romvirksomhet

Venus Express kom inn i bane rundt Venus 11. april 2006.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Mars Reconnaissance Orbiter ble sendt til Mars 12. august 2005. Fra en nær-polbane rundt planeten skal den studere atmosfære, overflate og struktur under overflaten. Bilder av perfekt kvalitet ble mottatt første gang 24. mars 2006.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Romvirksomhet. Jurij Gagarin, historiens første romfarer. Han foretok ett omløp rundt Jorden med Vostok 1 i 1961.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Med Apollo 11 landet mennesker på Månen for første gang, 20. juli 1969. Bildet viser startdelen av månelandingsfartøyet Eagle på vei opp fra Månen med Neil Armstrong og Edwin Aldrin om bord. Det er tatt av Michael Collins i kommando-serviceseksjonen Columbia.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Det amerikansk-sovjetiske sammenkoblingsprosjektet ASTP (Apollo Sojuz Test Project) 1975 viste vellykket samarbeid mellom de to romstormaktene. Fra venstre: T. Stafford, A. Leonov og D. Slayton i vektløs forbrødring.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Ariane 5. Ariane-bæreraketter er utviklet på fransk initiativ for den europeiske romorganisasjonen ESA og har gjort Vest-Europa uavhengig når det gjelder adgang til rommet. Norske bedrifter bidrar med komponenter.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Tegning av en av de to Voyager-romsondene. De ble skutt opp høsten 1977, passerte Jupiter 1979, Saturn 1980/81. Voyager 2 passerte Uranus 1986 og Neptun 1989. Begge sonder har strømforsyning og drivstoff frem til 2020. Voyager 1 er på vei ut av solsystemet, og er det fjerneste kunstige legemet i solsystemet.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Romvirksomhet er all aktivitet fra planlegging til operasjon av vitenskapelige raketter, bæreraketter, satellitter, romsonder, bemannede romfartøyer og romstasjoner, dessuten innsamling og bearbeidelse av vitenskapelige data. Aktiviteten i rommet kan deles i romforskning, bruk av nyttesatellitter, militær romvirksomhet og romfart.

Romforskning

Romforskningen omfatter oppsamling av vitenskapelige data fra den øvre del av jordatmosfæren, fra rommet rundt Jorden, fra interplanetarisk rom og fra nærheten eller overflaten av andre himmellegemer.

Nyttesatellitter

De viktigste bruksområder for nyttesatellitter er satellittkommunikasjon, jordobservasjon (som også omfatter meteorologi), navigasjon og geodesi.

Kommunikasjonssatellitter

Kommunikasjonssatellitter i geostasjonære baner har i mange år vært benyttet til overføring av telefonsamtaler, data og fjernsynsprogrammer gjennom nasjonale og internasjonale systemer.

Spesielle maritime kommunikasjonssatellitter og skipsterminaler gir en vesentlig bedring i forbindelsen mellom skip og land, mens søk- og redningssatellitter gjør det enklere å unnsette ved skipsforlis eller flyhavarier. Kringkasting av fjernsynsprogrammer fra satellitter direkte til husstander med parabolantenner og radioprogrammer som kan tas imot av biler har utviklet seg raskt, og det er en tydelig tendens til høyere overføringeffekter, bredbånd (også for flypassasjerer), større effekter/kapasiteter i rommet og lengre levetider for satellittene (ofte over 15 år). Systemer av lavbanesatellitter for global kommunikasjon med mobiltelefoner har ikke slått an i den grad man trodde opprinnelig, og mange selskaper har bukket under.

Jordobservasjonssatellitter

Jordobservasjonssatellitter benyttes for registrering av bølgehøyder, vindhastigheter, vindretninger, isforekomster, oljeforurensning med mer på havområder. De kan være utstyrt med radar (for eksempel syntetisk aperatur-radar, SAR). Andre typer har multispektralt utstyr for blant annet arealklassifisering eller vekstkartlegging over landområder.

Oppløsningen (evnen til å skjelne detaljer) på bilder fra kommersielle jordobservasjonssatellitter er oppe i 0,6 meter. Slike satellitter blir trolig benyttet også til inspeksjon i forbindelse med internasjonale avtaler om for eksempel nedrustning. Meteorologiske satellitter er en type jordobservasjonssatellitter som ikke bare tar skydekkebilder for værvarsling, men som også kan skaffe data om fuktighet, temperaturer, karbondioksidnivåer og lignende for i forskjellige høyder av atmosfæren. Dette kan brukes til for eksempel klimaforskning.

