Rosetta, ESA-kometsonde skutt opp sammen med instrumentseksjonen Philae 2. mars 2004 av en Ariane 5G+ bærerakett fra Kourou i Fransk Guyana.  Rosetta skulle egentlig ha vært sendt mot kometen 46P/Wirtanen i januar 2003, men en mislykket Ariane 5-oppskytning i 2002 førte til utsettelse og dermed valg av et annet mål, 67P/Churjumov-Gerasimenko. Det nye målet er en 4,3 x 4,1 kilometers komet som går i en 6,45 års bane rundt Solen. Rosetta ble første sonde i bane rundt en kometkjerne, mens Philae foretok en historisk første landing.

På vei ut observerte sonden asteroidene Steins (2008) og Lutetia (2010) i tillegg til at den brukte Jorden (2005, 2007 og 2009) samt Mars (2007) i gravitasjonshjelp-sammenheng. Rosetta var utstyrt med 11 instrumenter, Philae med 10. Sonden ble i tidsrommet juni 2011 til januar 2014 hensatt i en slags dvaletilstand. Etter en ti års ferd, en tilbakelagt strekning på 6,4 milliarder kilometer og en serie banekorreksjoner var den fremme ved 67P 6. august 2014. Her ble det utført flere manøvrer i kometens svake gravitasjonsfelt (bare noen hundre tusendeler av Jordens) før Rosetta/Philae 10. september 2014 var plassert i en bane ca. 30 kilometer fra kometkjernen.

For å finne et brukbart landingssted for Philae måtte kometoverflaten kartlegges, og 15. september ble ett område plukket ut blant fem kandidater. Området fikk navnet Agilkia. Da Philae ble frakoblet 12. november 2014 var avstanden til Jorden 510 millioner kilometer, som radiosignalene brukte litt over 28 minutter på å tilbakelegge. Landingen måtte derfor skje forhåndsprogrammert og slik at instrumentseksjonen nærmet seg kometkjernen med en relativ hastighet på omkring 1 meter i sekundet. I kontakt med overflaten skulle et kaldgass-system holde Philae nede, mens to avfyrte harpuner og isskruer i landingsføttene skulle sørge for feste.

I et mykere enn forventet møte med overflaten virket verken kaldgass- eller harpunsystemet, og senere analyser viste at instrumentseksjonen faktisk spratt to ganger. Først til en høyde av omkring 1 kilometer med en varighet på 1 time og 50 minutter. Utgangshastigheten, 38 centimeter i sekundet, var ikke langt under unnslipningshastigheten på 50 centimeter i sekundet. Philae hadde dessuten sneiet borti kanten av et krater slik at den var påført en rotasjon. Sprett nummer to varte i syv minutter. Da instrumentseksjonen omsider kom til ro, var det i en vinkel på omkring 30 grader og tett opptil en klippe eller kratervegg. Dette skapte problemer fordi solcellepanelene, på tross av en heving og dreiing av seksjonen, ikke klarte å lade opp dens to batterier. En del vitenskapelige målinger ble utført, men det var ikke nok strøm til overføring av alle resultater. Kontakt med bakken via Rosetta opphørte 15. november 2014.

67P hadde i lang tid vært på vei innover mot Solen, og nærmeste punkt i banen, perihel, ble passert 13. august 2015. Avstanden til Solen var da 186 millioner kilometer, atskillig mer enn Jordens gjennomsnittsavstand, ca. 150 millioner kilometer. Temperaturstigningen førte likevel til en betydelig økning i kometens utstrømning av damp fra vannis og frosne gasser, dermed også ørsmå stenpartikler, støv og organiske stoffer som utgjør kometens atmosfære, eller koma.

Den avtagende avstanden til Solen ga forhåpninger om at Philaes solcellepaneler på ett eller annet tidspunkt ville motta nok sollys til å lade batteriene på nytt, og 13. juni 2015 ble det virkelig, gjennom Rosetta, mottatt en 85 sekunders melding om at instrumentseksjonen var i god stand. En del data ble overført ved denne og seks senere kontakter av begrenset varighet, data som indikerer funn av 16 ulike organiske stoffer i utstrømmet materiale. Hovedbestanddelen er vannis, men det er oppdaget en aminosyre som er vanlig i proteiner, dessuten fosfor, en nøkkel-bestanddel av DNA og cellemembraner - av sonden fra bane rundt og Philae på kometens overflate.

Rosetta, som altså fulgte med på 67Ps reise, tok utmerkede bilder i tillegg til å foreta målinger. Utstrømningen av gasser og partikler gjorde det imidlertid nødvendig å holde en viss avstand. Bare i ett tilfelle på vei innover mot Solen var avstanden så liten som seks kilometer.

Mange har ment at isen i kometkjerner har vært et viktig bidrag til Jordens vann, men data fra Rosetta viser at isotopforholdet i vanndampen som nær Solen strømmet ut fra 67P, det vil si forholdet mellom deuterium og hydrogen, er tre ganger høyere enn i vannet på Jorden. I så fall er det lite sannsynlig at vannet her nede kom fra kometer av typen 67P.

Philaes nøyaktige landingssted var ikke kjent før 5. september 2016, da instrumentseksjonen, etter iherdig leting, ble observert på et bilde fra et høyoppløsningskamera på Rosetta.

23. juni 2015 forlenget ESA operasjonstiden for Rosetta ni måneder, altså til slutten av september 2016. Dessuten ble det antydet at sonden mot slutten av operasjonstiden ville bli landet på 67P. Årsaken var at kometen med Rosetta i en ellipseformet bane rundt fjernet seg fra Solen, og med utsikt til for lav strømforsyning og med Solen som nærmet seg synslinjen mellom Rosetta og Jorden, gjaldt det å utnytte instrumentlasten til nærstudier av kometen før det var for sent. Dessuten var det nødvendig å hindre at radioutstyret på Rosetta ble et forstyrrende element i fremtidens kommunikasjon med Mars-sonder. Følgelig ble radioutstyret automatisk og permanent slått av ved kontakt med 67P, som skjedde i ganghastighet indikert 30. september 2016 klokken 13.19 norsk tid, men som i virkeligheten, på grunn av avstanden, hadde foregått omkring 40 minutter tidligere. Rosetta var dagen før  klokken 22.50, fra en avstand av 19 kilometer, sendt på kollisjonskurs mot den minste av de to delene kometkjernen ser ut til å bestå av.  

Totalprisen på Rosetta forventes å ligge på ca. 1,4 milliarder euro. På tross av enkelte uregelmessigheter betraktes prosjektet som meget vellykket.

Universitetet i Oslo har bidratt med banetekniske beregninger og, sammen med Sverige, deltatt i utviklingen av et Rosetta-instrument.

Rosetta Philae
Størrelse 2,8 x 2,1 x 2,0 meter 1,0 x 1,0 x 0,8 meter
Oppskytningsvekt 2900 kg 100 kg
Antall instrumenter 11 10

Data for  67P/Churjumov-Gerasimenko

Størrelse ca. 4,3 x 4,1 kilometer
Bane Solbane med omløpstid 6,45 år
Oppdaget I 1969 av de russiske astronomene Klim I. Churjumov og Svetlana I. Gerasimenko
Rotasjonsperiode 12,4 timer
Perihel 13. august 2015, avstand til Solen 186 millioner kilometer

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.