er en romsonde som er forberedt og bygget av den europeiske romorganisasjonen ESA, i nært samarbeid med NASA. Beslutningen om utvikle og bygge denne romsonden ble tatt i 2011, og den ble skutt opp fra NASAs romfartsbase Cape Canaveral 10. februar 2020.

Sondens bane

Hovedmålet med Solar Orbiter er å skaffe viktig, mer detaljert informasjon om fysiske prosessere og forhold i Solen enn hva tidligere rominstrumenter har kunnet gi. Det krever en betydelig elliptisk bane hvor sonden tidvis beveger seg meget nær Solen. Den relevante, elliptiske banen oppnås via gravitasjonshjelp fra både Venus og fra Jorden. Valg av dato for når sonden kunne sendes opp var dermed sterkt avhengig Venus posisjon i forhold til Jorden.

Solar Orbiters baneplan vil etter hvert innta en skrå vinkel på omkring 33 grader i forhold til Jordens baneplan rundt Solen. Den vil dermed kunne registrere områder rundt Solens poler vesentlig bedre enn Parker Solar Probe, som ble bragt i bane 12. august 2018.

I sin elliptisk bane vil sonden tidvis passerer noe nærmere Solen enn planeten Merkur. De to første nære passeringer vil finne sted i februar 2021 og i oktober 2022.

Romsonden er utstyrt med et varmeskjold som beskyttelse mot den sterke strålingen så nærme Solen.

Instrumenter og observasjoner

Bildet illustrerer hvordan Solar Orbiter oppnår nødvendige, gradvise endring i sin elliptiske bane ved hjelp av to passasjer nær jordkloden og flere etterfølgende passasjer nær Venus.
.

Solar Orbiter har seks såkalte remote-sensing instrumenter for avbildning og registrering av strukturer og prosesser i ulike nivåer i Solens atmosfære fra fotosfære, kromosfære gjennom overgangssone til korona, samt fire in-situ instrumenter som registrerer partikkelstrømmer (solvind), elektriske og magnetiske forholdene omkring selve sonden. Solforskerne søker mer detaljert kunnskap og innsikt om sammenhenger knyttet til sentrale prosesser og forhold i Solen som omfatter:

  • hvor og hvordan partikler i solvinden oppstår nær soloverflaten,
  • dannelse og utvikling av solmagnetiske felter som strekker seg utover i heliosfæren, og
  • dynamiske forhold i aktive områder på soloverflaten som fører til raske utbrudd av stråling (flares) og masse som skytes utover (Coronal Mass Ejections) og vekselvirker med Jorden og med øvrige planeter.

Norsk medvirkning

Norge har deltatt i utviklingen av programvare som styrer to av instrumentene om bord. Solforskere ved Rosseland Centre for Solar Physics, Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo, er sentrale innen analyse og anvendelse av observasjoner fra instrumentet SPICE (Spectral Imaging of the Coronal Environment). De mottatte data blir arkivert ved Institutt for teoretisk astrofysikk og tilgjengelig for internasjonal solforskning. Kongsberg Defence & Aerospace AS har levert mekanismen som styrer sondens solcellepaneler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg