Romvirksomhet, all aktivitet fra planlegging til operasjon av forskningsraketter, bæreraketter, satellitter, romsonder, bemannede romfartøyer og romstasjoner, dessuten innsamling og bearbeidelse av vitenskapelige data. Aktiviteten i rommet kan deles i romforskning, bruk av nyttesatellitter, militær romvirksomhet og romfart.

Romforskningen omfatter oppsamling av vitenskapelige data fra den øvre del av jordatmosfæren, fra rommet rundt Jorden, fra interplanetarisk rom og fra nærheten eller overflaten av andre himmellegemer. Se romforskning.

De viktigste bruksområder for nyttesatellitter er kommunikasjon, jordobservasjon (som også omfatter meteorologi), navigasjon og geodesi.

Kommunikasjonssatellitter i geostasjonære baner har i mange år vært benyttet til overføring av telefonsamtaler, data og fjernsynsprogrammer gjennom nasjonale og internasjonale systemer. .

Spesielle maritime kommunikasjonssatellitter og skipsterminaler gir en vesentlig bedring i forbindelsen mellom skip og land, mens søk- og redningssatellitter gjør det enklere å unnsette ved skipsforlis eller flyhavarier. Kringkasting av fjernsynsprogrammer fra satellitter direkte til husstander med parabolantenner og radioprogrammer som kan tas imot av biler har utviklet seg raskt, og det er en tydelig tendens til høyere overføringeffekter, bredbånd (til og med for flypassasjerer), større effekter/kapasiteter i rommet og lengre levetider for satellittene (ofte over 15 år). Systemer av lavbanesatellitter for global kommunikasjon med mobiltelefoner har ikke slått an i den grad man trodde opprinnelig, og mange selskaper har bukket under. Se også satellittkommunikasjon og kommunikasjonssatellitter.

Jordobservasjonssatellitter benyttes for registrering av bølgehøyder, vindhastigheter, vindretninger, isforekomster, oljeforurensning m.m. på havområder. De kan være utstyrt med radar (f.eks. SAR, syntetisk aperatur-radar); andre typer har multispektralt utstyr for bl.a. arealklassifisering eller vekstkartlegging over landområder. Oppløsningen (evnen til å skjelne detaljer) på bilder fra kommersielle jordobservasjonssatellitter er oppe 0,6 m Slike satellitter blir trolig benyttet også til inspeksjon i forbindelse med internasjonale avtaler om f.eks. nedrustning. Meteorologiske satellitter er en type jordobservasjonssatellitter som ikke bare tar skydekkebilder i værvarslingsøyemed, men som også f.eks. for klimaforskning, kan skaffe data om fuktighet, temperaturer, karbondioksid-nivåer osv. i forskjellige høyder av atmosfæren.

Navigasjonssatellitter kan gi skip til havs posisjonsdata med en nøyaktighet på under 10 m. Se GPS, navigasjonssatellitter.

Geodetiske satellitter brukes til kartlegging av Jordens gravitasjonsfelt, og til å knytte sammen punkter på Jordens overflate i et tredimensjonalt referansesystem.

Militær romvirksomhet omfatter bruk av satellitter, i en viss utstrekning også bemannede romstasjoner, til rekognosering, overvåking, varsling, inspeksjon, navigasjon, kommunikasjon og militært tilknyttet forskning; dessuten antisatellittsystemer, forvarssystemer mot romvåpen og rombaserte forsvarssystemer mot ballistiske missiler. Rekognoseringssatellitter kan skaffe bilder med en største oppløsning på opptil ca. 10 cm av militære installasjoner, troppekonsentrasjoner, industriell aktivitet m.m. i andre land. Spesialstyrte satellitter kan drive elektronisk rekognosering: registrere fiendtlige radarfrekvenser, avlytte kommunikasjonskanaler m.m. Overvåkingssatellitter vil med radar kunne følge fartøyers bevegelser til havs, mens varslingssatellitter med infrarødt utstyr kan registrere oppskytning av fiendtlige rakettvåpen.

Antisatellittvåpen basert på så vel angrepssatellitter som bakkebaserte missiler skal ha vært utviklet og utplassert i Sovjetunionen i 1970-årene. USA har i mange år drevet forsøk med ulike typer våpen, i den senere tid flybårne missiler, bakkebaserte missiler og bakkebaserte høyenergilasere.

