Venus

Venus er den andre planeten i solsystemet, regnet fra Sola. Avstands- og størrelsesforholdene i figuren er ikke korrekte.
Venus' plassering i solsystemet
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Overflaten til Venus basert på radardata fra romsondene Magellan og Pioneer Venus Orbiter. Fargene er kunstige, men basert på fargetonene observert av Venera-sondene som landet på overflaten.
Av .
Lisens: NASA-lisens
Månen (til venstre) og Venus (til høyre) like før soloppgang. Venus befinner seg nærmere Sola enn det Jorda gjør, og derfor vil den alltid befinne seg relativt nær Sola på himmelen. Dette gjør at den opptrer som en «morgenstjerne» eller «aftenstjerne». Venus er det tredje mest lyssterke objektet på himmelen, etter Sola og Månen.
Av /Shutterstock.

Venus er den andre planeten regnet fra Sola. Den er den sjette største planeten i solsystemet, så vidt mindre enn Jorda. Den er i likhet med Merkur, Jorda og Mars en steinplanet.

Avstanden mellom Venus og Sola er litt over halvparten av avstanden mellom Jorda og Sola. Venus er den planeten som kommer nærmest Jorda og var den første planeten vi sendte romfartøy til.

Venus er den varmeste planeten i solsystemet, noe som skyldes den tykke atmosfæren. Planeten er dekket av et tett skylag. På overflaten finnes tusenvis av vulkaner.

Venus roterer «baklengs» rundt seg selv, sammenlignet med de fleste andre planetene i solsystemet. Den roterer også veldig sakte, noe som gir den det lengste døgnet blant planetene, tilsvarende 117 jorddøgn.

Venus er den planeten som lyser sterkest på himmelen vår. Den kan av og til være synlig om dagen. Når Venus observeres fra Jorda, står den alltid i nærheten av Sola og kan derfor sees som «aftenstjerne» på vesthimmelen eller som «morgenstjerne» på østhimmelen, avhengig av hvor Venus befinner seg i forhold til Jorda.

Venus har ingen måner.

Bane og rotasjon

Venus har retrograd rotasjon. Det vil si at retningen den roterer rundt sin egen akse, er motsatt av retningen den beveger seg rundt Sola med. Rotasjonsaksen til Venus har en helning på bare tre grader i forhold til baneplanet, noe som gjør at årstidsvariasjonene blir svært små. Størrelsesforholdene i figuren er ikke riktige.
Venus' rotasjon
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Venus’ gjennomsnittlige avstand fra Sola er 108,2 millioner kilometer. Det er 0,7 ganger Jordas avstand. Banen har en eksentrisitet på 0,0068, noe som betyr at den er nesten sirkelrund.

Planeten bruker 225 jorddøgn på et omløp rundt Sola (siderisk omløpstid). Et Venus-døgn varer i 117 jorddøgn, som er rotasjonstiden til Venus relativt til Sola, det vil si tiden mellom hver gang Sola står i sør på planeten. Venus har en rotasjonstid på 243 jorddøgn relativt til stjernene.

Venus (og Uranus) roterer fra øst til vest, motsatt av de andre planetene og motsatt av rotasjonsretningen rundt Sola. Dette kalles retrograd rotasjon.

Venus' rotasjonsakse står nesten normalt (90 grader) på Venus' baneplan med en helning på bare tre grader. Dette gjør at planeten ikke har tydelige årstider, slik som på Jorda.

Overflate

Magellans radarbilde av sju cirka 25 kilometer brede og 750 meter høye pannekakelignende strukturer på Venus. De viser trolig utbrudd av lava på et flatt område.
.
Overflaten på Venus, bilde tatt av Venera 13, 1. mars 1982.
Overflaten på Venus
Av .

Dette datasimulerte bildet viser fjellet Maat Mons på overflaten av Venus basert på radarobservasjoner gjort av romsonden Magellan. Fargene er justert for å stemme overens med fargene som ble observert av romfartøyene Venera 13 og 14.

Av .
Lisens: Fri bruk

Overflaten er dekket av et steinete ørkenlandskap med sletter, fjell, daler og tusenvis av vulkaner. Det er gjort flere observasjoner som tyder på at det fortsatt finnes aktive vulkaner på Venus.

Det finnes to store høylandsområder: Ishtar Terra og Aphrodite Terra. Ishtar Terra, som ligger nordligst, er et flatt platå avgrenset på tre sider av fjell. Ett av dem er det høyeste fjellet på Venus, Maxwell Montes, som er rundt elleve kilometer høyt, høyere enn det høyeste fjellet på Jorda. En 300 kilometer lang og to kilometer dyp dal løper i øst-vestretning om lag 600 kilometer sør for ekvator.

