Ariane. 15. februar 2003 ble den siste Ariane 4-raketten skutt opp. Nyttelasten var i hovedsak kommunikasjons- og jordobservasjonssatellitter.

ESA. begrenset

Ariane, familie bæreraketter utviklet på fransk initiativ for den europeiske romorganisasjonen ESA. Ariane-avtalen ble undertegnet 28. desember 1973; ti nasjoner deltok med Frankrike og Vest-Tyskland som de største bidragsytere. Ariane har gjort Vest-Europa uavhengig når det gjelder bæreraketter, og en forholdsvis høy pålitelighet har tiltrukket kunder også fra USA. Oppskytningene finner sted fra Centre Spatial Guyanais ved Kourou i Fransk Guyana. Operatør er det fransk-dominerte selskapet Arianespace (se dette), opprettet i 1980.

Ariane 1 hadde tre trinn, var 47,4 m høy med største diameter 3,8 m, veide 210 tonn i startøyeblikket og kunne plassere en nyttelast på 1850 kg i en geostasjonær overføringsbane. Ble benyttet 11 ganger i tidsrommet 1979–86.

Ariane 2 og Ariane 3 hadde kraftigere motorer og større tankkapasiteter. Ariane 2 kunne plassere en nyttelast på 2175 kg i en geostasjonær overføringsbane, og ble benyttet seks ganger i tidsrommet 1986–89. Ariane 3 benyttet to påspente faststoffmotorer til hjelp i starten, kunne plassere 2500 kg i en geostasjonær overføringsbane og ble benyttet 11 ganger mellom 1984 og 1989.

Ariane 4 var en forlenget, videreutviklet bærerakett som med to eller fire påspente rakettmotorer (med fast eller flytende drivstoff) til hjelp i starten kunne plassere opptil 4200 kg i en geostasjonær overføringsbane. 116 Ariane 4 raketter skjøt opp 182 nyttelaster i tidsrommet 1988–2003.

Ariane 5 er en vesentlig større bærerakett som med to trinn og to kraftige faststoffmotorer (lengde 31,6 m, diameter 3,1 m) ble utviklet og brukt i en rekke varianter. De første utkastene kan tilbakeføres til den franske romorganisasjonen CNES (se dette) i 1977, men det formelle vedtaket om start av programmet ble gjort under et ESA-rådsmøte på ministerplan i Haag 1987. Meningen til å begynne med var at Ariane 5 også skulle brukes til oppskytning av det europeiske bemannede romfartøyet Hermes (se dette), et prosjekt som ble kansellert i 1992. Første Ariane 5 oppskytning 4. juni 1966 fra det europeiske romsenteret ved Kourou i Fransk Guyana var mislykket, men senere har bæreraketten visst seg meget pålitelig - av 78 oppskytninger frem til utgangen av april 2015 har det ikke forekommet feil siden nummer 14 i desember 2002.

Den kraftigste varianten, Ariane 5 ECA (Evolution Cryotechnique type A), fløy vellykket for første gang i februar 2005, og kan plassere en nyttelast på 10 500 kg i en geostasjonær overføringsbane.

Norge deltar i Ariane 5 programmet blant annet med levering av komponenter for faststoffmotor-separassjon.

Ariane 6 ble vedtatt under et ESA-møte på ministerplan i Luxembourg desember 2014 for å sikre Europas andel av det globale, kommersielle oppskytningsmarkedet - et tysk forslag om i stedet å satse på en oppgradering av Ariane 5 ble forkastet.

Den nyeste bæreraketten kommer i to hovedvarianter, Ariane 62 med to påspente faststoffmotorer og med en løfteevne på 5000 kg til en geostasjonær overføringsbane, og Ariane 64 med fire faststoffmotorer og en løfteevne på 10 500 kg til en geostasjonær overføringsbane. Det nyopprettede selskapet Airbus Safran Launchers skal stå for utvikling/bygging, og vil være garantert fem offentlige oppskytninger årlig til faste priser. Oppskytningsprisen er antatt å ligge på ca. 75 millioner euro for Ariane 62 og 91 millioner euro for Ariane 64. 

Ariane 6 skal være klar til bruk i 2020, og utviklingskostnadene var (2014) antatt å ligge på ca. 4 milliarder euro.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.