På romfartssektoren har utviklingen gått mot lengre opphold med formål å drive forskning i romstasjoner og mot romfartøyer som kan brukes på nytt. USAs delvis gjenbrukbare romferge kan brukes til kortvarige forskningsoppdrag og til utplassering av satellitter eller romsonder. I tillegg kan den benyttes til operasjoner i rommet som tidligere ikke var mulige, f.eks. reparasjoner og vedlikehold av satellitter i bane og nedtagning av satellitter til Jorden. På en romstasjon kan man foruten jordobservasjon, astronomiske/astrofysiske studier og mikrogravitasjonsforskning drive rombasert industriell virksomhet, dvs. kommersiell produksjon av stoffer eller materialer med egenskaper som ikke lar seg fremskaffe på jordoverflaten.

Mens USA skaffet seg et romfartforsprang med Apollo-programmet og landingene på Månen, satset Sovjetunionen på romstasjoner. Med sine Saljut-stasjoner og sin Mir-stasjon har russerne fått et solid erfaringsgrunnlag når det gjelder opphold i vektløs tilstand (rekord 1999 var 438 dager), produksjon i rommet m.m. USA, Russland, ESA (European Space Agency), Japan og Canada er i gang med montering av Den internasjonale romstasjonen, som er sterkt forsinket og ikke vil være ferdig før 2010. Stasjonen har imidlertid vært permanent bemannet siden 2. nov. 2000. For øvrig lanserte USAs president Bush i sin Vision for Space Exploration-tale 14. jan. 2004 en kursendring for NASA. Kursendringen innebærer at USA skal tilbake til Månen så tidlig som 2015, men ikke senere enn 2020, for deretter å sende – fra Månen – mennesker til Mars og enda fjernere mål. Også andre land har meldt sin interesse for initiativet, men det var våren 2006 ennå for tidlig å si noe sikkert om muligheten for at det blir gjennomført.

Et utvalg tidlige satellitter, angitt med oppskytingsdato og masse

Betegnelse Land/Org Dato Vekt Bemerkninger
Sputnik 1 SSSR, 4. okt. 1957 84 kg Den første kunstige satellitt. Returnerte data 21 dager. Brant opp i atmosfæren 4. jan. 1958
Sputnik 2 SSSR 3. nov. 1957 509 kg Medførte hunden Laika, det første levende vesen i bane. Brant opp i atmosfæren 14. april 1958
Explorer 1 USA 31. jan. 1958 14 kg USAs første satellitt. Oppdaget det indre Van Allen-beltet. Returnerte data til 23. mai 1958
Tiros 1 1. april 1960 120 kg Første eksperimentelle meteorologiske satellitt. Returnerte 22 952 skydekkebilder til 17. juni 1960
Transit 1 B USA 13. april 1960 121 kg Første eksperimentelle navigasjonssatellitt. Var i virksomhet til 12. juli 1960. Brant opp under tilbakevending 5. okt. 1967. Militært prosjekt.
Echo 1 USA 12. aug. 1960 75 kg Første passive kommunikasjonssatellitt, ballong med diameter 30,5 m. Brukt til prøveoverføring av samtaler og fjernsynssignaler.
Courier 1 B USA 4. okt. 1960 227 kg Første aktive kommunikasjonssatellitt av repeteringstypen. Var i virksomhet i 17 dager. Militært prosjekt
Telstar 1 USA 10. juli 1962 77 kg Aktiv eksperiment-kommunikasjonssatellitt. Overførte første transatlantiske fjernsynsbilder. Virksom til 21. feb. 1963
Anna 1 B USA 31. okt. 1962 159 kg Første geodetiske satellitt. Delvis militært prosjekt
Syncom 2 USA 26. juli 1963 39 kg Første vellykte kommunikasjonssatellitt i synkron bane
Syncom 3 USA 19. aug. 1964 39 kg Første kommunikasjonssatellitt i geostasjonær bane
Early Bird (Intelsat 1) USA 6. april 1965 39 kg Geostasjonær. Første kommersielle kommunikasjonssatellitt. 240 toveis samtalekanaler. Var i delvis kontinuerlig virksomhet til 13. aug. 1969
A-1 (Asterix) Fr. 26. nov. 1965 42 kg Frankrikes første satellitt
Osumi Japan 11. feb. 1970 24 kg Japans første satellitt
Kina 1 Kina 24. april 1970 172 kg Kinas første satellitt
Prospero Storbr. 28. okt. 1971 66 kg Storbritannias første satellitt
Viking Sverige 22. febr. 1986 538 kg Sveriges første satellitt
Hubble-romteleskopet USA 24. april 1990 10 850 kg Ubemannet rombasert astronomisk observatorium. Reparert/vedlikeholdt i bane
ERS-1 ESA (Europa) 17. juli 1991 2384 kg Første europeiske jordobservasjonssatellitt med SAR (syntetisk aperturradar)
SOHO ESA/NASA (europeisk /amerikansk) 2. des. 1995 1875 kg Satellitt for studier av Solen og solvinden

Et utvalg romsonder sendt mot Månen og planetene, angitt med oppskytingsdato og masse

Romsonde Nasjon Dato Masse Omtale
Luna 1 SSSR 02.01.1959 362 kg Passerte Månen i en avstand av ca. 6000 km, inn i solbane, den første kunstige planet
Luna 2 SSSR 12.09.1959 394 kg Den første som traff Månen, flytid ca. 34 timer
Mariner 2 USA 27.08.1962 203 kg Passerte Venus i en avstand av ca. 34 830 km. Returnerte data til Jorden til avstanden var 87 mill. km.
Mariner 4 USA 28.11.1964 261 kg Returnerte bilder av Mars. Minste passeringsavstand 9844 km
Luna 9 SSSR 31.01.1966 1583 kg Første myklanding av instrumentkapsel på Månen. Returnerte bilder i 3 dager
Surveyor 1 USA 30.05.1966 272 kg Første myklanding på Månen av amerikansk sonde. Returnerte 11 150 bilder
Venera 4 SSSR 12.06.1967 1106 kg Første vellykkede myklanding av instrumentkapsel på Venus
Luna 6 SSSR 12.09.1970 1880 kg Myklandet på Månen og sørget for første automatiske retur av måneprøver
Luna 17 SSSR 10.11.1970 1814 kg Medførte fjerndirigert kjøretøy, Lunokhod, til Månen
Pioneer 10 USA 03.03.1972 270 kg Passerte Jupiter i avstand ca. 130 360 km i des. 1973. Var første sonde som krysset ytterste planetbane. Fjerneste kunstige objekt fra Jorden
Pioneer 11 USA 05.04.1973 270 kg Etter passering av Jupiter første sonde til Saturn, 1. sept. 1979 avstand 354 000 km, returnerte bilder
Mariner 10 USA 03.11.1973 503 kg Passerte Venus og ble så den første som passerte Merkur (3 ganger, minste avstand 271 km)
Viking 1 USA 20.08.1975 3520 kg Første amerikanske myklanding av instrumentkapsel på Mars
Voyager 1 USA 05.09.1977 825 kg Første romsonde som skaffet detaljbilder av Jupiter og Jupiter-månene Io, Ganymedes og Callisto
Voyager 2 USA 20.08.1977 825 kg Første passering av Uranus (24. jan. 1986) og Neptun (25. aug. 1989)
Galileo USA 18.10.1989 2223 kg Inn i bane rundt Jupiter 7. des. 1995, samme dag entret en instrumentkapsel Jupiter-atmosfæren. Etter 34 omløp ble selve sonden styrt inn i Jupiter-atmosfæren 21. sept. 2003.
Ulysses eur/USA 06.10.1990 371 kg Sonde for studier av felter og partikler ved Solens polområder
Mars Global-Surveyor USA 07.11.1996 1059 kg Inn i bane rundt Mars 12. september 1997 for detaljkartlegging av planetens overflate
Mars Pathfinder USA 04.12.1996 878 kg Myklandet på Mars 4. juli 1997, medførte det lille (10,5 kg) kjøretøyet Sojourner
Cassini eur/USA 15.10.1997 5712 kg Saturn-sonde, gikk inn i bane rundt planeten 1. juli 2004. Instrumentkapselen Huygens (320 kg) myklandet på månen Titan 14. jan. 2005
NEAR Shoemaker USA 17.02.1996 805 kg Asteroidesonde,gikk 14. febr. 2000 inn i kretsløp rundt asteroiden Eros, gjennomførte en myk landing 12. febr.
Stardust USA 07.02.1999 380 kg Kometsonde,samlet opp interstellare støvpartikler og partikler fra kometen Wild 2 (2. jan. 2004). Partiklene ble ført til Jorden i en returkapsel som landet i Utah 15. jan. 2006
Hayabusa Muses C Japan 09.05.2003 510 kg Kometsonde,skal ha samlet overflatemateriale fra kometen Itokawa nov. 2005. Man håper at prøvene skal kunne returnere til Jorden 2010
Mars Express ESA 02.06.2003 1120 kg Mars-orbitalsonde som etter fremkomsten 25. des. 2003 bl.a. har sendt tilbake gode bilder av Mars-overflaten. Landingskapselen Beagle 2 (60 kg) mislyktes
MER Spirit USA 10.06.2003 174 kg En av de to identiske Mars Exploration Rover. Landet på Mars 4. jan i Gusev-krateret. Har funnet spor av tidligere vann på overflaten.
MER Opportunity USA 08.07.2003 174 kg En av de to identiske Mars Exploration Rover. Landet på Mars 25. jan i Meridiani Planum.
Rosetta ESA 02.03.2004 3000 kg Kometsonde,skal 2014 inn i kretsløp rundt kometen 67P/Tsjuryumov-Gerasimenko og landsette en instrumentseksjon
Messenger USA 03.08.2004 1066 kg Skal inn i bane rundt Merkur i mars 2011
Deep Impact USA 12.01.2005 1020 kg Kometsonde,medførte et innslagslegeme som 4. juli 2005 kolliderte med kometen Tempel 1. Fjernmålingen av materialet som ble slynget ut, bekreftet at kometen bl.a. bestod av is
Venus Express ESA 09.11.2005 1270 kg ESAs første Venus-sonde, gikk inn i kretsløp rundt planeten 11. april 2006. Skal primært studere Venus' atmosfære
New Horizons USA 19.01.2006 478 kg Første sonde sendt mot Pluto, skal også observere legemer i Kuiper-beltet. Beregnet fremkomst Pluto juli 2015

Et utvalg romferder, angitt med oppskytningsdato og (t.o.m. Apollo-ferdene) varighet i timer og minutter

Romferd Nasjon Dato Varighet Astronaut Omtale
Vostok 1 SSSR 12.04.1961 1t 48min Gagarin Historiens første romferd
Mercury/Freedom7 USA 05.05.1961 0t 15min Shepard Første amerikaner i rommet. Ballistisk bane
Mercury/Friendship7 USA 20.02.1962 4t 55min Glenn USAs første virkelige romferd
Vostok 6 SSSR 16.06.1963 70t 50min Teresjkova Første kvinnelige romfarer, siste ferd i Vostok-programmet
Voskhod 1 SSSR 12.10.1964 24t 17min Komarov, Jegorov, Feoktistov Første romfartøy med plass til mer enn én person
Voskhod 2 SSSR 18.03.1965 26t 02min Beljajev, Leonov Første opphold utenfor romfartøyet. (Leonov 10 min.)
Gemini 3 USA 23.03.1965 4t 53min Grissom, Young Første amerikanske romfartøy med plass til mer enn én mann. Grissom første romfarer for annen gang i rommet
Gemini 7 USA 04.12.1965 330t 35min Bormann, Lovell Lengste romferd til juni 1970 (Sojus 9)
Gemini 6 USA 15.12.1965 25t 51min Schirra, Stafford Første møte i rommet. Minste avstand til Gemini 7 var omtrent 30 cm
Sojus 1 SSSR 23.04.1967 26t 40min Komarov Komarov omkom under landing. Første dødsulykke på en romferd
Apollo 8 USA 21.12.1968 147t 00min Borman, Lovell, Anders Kretset 10 ganger rundt Månen før retur til Jorden. Minste avstand fra Månen var ca. 113 km. Menneskets første ferd til et annet himmellegeme. Største tilbakevendingshastighet til da (nesten 40 000 km/h)
Apollo 11 USA 16.07.1969 195t 19min Armstrong, Collins, Aldrin Mennesker for første gang på Månen. Se Apollo (tabell)
Apollo 13 USA 11.04.1970 142t 53min Lovell, Haise, Swigert Månelandingen må oppgis pga. eksplosjon i oksygentank. Romfartøyet returnerer til Jorden
Sojus 11 SSSR 06.06.1971 569t 40min Dobrovolskij, Volkov, Patsajev Mannskapet oppholdt seg om bord i den eksperimentelle romstasjonen Saljut 1 (skutt opp 19. april 1971), men omkom under returferden til Jorden
Apollo 17 USA 07.12.1972 301t 51min Cernan, Schmitt, Evans Siste månelandingsekspedisjon i Apollo-programmet
Skylab 2 USA 25.05.1973 Conrad, Kerwin, Weitz Første mannskap om bord i den eksperimentelle romstasjonen Skylab (skutt opp 14. mai 1973). Ny varighetsrekord
Skylab 4 USA 16.11.1973 Carr, Gibson, Pogue Lengste opphold i rommet til da. Fire utstigninger på til sammen 22 t og 21 min. Den lengste på 7 t og 1 min var rekord
Sojus ASTP SSSR 15.07.1975 Leonov, Kubasov Deltok i ASTP (Apollo Sojuz Test Project), det amerikansk/sovjetiske sammenkoblingsprosjektet
Apollo ASTP USA 15.07.1975 Stafford, Slayton, Brand Deltok i ASTP. Apollo var koblet til Sojus i totalt 47 t og 17 min. Til sammen 35 eksperimenter ble utført
Columbia USA 12.04.1981 Første oppskytning av en amerikansk romferge
Mir SSSR 20.02.1986 Oppskytning av kjerneseksjonen i romstasjonen Mir
Challenger USA 28.01.1986 Eksplosjon på 25. romfergeoppskytning som følge av gjennombrenning i skjøt på høyre faststoffmotor. Mannskapet på 7 omkom
Sojus TM-2 SSSR 06.02.1987 Romanenko og Laveikin kobler seg til romstasjonen Mir. Romanenko setter oppholdsrekord
Sojus TM-18 Russland 08.01.1994 Afanasjev, Usatsjov og Poljakov kobler seg til Mir 10. januar. Poljakov setter oppholdsrekord: 438 dager
Progress M-34 Russland 25.06.1997 Kolliderer med Mir under prøving av nytt koblingssystem. Solcellepanel ødelagt og trykkhuden punktert på Spektr-seksjonen
Zarja Russland 20.11.1998 Første seksjon for Den internasjonale romstasjonen skytes opp med Proton bærerakett, masse ca. 20 tonn.
Den internasjonale romstasjonen 02.11.2000 ISS bemannes for første gang. Sojus TM-31 kobler seg til med Ekspedisjon 1: astronauten William M. Shepherd (stasjonssjef) og de russiske kosmonautene Juri P. Gidzenko, Sergei K. Krikaljov
Mir Russland 23.03.2001 Den russiske romstasjonen, med en masse på ca. 124 tonn, gjennomfører en styrt, destruktiv tilbakevending over det sørlige Stillehavet
Sojus TM-32 Russland 28.04.2001 Den amerikanske mangemillionæren Dennis A. Tito blir første «romturist»/Spaceflight Participant
Sojus TMA-1 Russland 30.10.2002 Første bemannede romfartøy i TMA-serien (en forbedret Sojus TM)
Columbia USA 16.01.2003 Romfergen disintegrerer 1. febr. under tilbakevending, fordi en bit skumplastisolasjon hadde løsnet og laget hull i venstre vinge under oppskytingen. Mannskapet på 7 omkom
Shenzhou 5 Kina 15.10.2003 Kina skyter opp første Shenzhou-romfartøy med et menneske om bord. Yang Liwei tilbakelegger 14 omløp på 21 timer og 23 minutter
SpaceShipOne USA 04.10.2004 Privatfinansiert romfartøy sendes for andre gang til en høyde over 100 km i suborbital bane og vinner Anzari X Prize på 10 mill. dollar
Discovery STS-116 USA 10.12.2006 Kobler seg til ISS. Den svenske ESA-astronauten Christer Fuglesang blir første skandinav i rommet

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.