Overflaten er dekket av kratre som alle er over 1,5 kilometer i diameter. Det skyldes at mindre meteorider brenner opp i den tykke atmosfæren før de rekker å treffe bakken.

Temperaturen på overflaten er 470 grader celsius. Trykket ved overflaten er omkring 90 atmosfærer, altså 90 ganger så høyt som på Jorda. Det tilsvarer trykket nesten en kilometer under vann på Jorda.

Atmosfære

Venus er omgitt av en tett atmosfære og et permanent skylag. Det gjør at planeten ser gulhvit ut fra verdensrommet. Skyene består hovedsakelig av svovelsyre. Det kan oppstå lyn i skyene.

Bare om lag ti prosent av sollyset når ned til overflaten, der sikten er omkring to kilometer. Steinene på overflaten er egentlig grå i fargen, men den tykke atmosfæren filtrerer ut alt sollyset unntatt det oransje lyset, slik at overflaten oppleves oransje.

Atmosfæren består av rundt 98 prosent karbondioksid, to prosent nitrogen og litt helium, neon og argon. Under skydekket er det påvist små mengder av oksygen og vanndamp. Den karbondioksidrike atmosfæren er svært god til å holde på varme og fører til en sterk drivhuseffekt. Det er dette som gir den voldsomme varmen på overflaten av planeten.

Atmosfæren består av tre lag med forskjellige temperaturer. Fra overflaten og oppover er disse troposfæren, mesosfæren og termosfæren. Temperaturen synker fra i underkant av 500 grader celsius ved bakken til om lag null grader celsius ved skytoppene.

Oppbygning

Venus har en omkrets rundt ekvator på 38 024 kilometer, som er omtrent 0,95 ganger Jordas omkrets. Innvendig er de to planetene også ganske like. Venus har som Jorda en kjerne av jern omgitt av en mantel og tynn skorpe av stein. Overflaten består av én sammenhengende plate, og Venus har derfor ikke platetektonikk slik Jorda har.

På grunn av den like oppbygningen er tyngdekraften på Venus nesten like sterk som på Jorda. Tyngdeakselerasjonen ved overflaten er 8,9 m/s2 (9,8 m/s2 på Jorda)

Venus har et svakt magnetfelt. Dette blir ikke generert i planetens indre slik som på Jorda, men blir dannet gjennom solvindens vekselvirkning med planetens ionosfære. Det er observert nordlyslignende lys på nattsiden av Venus som antas å være generert av solvindelektroner som trenger direkte inn i atmosfæren på planetens nattside.

Dannelse og tidlig historie

Venus ble, i likhet med de andre planetene i solsystemet, dannet for rundt 4,5 milliarder år siden, like etter at Sola hadde blitt dannet.

Overflaten på Venus antas å ha blitt fullstendig fornyet av vulkansk aktivitet for 300 til 500 millioner år siden. Vi vet derfor lite om Venus’ fortid.

Vann kan ha eksistert på overflaten tidligere, men har forsvunnet som følge av den sterke drivhuseffekten. Hvor mye vann som kan ha eksistert på Venus før planeten ble så varm, er usikkert.

Observasjoner og utforskning

Venus er det mest lyssterke objektet på himmelen etter Sola og Månen og den har en maksimal tilsynelatende størrelsesklasse på cirka –4,9.

Når man betrakter Venus fra Jorda, står den alltid i nærheten av Sola, med en maksimal avstand på omtrent 47 grader.

Venuspassasjer

Nærbilde av Venus som beveger seg foran solskiven under Venus-passasjen i 2012 tatt av romobservatoriet SDO.
Av .
Lisens: Fri bruk

Planeten kan enkelte ganger ses å passere foran Sola i en såkalt venuspassasje. To passasjer forekommer med åtte års mellomrom, og deretter er det en pause på 105,5 eller 121,5 år før de neste to passasjene inntreffer. De siste to passasjene inntraff 8. juni 2004 og 6. juni 2012. De neste to passasjene vil inntreffe i 2117 og 2125. Historisk har observasjoner av Venus-passasjer vært viktige for å bestemme størrelsen til solsystemet.

Faser

Fordi Venus er nærmere Sola enn Jorda, viser den faser akkurat som Månen. Da Galileo Galilei først observerte Venus' faser, talte dette i mot det geosentriske ptolemeiske verdensbildet.