Navigasjonssatellitter

Navigasjonssatellitter kan gi skip til havs posisjonsdata med en nøyaktighet på under 10 meter.

Geodetiske satellitter

Geodetiske satellitter brukes til kartlegging av Jordens gravitasjonsfelt og til å knytte sammen punkter på Jordens overflate i et tredimensjonalt referansesystem.

Militær romvirksomhet

Militær romvirksomhet omfatter bruk av satellitter, i en viss utstrekning også bemannede romstasjoner, til rekognosering, overvåking, varsling, inspeksjon, navigasjon, kommunikasjon og militært tilknyttet forskning. Det omfatter dessuten antisatellittsystemer, forvarssystemer mot romvåpen og rombaserte forsvarssystemer mot ballistiske missiler.

Antisatellittvåpen basert på så vel angrepssatellitter som bakkebaserte missiler skal ha vært utviklet og utplassert i Sovjetunionen i 1970-årene. USA har i mange år drevet forsøk med ulike typer våpen, i den senere tid flybårne missiler, bakkebaserte missiler og bakkebaserte høyenergilasere.

Rekognoseringssatellitter kan skaffe bilder med en beste oppløsning på om lag 10 cm av militære installasjoner, troppekonsentrasjoner, industriell aktivitet med mer i andre land. Spesialstyrte satellitter kan drive elektronisk rekognosering: registrere fiendtlige radarfrekvenser, avlytte kommunikasjonskanaler med mer. Overvåkingssatellitter vil med radar kunne følge fartøyers bevegelser til havs, mens varslingssatellitter med infrarødt utstyr kan registrere oppskytning av fiendtlige rakettvåpen.

Romfart

På romfartssektoren har utviklingen gått mot lengre opphold i verdensrommet med formål å drive forskning i romstasjoner og mot romfartøyer som kan brukes på nytt. USAs delvis gjenbrukbare romferge kunne brukes til kortvarige forskningsoppdrag og til utplassering av satellitter eller romsonder. I tillegg kunne den benyttes til operasjoner i rommet som tidligere ikke var mulige, for eksempel reparasjoner og vedlikehold av satellitter i bane og nedtagning av satellitter til Jorden. Romfergene ble tatt ut av bruk i 2011. De siste årene har private romaktører som SpaceX og Blue Origin lagt vekt på gjenbruk av raketter.

På en romstasjon kan man foruten jordobservasjon, astronomiske/astrofysiske studier og mikrogravitasjonsforskning drive rombasert industriell virksomhet, det vil si kommersiell produksjon av stoffer eller materialer med egenskaper som ikke lar seg fremskaffe på jordoverflaten.

Mens USA skaffet seg et romfartforsprang med Apollo-programmet og landingene på Månen, satset Sovjetunionen på romstasjoner. Med sine Saljut-stasjoner og sin Mir-stasjon fikk russerne et solid erfaringsgrunnlag når det gjaldt opphold i vektløs tilstand (rekord 1999 var 438 dager), produksjon i rommet, med mer.

USA, Russland, Den europeiske romorganisasjonen ESA, Japan og Canada har samarbeidet om montering av Den internasjonale romstasjonen, som ble påbegynt i 1998 og ansett som ferdig i 2011.

Nå arbeides det med sende mennesker tilbake til Månen igjen. NASA planlegger å oppnå dette så tidlig som 2024. Det er også planer om å videreføre samarbeidet fra Den internasjonale romstasjonen for å bygge en romstasjon i bane rundt Månen. Videre kan det bli aktuelt å sende mennesker til Mars.

Satellitter

Et utvalg tidlige satellitter, angitt med oppskytingsårstall og betydning.

Navn Årstall Betydning
Sputnik 1 1957 Den første kunstige satellitten.
Sputnik 2 1957 Det første levende vesenet i bane: hunden Laika.
Explorer 1 1958 USAs første satellitt. Oppdaget det indre strålingsbeltet.
TIROS 1 1960 Første eksperimentelle meteorologiske satellitt.
Transit 1B 1960 Første eksperimentelle navigasjonssatellitt.
Echo 1 1960 Første passive kommunikasjonssatellitt.
Courier 1B 1960 Første aktive kommunikasjonssatellitt.
Telstar 1 1962 Den første kommunikasjonssatellitt som overførte transatlantiske fjernsynsbilder.
Anna 1 B 1962 Den første geodetiske satellitten.
OAO-1 1968 Det første romteleskopet.
COBE 1989 Det første romteleskopet som kartla den kosmiske bakgrunnsstrålingen.
Hubble-romteleskopet 1990 Viktig romteleskop for å gi ny kunnskap om galakser og universet.
SOHO 1995 Viktig romteleskop for studier av Solen og solvinden.

Romsonder

Et utvalg romsonder sendt mot Månen og planetene, angitt med oppskytingsårstall og betydning.

Navn Årstall Betydning
Luna 2 1959 Den første romsonden som traff Månen.
Mariner 2 1962 Den første romferden til en annen planet. Passerte Venus.
Mariner 4 1964 Den første romferden til Mars.
Luna 9 1966 Den første myklandingen av instrumentkapsel på Månen.
Venera 4 1967 Den første vellykkede myklandingen av instrumentkapsel på Venus.
Luna 6 1970 Den første automatiske retur av måneprøver.
Luna 17 1970 Medbrakte det første fjerndirigerte kjøretøyet, Lunokhod, til Månen.
Pioneer 10 1972 Den første romsonden som passerte Jupiter.
Pioneer 11 1973 Den første romsonden som passerte Saturn.
Mariner 10 1973 Den første romsonden som passerte Merkur.
Viking 1 1975 Første myklanding av instrumentkapsel på Mars. Tok det første bildet fra overflaten på Mars.
Voyager 1 1977 Første romsonde som skaffet detaljbilder av Jupiter og Jupiter-månene Io, Ganymedes og Callisto.
Voyager 2 1977 Den første – og foreløpig eneste – passering av Uranus (1986) og Neptun (1989).
Galileo 1989 Første gang en instrumentkapsel ble sendt ned i Jupiters atmosfære.
Mars Pathfinder 1996 Medbrakte det første suksessfulle kjøretøy til Mars: Sojourner.
Cassini 1997 Den første romsonden som gikk i bane rundt Saturn. Medbrakte instrumentkapselen Huygens som myklandet på månen Titan, første gang en landing ble foretatt på en annen måne enn Månen.
NEAR Shoemaker 1996 Det første romfartøyet som gikk i bane rundt, og det første til å lande på, en asteroide.
Stardust 1999 Den første romsonden som returnerte partikler fra en komet til Jorden.
Messenger 2004 Den første romsonden som gikk inn i bane rundt Merkur.
New Horizons 2006 Den første romsonden som passerte Pluto. Reiser videre for å observere legemer i Kuiperbeltet.
Dawn 2007 Den første romsonden som gikk i bane rundt en dvergplanet: Ceres.

Romferder

Et utvalg romferder, angitt med oppskytningsårstall og betydning.

Navn Årstall Betydning
Vostok 1 1961 Den første bemannede romferden. Jurij Gagarin ble det første mennesket i rommet.
Mercury/Freedom7 1961 Den første amerikaneren i rommet: Alan Shepard.
Vostok 6 1963 Den første kvinnen i rommet: Valentina Teresjkova.
Voskhod 2 1965 Den første romvandringen.
Sojus 1 1967 Den første dødsulykken på en romferd: Vladimir Komarov omkom under landing.
Apollo 8 1968 Kretset 10 ganger rundt Månen før retur til Jorden. Minste avstand fra Månen var ca. 113 km. Menneskets første ferd til et annet himmellegeme. Største tilbakevendingshastighet til da (nesten 40 000 km/t).
Apollo 11 1969 Mennesker lander på Månen for første gang.
Sojus 11 1971 Den første bemannede romstasjonen Saljut 1.
Apollo 17 1972 Den siste månelandingsekspedisjonen i Apollo-programmet.
Columbia 1981 Første oppskytning av en amerikansk romferge.
Mir 1986 Oppskytning av kjerneseksjonen i romstasjonen Mir.
Zarja 1998 Første seksjon av Den internasjonale romstasjonen skytes opp.
Den internasjonale romstasjonen 2000 Den internasjonale romstasjonen bemannes for første gang.
Sojus TM-32 2001 Den amerikanske mangemillionæren Dennis A. Tito blir første «romturist».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg