Venus av . CC BY 2.0

Venus

Venus har utpregede høylands- og lavlandsområder. De høyeste områdene er markert med brunt, de laveste med blått og svart. Lengst mot nord ligger Ishtar Terra med Maxwell Montes. – Begge bildene har kunstige farger. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Sammensatt bilde av Venus publisert i 1998. Data fra Magellans radarsonde danner grunnlaget for bildet. Magellan-opptakene er supplert med bilder fra Arecibo-observatoriet i Puerto Rico, og opptak fra Venera og Pioneer. Den effektive oppløsningen for bildet er tre kilometer.

Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Venus er den andre av planetene regnet fra Solen. Den er i likhet med Merkur, Jorden og Mars en stein- eller terrestrisk planet. Venus har en ekvatorradius på 6051 kilometer og er med det omtrent like stor som Jorden. Banen er nesten sirkelrund. Middelavstanden fra Solen er 108,2 millioner kilometer, 0,7 ganger Jordens.

Planeten bruker 225 jorddøgn på et omløp rundt Solen (siderisk omløpstid). Et Venus-døgn varer i 117 jorddøgn, som er rotasjonstiden (tiden mellom hver gang Solen står i sør på planeten) til Venus relativt til Solen. Ved radarmålinger har man vist at Venus roterer retrograd med rotasjonstid 243 jorddøgn relativt til stjernene.

Temperaturen på overflaten er knapt 500 grader celsius.

Venus er den planeten som kommer nærmest Jorden, og den viser faser akkurat som Månen. Når man betrakter Venus fra Jorden, står den alltid i nærheten av Solen (maksimal avstand cirka 47 grader) og kan derfor sees bare som «aftenstjerne» på vesthimmelen og som «morgenstjerne» på østhimmelen. I oldtiden trodde man at aften- og morgenstjernen var to forskjellige stjerner, og i Hellas fikk de hvert sitt navn; henholdsvis Hesperos og Fosforos.

Venus har en maksimal størrelsesklasse på cirka –4,9 og kan av og til være så klar at den er synlig om dagen. Den har ingen måne, og er omtrent jevnstor med Jorden.

Atmosfære, skylag

ESAs romsonde Venus Express
ESA.
Lisens: CC BY SA 3.0

Venus er omgitt av en tett atmosfære og et permanent, tredelt skylag. Skyene, som vesentlig består av svovelsyredråper og svovelpartikler, skjuler den faste overflaten. Temperaturen øker fra omkring 0 grader ved skytoppene til i underkant av 500 grader ved bakken. Den viktigste årsaken til den voldsomme varmen er en drivhuseffekt. Atmosfæren består av rundt 98 prosent karbondioksid, 2 prosent nitrogen og litt helium, neon og argon. Under skydekket er det påvist små mengder av oksygen og vanndamp. Trykket ved overflaten er omkring 100 ganger så høyt som på Jorden. Bare om lag ti prosent av sollyset når ned til overflaten, der sikten er omkring to kilometer.

Siden mai 2006 har ESAs (European Space Agency) romsonde Venus Express gått i en 24-timers bane rundt planeten og observert dens atmosfære over et stort spektralområde fra ultrafiolette (UV) til infrarøde (IR) stråler med den hittil beste mulige oppløsningen. Vekselvirkning med solvinden blir også studert.

Overflaten

Radarbilde av fjellområdet Maxwell Montes på høysletta Ishtar på Venus' nordlige halvkule. Området har en diameter på rundt 800 kilometer og inneholder planetens høyeste fjell, Skadi Mons, som rager nesten elleve kilometer opp. Bildet er tatt av romsonden Magellan. Kreditt: JPL/NAS.A
Radarbilde av Maxwell Montes
JPL/NASA.
Lisens: JPL/NASA
Magellans radarbilde av sju cirka 25 kilometer brede og 750 meter høye pannekakelignende strukturer på Venus. De viser trolig utbrudd av lava på et flatt område.
Av .
Lisens: JPL/NASA

Fotografier av overflaten gjort med de sovjetiske romsondene Venera 9 og 10 i 1975 og 13 og 14 i 1982 viser et steinet, flatt ørkenlandskap. Radarstudier viser sletter, fjellformasjoner og kratere. Det finnes to store høylandsområder: Ishtar Terra og Aphrodite Terra. Ishtar Terra, som ligger nordligst, er et flatt platå avgrenset på tre sider av fjell. Et av disse fjellområdene, Maxwell Montes, er med sine elleve kilometer det høyeste på Venus. En 300 kilometer lang og 2 kilometer dyp canyon løper i øst–vestretning cirka 600 kilometer sør for ekvator.

I 1990–1994 kartla NASAs (National Aeronautics and Space Administration) radarsonde Magellan nesten hele Venus' overflate med en oppløsning ned til 100 meter.

Venus

Astronomisk tegn
Middelavstand fra Solen 108,2 millioner kilometer
Banens eksentrisitet 0,0068
Banens ekliptikkhelning 3,39 grader
Ekvatorradius (Jorden=1) 0,949
Masse (Jorden=1) 0,8148
Midlere densitet 5,24 gram per kubikkcentimeter
Midlere overflatetemperatur
Toppen av skyer –33 grader celsius
Overflaten +480 grader celsius
Siderisk omløpstid 224,701 døgn
Rotasjonstid 1) 243,165 døgn
Aksehelning (oblikvitet) 177 grader
Måner: Ingen

1) Retrograd rotasjon

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (13)

skrev Princess Lucy

Hei, snl! Kjempe fin artikkel, men det var en ting som var litt merkelig. Bilde nr. 2, er jo Mt. Mons som er på Mars, og det står skrevet litt om den. Jeg skjønner ikke akkurat det. Denne artiklen skal jo hovedsakelig handle om Venus, så hvorfor er det et bilde og skrift om Mt. Mons? Men fortsatt, kjempe fin artikkel! Fortsett med det vidunderlige arbeidet! Snl gjør skoledagen min enklere, for hvis jeg lurer på noe kan jeg bare sjekke snl! Tusen takk!

svarte Kaare Aksnes

Hei,Takk for din kommentar. Du har helt rett. Bildet som vises heter Maxwell Montes og ikke Mt. Mons. Det er forøvrig det eneste fjellet på Venus oppkalt etter en mann. Maxwell har fått denne œren fordi det er takk vœret hans elektromagnetiske lover at det har vœrt mulig å se gjennom det tette skydekket på Venus med radar. Bildeteksten vil bli endret, men det tar litt tid pga. tekniske problemer.Hilsen Kaare Aksnes

svarte Erik Dyrhaug

Som fagansvarlig Kaare Aksnes sier under, så er det Maat Mons som er avbildet. Jeg har nå fått rettet bildeteksten.Hilsen Erik i redaksjonen

skrev Kaare Aksnes

Jeg var nok for rask da jeg skrev at bildet ovenfor er av Maxwell Montes. Det er den 8 km høye vulkanen Maat Mons på Venus som er avbildet. Beklager.Kaare Aksnes

skrev Emma Marie Hagren

Hei veldig bra artikkel alt er vel sant?? Lager en skoleoppgave om Venus men jeg bare lurer litt på om hvorfor det ikke står hvorfor Venus har fått navnet sitt fra tror ihvertfall at det ikke står der men veldig bra artikkel må jeg si:-)

svarte Andreas Tjernshaugen

Hei Emma, planeten Venus er oppkalt etter den romerske gudinnen Venus, se https://snl.no/Venus. Kanskje vi skulle ta inn noe om hvor navnet kommer fra. Store norske leksikon er skrevet av fagfolk, så du kan regne med at opplysningene her er riktige.Vennlig hilsen Andreas Tjernshaugen, redaktør

skrev David Tørre Asprusten

Hei! I det nest øverste avsnittet står det at et døgn på Venus tilsvarer 117 jorddøgn. Samtidig står det at at planeten bruker 243 jorddøgn på å rotere én gang rundt sin egen akse. Jeg er vant med at et døgn er definert som tiden et legeme bruker på å rotere én gang rundt sin egen akse og trodde derfor at et døgn på Venus er 243 jorddøgn. Kan dere hjelpe meg med å oppklare? Hilsen David

svarte Marit M. Simonsen

Hei David! Det stemmer at Venus bruker 243 dager rundt sin egen akse. Men ettersom Venus roterer saktere enn tiden den bruker på å gå rundt solen, bruker den lenger tid på å rotere rundt egen akse (ett Venus-døgn) enn den bruker på å gå rundt sola (225 jorddøgn eller ett Venus-år). Dagen er dermed litt lenger enn året! Denne spesielle rotasjonen gjør at sola står opp over Venus omtrent to ganger hvert Venus-år, eller hver 117. jord-dag. Hilsen Marit, redaktør

skrev David Tørre Asprusten

Ok. Betyr det at definisjonen på "døgn" tar utgangspunkt i "fra soloppgang til soloppgang" istedenfor "én rotasjon rundt egen akse"?

svarte Marit M. Simonsen

Døgn kan betegne både soldøgn, stjernedøgn, og siderisk døgn. Siderisk døgn er rett term for det du beskriver. Se artiklene om døgn (https://snl.no/d%C3%B8g) og siderisk rotasjon (https://snl.no/siderisk_rotasjonstid). Takk for spørsmålet! Vi skal jobbe med teksten for å gjøre det tydeligere.

skrev David Tørre Asprusten

Takk for utdyping! Kan vi, sett ovenfra, si at man istedenfor å snakke om "På Venus er et døgn så og så langt ..." bør snakke om "Venus bruker så og så mange jorddøgn på rotere rundt sin egen akse ..."? Er det sistnevnte mer presist? Et nærliggende spørsmål: Du viser at døgn kan betegne ulike ting. Kan ordet "år" på samme måte betegne ulike ting?

svarte Kaare Aksnes

Hei. Jeg har nå i teksten lagt til at Venus-døgnet på 117 jorddøgn er Venus' rotasjonstid relativt til Solen, dvs. tiden mellom hver gang Solen står i sør på Venus. Da burde det være klart hva som her menes med Venus-døgn. Mvh Kaare Aksnes

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg