ISO (romobservatorium)

Bilde av ISO - romobservatorium.
Av .

Artikkelstart

ISO var et romobservatorium for observasjoner av infrarød stråling som bidro med ny og viktig informasjon om kalde objekter og områder i universet.

Faktaboks

Også kjent som
forkortelse for engelsk Infrared Space Observatory

Romprosjektet ISO ble utviklet og drevet av den europeiske romorganisasjonen (ESA), i samarbeid med JAXA (Japanese Aerospace Exploration Agency) og NASA. Det franske Aérospatiale var hovedkontraktør for observatoriet, mens en rekke kontraktører fra 13 europeiske land, blant dem også Norge, bidro med diverse komponenter. ISO – romobservatorium kostet rundt 6,5 milliarder kroner.

Romobservatoriet

ISO ble skutt opp av ESA fra Kourou i Fransk Guyana den 17. november 1995. Under oppskytingen veide observatoriet 2.4 tonn. Det nær sylindriske observatoriet var 5,3 meter langt og bredde på 2,3 meter. Sonden gikk i en meget elliptisk jordbane med omløpstid på 24 timer.

Etter omfattende testing av alle instrumentene ble observatoriet klart til bruk 4. februar 1996. Det var operativt fram til 28. mai 1998, hele 9 måneder lengre enn opprinnelig planlagt.

Instrumenter

Foto av ISOs Richey-Chrêtien teleskop.
Av .

Observatoriets Richey-Chrêtien teleskop hadde et hovedspeil med diameter 60 centimeter og brennvidde på 9,1 meter. Observatoriet var utstyrt med et infrarødt kamera, et foto-polarimeter og to spektrometre. Instrumentene dekket ulike bølgelengder i den infrarøde strålingen fra 2.4 til 240 mikrometer, som representerer temperaturregimer som ikke er observerbare med optiske teleskoper. De lengste bølgelengdene stammer fra de kaldeste kildene.

For å unngå forstyrrende stråling fra selve teleskopet ble de indre delene holdt nedkjølte til temperatur 2 – 8 grader kelvin med flytende helium. Hovedspeilet ble holdt stabilt på 1.7 grader.

Observasjoner

Bildet viser fordeling av ISOs observasjoner over hele himmelsfæren. Fargene angir forskjellige type objekter; solsystemet (svart), stjerner (rød), interstellare områder (grønn), ekstragalaktiske områder (blå) og øvrige kosmologiske objekter (magenta).
Av .

I løpet av de noe over 2 årene ISO var i drift ble det gjennomført omkring 1000 astronomiske studier som til sammen omfattet over 30 000 observasjoner. Observasjonene omfattet astronomiske objekter og områder, fra planeter og kometer i solsystemet, og stjerner, interstellare og intergalaktiske gass- og støvskyer, til fjerne supernovaer og galaksehoper. Observasjonene fra alle fire instrumentene ble kontinuerlig lastet ned til ESAs datasenter i Nederland. Etter omfattende klargjøring ble alle bilder og spektrale registreringer overført til dataarkiver i Frankrike, Tyskland og USA. Alle observasjoner med ISO var og er fortsatt fritt tilgjengelig for ISO-programmets forskningsmiljøer og for andre interesserte forskere. Observasjonene som ble gjort med ISO er fortsatt aktuelle og viktige.

Noen resultater

Observasjoner med ISO har ført til viktige nye resultater. ISOs registrering av langbølge infrarød stråling påviste intergalaktiske områder med betydelig mengder kald støv- og gass skyer som tidligere var ukjente. Det ble registrert støvskyer rundt helt unge stjerner hvor det forventes at det blir dannet planeter. Noe uventet ble det også registret tilsvarende skyer av gass og støv rundt gamle stjerner som er i ferd med å brenne ut og slukne, som også skulle kunne føre til planetdannelse. Observasjoner med ISO påviste vanndamp i Orions tåke og i atmosfærene til de store gassplanetene Jupiter, Saturn og Uranus. Tidlige spektrale observasjoner med ISO av kometen Hale-Bopp (C/1995), viste at kjernen bestod av is og betydelige mengder kullos (CO) og kulldioksid (CO2), som også er typisk for interstellare skyer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg