GALILEO er et globalt satellittnavigasjonssystem under utvikling av den europeiske romorganisasjonen ESA. Utviklingen skjer i tett samarbeid med EU, som har ansvar for overordnet ledelse og finansiering. EUs transportministre fattet i november 2007 det endelige vedtaket om utvikling, med sikte på full operativ status i 2013. Vedtaket omfattet også total finansiering med en ramme på 3,4 milliarder euro. Deretter har forsinkelser og økende kostnader ført til at systemet forventes operativt med 18 satellitter i 2015/16 og med 30 satellitter rundt 2020.

Systemet skal bestå av 30 satellitter i tre baneplan som danner en vinkel på 56⁰ med ekvatorplanet, og banehøyden er 23 222 km. GALILEO vil kunne samvirke med USAs GPS (Global Positioning System).

I 2009 forhandlet Norge seg fram til en bilateral avtale med EU om norsk deltagelse i Galileo-prosjektet til en kostnad av nesten 600 millioner kroner over fire år. Norge bidrar også med viktige bakkestasjoner i Dronning Maud Land (Antarktis) og på Svalbard.

Den første prøvesatellitten, GIOVE-A (av Galileo In-Orbit Validation Element) ble skutt opp med en russisk Sojus-Fregat-rakett fra Bajkonur i Kazakhstan 28. desember 2005. Den er nå tatt ut av drift. Giove er også det italienske navnet på Jupiter, og satellittnavnet er en hyllest til Galileo Galilei som i 1610 oppdaget fire av Jupiters måner. 

Den andre prøvesatellitten, GIOVE-B, ble skutt opp 27. april 2008.  De første to operasjonelle satellittene i systemet ble skutt opp med Sojus-Fregat fra Kourou i Fransk Guyana 21. oktober 2011. De neste to ble skutt opp 10. oktober 2012. Disse fire er brukt for å validere hele konseptet, men vil også inngå i den ferdige konstellasjonen.

Galileo satellitter nummer 11 og 12 ble skutt opp i desember 2015. Ytterligere seks skal opp i to oppskytinger i 2016, to med Sojus-Fregat og fire med Ariane 5. I februar 2012 ble kontrakt undertegnet for levering av åtte satellitter til, slik at det totale antallet kommer opp i 26. Full operasjonell kapasitet med disse satellittene forventes i 2020.

Nye satellitter går gjennom normale prosedyrer for å bekrefte at alt virker som det skal etter oppskytingen, samtidig som de langsomt flyttes til sine nominelle posisjoner i banen. Prosedyrene styres fra European Space Operations Centre (ESOC) i Darmstadt i Tyskland, og det tar vanligvis noen måneder etter oppskyting før nye satellitter kan erklæres operative og settes i normal drift.

Situasjonen er da som følger:

·      De to eldste satellittene, GSAT0101 og GSAT0102, arbeider normalt og sender i de frekvensbånd som omfattes av spesifikasjonene i   "Open Service Signal-in-Space Interface Control Document (dokumentet kan lastes ned fra http://www.gsc-europa.eu/system/files/galileo_documents/OS_SIS_OSD_Web.pdf). Klokkene er passive hydrogenmasere (PHM) og rubidiumatomklokker (RAFS).

·      GSAT0103 arbeider normalt men sender med lavere effekt på alle frekvensbånd, og klokkene er PHM og RAFS. Nødsignaltransponderne ("search and rescue" [SAR]) er slått på.

·      GSAT0104 har vært delvis ute av drift siden mai 2014 på grunn av effektproblemer. Den sender kun E1-signalet og bruker bare rubidiumklokke, men SAR-transponderen er på. (Se Notice Advisory to Galileo Users, NAGU 2014014).

De satellittene som skal danne kjernen i den endelige konstellasjonen med 30 satellitter har følgende status:

·      GSAT0201 går i en testmodus og i eksentrisk bane på grunn av en feil i det siste trinnet i Soyuz-Fregat-raketten ved oppskytingen i august 2014. Alle signaler er imidlertid normale, klokken er PHM, og SAR-transponderen er på.

·      GSAT0202 har samme status som GSAT0201, men SAR-transponderen er avslått.

·      GSAT0203 og GSAT0204 ble skutt opp i mars 2015 og er nå (des. 2015) tatt i operativ drift. Dette innbefatter også den delen som videresender nødsignaler ("search-and-rescue").

·      GSAT0205 og GSAT0206 er de satellittene som ble skutt opp i september 2015. De beregnes å være operative tidlig i 2016.

·      Galileo 11 og 12, skutt opp 17. desember 2015, er i testmodus (april 2016). Galileo 13 og 14 skytes opp med Sojus i mai 2016.

Tilgjengelige tjenester i april 2016 er:

Open Service (OS) –50% tilgjengelighet av HPOS <10m (95%) –50% tilgjengelighet av minst 3 satellitter og HDOP ≤ 5 –Bedre enn 2m avstandsmålenøyaktighet (95%) –90% tilgjengelig tidsreferansetjeneste (min. 1 sat) –30ns (95%) GST –UTC PRS (Public Regulated Service): tilsvarende som for OS Søk og redning (SAR): –99% deteksjonssannsynlighet innen 10 min –5km lokaliseringsnøyaktighet innen 20min (95%) Commercial Service (CS): Demonstrasjon.

Galileos tjenester vil bli gitt med garantier for kvalitet og integritet som gjør at systemet skiller seg ut fra de tidligere satellittnavigasjonssystemene som har større vekt på militære aspekter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.