Romsonder til Venus

Illustrasjon av Venus Express i bane rundt Venus.
Av .
Lisens: ESA-lisens

Den første forbiflyvningen av Venus ble gjort av amerikanske Mariner 2 i 1962. Etter flere amerikanske og sovjetiske forbiflyvninger i årene etter, ble Venera 7 i 1970 det første romfartøyet som overførte data fra Venus' overflate. Dette var den første vellykkede landingen av et romfartøy på en annen planet.

Overflaten av Venus ble fotografert for første gang av Venera 9 i 1975. Venera 13 tok det første fargebildet i 1982.

I 1990–1994 kartla NASAs radarsonde Magellan nesten hele Venus' overflate med en oppløsning ned til hundre meter.

Fra 2006 til 2014 gikk ESAs romsonde Venus Express i en 24-timers bane rundt planeten og observert dens atmosfære over et stort spektralområde fra ultrafiolette til infrarøde stråler med den hittil beste oppløsningen. Vekselvirkning med solvinden ble også studert.

Forhold på overflaten

Det er ikke aktuelt å sende mennesker til Venus’ overflate på grunn av det høye trykket og den høye temperaturen. Romfartøyene som har blitt sendt til overflaten, har ikke klart seg lenge på grunn av de ekstreme forholdene. Det lengste et romfartøy har overlevd på overflaten var Venera 13 som holdt ut i litt over to timer.

Gravitasjonshjelp fra Venus

Flere romfartøy har brukt Venus til gravitasjonshjelp på veien til andre reisemål i solsystemet. For eksempel Galileo som reiste til Jupiter, og Cassini som reiste til Saturn.

Muligheter for liv på Venus

Overflaten på Venus anses å være ubeboelig for liv slik vi kjenner det. Det spekuleres i om det kan finnes liv i skyene på Venus hvor temperaturen og trykket er mer likt det vi finner på Jorda. Men det er foreløpig ikke funnet tegn til liv der.

Navn

I oldtidens Hellas trodde man at aften- og morgenstjernen var to forskjellige objekter, og i Hellas fikk de hvert sitt navn; henholdsvis Hesperos og Fosforos.

På 1200-tallet fikk planeten navnet Venus, oppkalt etter den romerske gudinnen Venus, som var gudinne for kjærlighet og skjønnhet. Det gjør Venus til den eneste planeten som er oppkalt etter en kvinnelig gudinne. Også geologiske trekk på planetens overflate er i stor grad oppkalt etter kvinner. For eksempel er det et krater som er oppkalt etter den svenske forfatteren Astrid Lindgren.

Det astronomiske tegnet for Venus er ♀.

Kulturell og historisk betydning

Innen ulike religioner og kulturer har planeten Venus gjennom tidene blitt tilknyttet ulike guder og gudinner i tillegg til gudinnen Venus, for eksempel Attar, Ninsianna og Quetzalcóatl.

Innen astrologi symboliserer Venus blant annet kjærlighet og skjønnhet.

Fakta om Venus

Størrelse Verdi
Gjennomsnittlig avstand fra Sola 108,2 millioner kilometer
Banens eksentrisitet 0,0068
Banens helning i forhold til ekliptikken 3,39 grader
Radius ved ekvator (Jorda = 1) 0,949
Masse (Jorda = 1) 0,8148
Gjennomsnittlig tetthet 5,24 gram per kubikkcentimeter
Gjennomsnittlig overflatetemperatur +480 grader celsius
Gjennomsnittlig temperatur i toppen av skyene –33 grader celsius
Siderisk omløpstid 224,701 døgn
Rotasjonstid 1) 243,165 døgn
Aksehelning 177 grader
Måner Ingen

1) retrograd rotasjon

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (17)

skrev Princess Lucy

Hei, snl! Kjempe fin artikkel, men det var en ting som var litt merkelig. Bilde nr. 2, er jo Mt. Mons som er på Mars, og det står skrevet litt om den. Jeg skjønner ikke akkurat det. Denne artiklen skal jo hovedsakelig handle om Venus, så hvorfor er det et bilde og skrift om Mt. Mons? Men fortsatt, kjempe fin artikkel! Fortsett med det vidunderlige arbeidet! Snl gjør skoledagen min enklere, for hvis jeg lurer på noe kan jeg bare sjekke snl! Tusen takk!

svarte Kaare Aksnes

Hei,Takk for din kommentar. Du har helt rett. Bildet som vises heter Maxwell Montes og ikke Mt. Mons. Det er forøvrig det eneste fjellet på Venus oppkalt etter en mann. Maxwell har fått denne œren fordi det er takk vœret hans elektromagnetiske lover at det har vœrt mulig å se gjennom det tette skydekket på Venus med radar. Bildeteksten vil bli endret, men det tar litt tid pga. tekniske problemer.Hilsen Kaare Aksnes

svarte Erik Dyrhaug

Som fagansvarlig Kaare Aksnes sier under, så er det Maat Mons som er avbildet. Jeg har nå fått rettet bildeteksten.Hilsen Erik i redaksjonen

skrev Kaare Aksnes

Jeg var nok for rask da jeg skrev at bildet ovenfor er av Maxwell Montes. Det er den 8 km høye vulkanen Maat Mons på Venus som er avbildet. Beklager.Kaare Aksnes

skrev Emma Marie Hagren

Hei veldig bra artikkel alt er vel sant?? Lager en skoleoppgave om Venus men jeg bare lurer litt på om hvorfor det ikke står hvorfor Venus har fått navnet sitt fra tror ihvertfall at det ikke står der men veldig bra artikkel må jeg si:-)

svarte Andreas Tjernshaugen

Hei Emma, planeten Venus er oppkalt etter den romerske gudinnen Venus, se https://snl.no/Venus. Kanskje vi skulle ta inn noe om hvor navnet kommer fra. Store norske leksikon er skrevet av fagfolk, så du kan regne med at opplysningene her er riktige.Vennlig hilsen Andreas Tjernshaugen, redaktør

skrev David T. Asprusten

Hei! I det nest øverste avsnittet står det at et døgn på Venus tilsvarer 117 jorddøgn. Samtidig står det at at planeten bruker 243 jorddøgn på å rotere én gang rundt sin egen akse. Jeg er vant med at et døgn er definert som tiden et legeme bruker på å rotere én gang rundt sin egen akse og trodde derfor at et døgn på Venus er 243 jorddøgn. Kan dere hjelpe meg med å oppklare? Hilsen David

svarte Marit M. Simonsen

Hei David! Det stemmer at Venus bruker 243 dager rundt sin egen akse. Men ettersom Venus roterer saktere enn tiden den bruker på å gå rundt solen, bruker den lenger tid på å rotere rundt egen akse (ett Venus-døgn) enn den bruker på å gå rundt sola (225 jorddøgn eller ett Venus-år). Dagen er dermed litt lenger enn året! Denne spesielle rotasjonen gjør at sola står opp over Venus omtrent to ganger hvert Venus-år, eller hver 117. jord-dag. Hilsen Marit, redaktør

skrev David T. Asprusten

Ok. Betyr det at definisjonen på "døgn" tar utgangspunkt i "fra soloppgang til soloppgang" istedenfor "én rotasjon rundt egen akse"?

svarte Marit M. Simonsen

Døgn kan betegne både soldøgn, stjernedøgn, og siderisk døgn. Siderisk døgn er rett term for det du beskriver. Se artiklene om døgn (https://snl.no/d%C3%B8g) og siderisk rotasjon (https://snl.no/siderisk_rotasjonstid). Takk for spørsmålet! Vi skal jobbe med teksten for å gjøre det tydeligere.

skrev David T. Asprusten

Takk for utdyping! Kan vi, sett ovenfra, si at man istedenfor å snakke om "På Venus er et døgn så og så langt ..." bør snakke om "Venus bruker så og så mange jorddøgn på rotere rundt sin egen akse ..."? Er det sistnevnte mer presist? Et nærliggende spørsmål: Du viser at døgn kan betegne ulike ting. Kan ordet "år" på samme måte betegne ulike ting?

svarte Kaare Aksnes

Hei. Jeg har nå i teksten lagt til at Venus-døgnet på 117 jorddøgn er Venus' rotasjonstid relativt til Solen, dvs. tiden mellom hver gang Solen står i sør på Venus. Da burde det være klart hva som her menes med Venus-døgn. Mvh Kaare Aksnes

skrev Christian Stranger-Johannessen

Under lenka til Venus i romersk mytologi kommer man til en side om Helios. Trykker man på Venus under artikkelen Afrodite, kommer man til planeten. Jeg fant til slutt artikkelen om gudinnen, men kanskje det er på tide å sjekke lenkene her?

svarte Jostein Riiser Kristiansen

Lenkene er nå fikset. Takk for at du hjelper til med å gjøre leksikonet bedre! Hilsen Jostein Riiser Kristiansen i leksikonredaksjonen.

svarte Christian Stranger-Johannessen

Fint, men fortsatt er det slik at det ikke kommer opp forslag om gudinnen når man skriver inn "Venus" i søkefeltet.

svarte Jostein Riiser Kristiansen

Takk igjen! Nå kommer «Venus – gudinne» opp som andre forslag (etter planeten) når du skriver inn «Venus» i søkefeltet.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg