GALILEO er et globalt satellittnavigasjonssystem under etablering av den europeiske romorganisasjonen ESA og Europakommisjonen. Den tekniske utviklingen er styrt fra ESAs forskningssentrum ESTEC i Nederland og skjer i tett samarbeid med EU, som har ansvar for overordnet ledelse og finansiering. EUs transportministre fattet i november 2007 det endelige vedtaket om utvikling, med sikte på full operativ status i 2013. Vedtaket omfattet også total finansiering med en ramme på 3,4 milliarder euro. Deretter har forsinkelser og økende kostnader ført til at systemet forventes fullt operativt med 30 satellitter rundt 2020.

Systemet skal bestå av 30 satellitter i tre baneplan som danner en vinkel på 56⁰ med ekvatorplanet. Banehøyden er 23 222 km. GALILEO vil kunne samvirke med USAs GPS (Global Positioning System).

I 2009 forhandlet Norge seg fram til en bilateral avtale med EU om norsk deltagelse i Galileo-prosjektet til en kostnad av nesten 600 millioner kroner over fire år. Norge bidrar også med viktige bakkestasjoner i Dronning Maud Land (Antarktis) og på Svalbard.

Den første prøvesatellitten, GIOVE-A (av Galileo In-Orbit Validation Element) ble skutt opp med en russisk Sojus-Fregat-rakett fra Bajkonur i Kazakhstan 28. desember 2005. Den er nå tatt ut av drift. Giove er også det italienske navnet på Jupiter, og satellittnavnet er en hyllest til Galileo Galilei som i 1610 oppdaget fire av Jupiters måner. 

Den andre prøvesatellitten, GIOVE-B, ble skutt opp 27. april 2008.  De første to operasjonelle satellittene i systemet ble skutt opp med Sojus-Fregat fra Kourou i Fransk Guyana 21. oktober 2011. De neste to ble skutt opp 10. oktober 2012. Disse fire er brukt for å validere hele konseptet, men vil også inngå i den ferdige konstellasjonen.

15. desember 2016 ble Galileo erklært initsielt operativt ("Initial Operational Capability, IOC"). I slutten av desember 2017 er 22 satellitter i bane, og systemet forventes å være fullt operasjonelt i 2021.

Nye satellitter går gjennom normale prosedyrer for å bekrefte at alt virker som det skal etter oppskytingen, samtidig som de langsomt flyttes til sine nominelle posisjoner i banen. Prosedyrene styres fra European Space Operations Centre (ESOC) i Darmstadt i Tyskland, og det tar vanligvis noen måneder etter oppskyting før nye satellitter kan erklæres operative og settes i normal drift.

Galileo-satellittene sender 10 navigasjonssignaler i frekvensbåndene 1164 - 1215, 1215 - 1300 og 1559 - 1592 MHz. I sistnevnte bånd er bærefrekvensen 1575,42 MHz densamme som for GPS L1, slik at enfrekvensmottakere forholdsvis enkelt skal kunne nyttiggjøre seg begge systemene. Dessuten sender og mottar satellittene signaler for et nødsystem ("Search-and-Rescue"). Modulasjonsformene er spesifikke for Galileo, men prinsippene er stort sett de samme som for andre eksisterende satellittnavigasjonssystemer. Modernisert GPS ("GPS III") som planlegges for oppskytinger etter 2018 har betydelige likheter med Galileo. Signalspesifikasjonene for Galileo er å finne i  "Open Service Signal-in-Space Interface Control Document" , se lenke nedenfor.

Klokkene i hver satellitt er to passive hydrogenmasere (PHM) og to rubidiumatomklokker (RAFS).

-  Åpen tjeneste ("Open Service, OS") er beregnet for massemarkedet, gratis å bruke og basert på hovedfrekvensen 1575,42 MHz.

-  Kommersiell tjeneste ("Commercial Service, CS") tilbyr utvidede ytelser i forhold til OS (f.eks. krypterte signaler, kanskje med brukeravgifter).

-  Regulerte tjenester for myndigheter ("Public Regulated Service, PRS") er en mer robust og adgangskontrollert tjeneste, kryptert og med utvidet driftssikkerhet og pålitelighet.

-  Redningstjenesten ("Search-and-Rescue, SAR") er Europas bidrag til det globale systemet for redning av nødstedte som ved hjelp av særskilte nødbøyer sender ut signaler for å tilkalle hjelp i nødssituasjoner både til lands og til havs. Systemet gir mulighet for å bestemme den nødstedtes posisjon og sender også et retursignal som kvittering på mottatt anrop.

Galileo administreres av "The European GNSS Agency", GSA, på vegne av EU-kommisjonen og (delvis) ESA. GSA har sitt sete i Praha.

Satellittene styres og kontrolleres fra to kontrollsentraler, i Fucino (utenfor Roma) og i Oberpfaffenhofen (utenfor München).

  • Galileos nettsider
  • Signalspesifikasjonene kan lastes ned fra http://www.gsc-europa.eu/system/files/galileo_documents/OS_SIS_OSD_Web.pdf .

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.