romvirksomhet

Romforskning: Illustrasjon av den europeiske romorganisasjonen ESA sin romsonde Solar Orbiter. Solar Orbiter ble skutt opp i februar 2020. Romsonden har blant annet programvare utviklet ved Universitetet i Oslo og teknologi fra norske Kongsberg Defence & Aerospace med på ferden.
ESA.
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Romvirksomhet er all aktivitet fra planlegging og bygging, til operasjon og utnyttelse av vitenskapelige raketter, bæreraketter, satellitter, romsonder, bemannede romfartøyer og romstasjoner, herunder innsamling og bearbeidelse av vitenskapelige data. Aktiviteten i rommet kan deles i romforskning, bruk av nyttesatellitter, militær romvirksomhet og bemannet romfart. Aktivitetene gjennomføres av statlige organisasjoner og kommersielle aktører.

Romforskning

Romforskningen omfatter oppsamling av vitenskapelige data fra den øvre delen av jordatmosfæren, fra rommet rundt Jorden, fra interplanetarisk rom, fra Sola og fra nærheten eller overflaten av andre himmellegemer. Målinger innhentes ved hjelp av romsonder eller forskningssatellitter.

Nyttesatellitter

De viktigste bruksområdene for nyttesatellitter er satellittkommunikasjon, jordobservasjon (som også omfatter meteorologi og geodesi), og navigasjon.

Kommunikasjonssatellitter

Kommunikasjonssatellitter: 60 små Starlink kommunikasjons-satellitter stablet i høyden inne øvre-trinnet i raketten Falcon 9, før de ble sluppet i bane rundt Jorda. Bildet er fra en oppskytning i 2019.

/SpaceX.

Kommunikasjonssatellitter i geostasjonære baner overfører informasjon som tv, radio, internett og telefon.

Kommunikasjonssatellittene gjør det mulig å dekke store områder på hav og på land. De gjør det mulig å kommunisere og nå fram til tusenvis av mennesker over store områder uten å måtte bygge ut et nettverk på bakken. Maritime kommunikasjonssatellitter gir en vesentlig bedring i forbindelsen mellom skip og land, mens søk- og redningssatellitter gjør det enklere å unnsette ved for eksempel skipsforlis eller flyhavarier.

Det er en tendens til nye satellittene konstrueres i stadig mindre størrelse, som for eksempel Starlink.

Jordobservasjonssatellitter

Jordobservasjonssatellitter: En oversikt over jordobservasjonssatellitter fra romorganisasjonene NASA, ESA og JAXA som er med i et prosjekt for å måle verdensomspennende effekter av COVID-19. Satellittene måler endringer i luft- og vannkvalitet, og tar målinger knyttet til klimaendringer og endringer i jordbruk slik at brukere verden over kan bruke dette i forskning og i analyser.

ESA.
Lisens: CC BY SA 3.0

Jordobservasjonssatellitter benyttes til målinger av for eksempel bølgehøyder, vindhastigheter, vindretninger, isforekomster, oljeforurensning med mer på havområder. Over landområder brukes de blant annet til arealklassifisering og vekstkartlegging over landområder, og til overvåking av rasfare og vannstand. De kan være utstyrt med radar (for eksempel syntetisk aperatur-radar, SAR), multispektralt utstyr, eller optiske kameraer for nevne noe, og tar bilder og målinger av overflaten av Jorda som de sender ned via en bakkestasjon.

Meteorologiske satellitter er en type jordobservasjonssatellitter som ikke bare tar skydekkebilder for værvarsling, men som også kan måle data om fuktighet, temperaturer, karbondioksidnivåer og lignende i forskjellige høyder av atmosfæren. Dette kan brukes til for eksempel klimaforskning. Geodetiske satellitter brukes til kartlegging av Jordens gravitasjonsfelt og til å knytte sammen punkter på Jordens overflate i et tredimensjonalt referansesystem.

Navigasjonssatellitter

Navigasjonssatellitter: Den europeiske Galileo-konstellasjonen består av 30 satellitter i bane rundt Jorda.
ESA.
Lisens: CC BY SA 3.0

Navigasjonssatellitter gir brukere mulighet til å bestemme sin posisjon, hastighet og tid på eller over jordas overflate. De kan for eksempel gi posisjonsdata til skip til havs med en nøyaktighet på under ti meter.

Militær romvirksomhet

Militær romvirksomhet omfatter bruk av satellitter til rekognosering, overvåking, varsling, inspeksjon, navigasjon, kommunikasjon og militært tilknyttet forskning. Det omfatter dessuten antisatellittsystemer, forvarssystemer mot romvåpen og rombaserte forsvarssystemer mot ballistiske missiler.

Antisatellittvåpen basert på så vel angrepssatellitter som bakkebaserte missiler skal ha vært utviklet og utplassert i Sovjetunionen i 1970-årene. USA har i mange år drevet forsøk med ulike typer våpen, i den senere tid flybårne missiler, bakkebaserte missiler og bakkebaserte høyenergilasere.

Rekognoseringssatellitter kan skaffe bilder med en svært god oppløsning av militære installasjoner, troppekonsentrasjoner, industriell aktivitet med mer i andre land. Spesialstyrte satellitter kan drive elektronisk rekognosering: registrere fiendtlige radarfrekvenser, avlytte kommunikasjonskanaler med mer. Overvåkingssatellitter vil med radar kunne følge fartøyers bevegelser til havs, mens varslingssatellitter med infrarødt utstyr kan registrere oppskytning av fiendtlige rakettvåpen.

Bemannet romfart

Bemannet romfart: En amerikansk astronaut monterer antenna til den norske AIS-mottakeren på utsiden av den internasjonale romstasjonen ISS, kalt NORAIS. Prosjektet var en forløper til norske AIS-mottakere på flere norske satellitter, og ISS fungerte som en nyttig testplattform for teknologien.
NASA.

Innen bemannet romfart har utviklingen gått mot lengre opphold i verdensrommet for å forberede framtidige ferder mot Månen og Mars. Forskning og teknologiutvikling gjøres både på installasjoner på landjorda og på den internasjonale romstasjonen ISS. På ISS utføres mikrogravitasjonsforsøk innen for eksempel materialteknologi, medisin og biologi, og man tester teknologi for lengre bemannede romferder.

Det planlegges også en romstasjon i bane rundt Månen (Gateway) og aktiviteter og installasjoner på Månens overflate. I det lange løp er målet å sende mennesker til Mars og enda lenger. Spesielt viktige blir aktiviteter på Gateway og på Månens overflate som søker å forstå og løse utfordringer knyttet til stråling. Det er en stor utfordring for mennesker at de kan få for mye stråling på lengre reiser i verdensrommet, og forskning og teknologiuttesting er en forutsetning for å løse dette. Det har blitt lagt vekt på romfartøyer som kan brukes på nytt, både for å redusere kostnad over tid og rent teknologisk for å kunne returnere fra ferder til Månen eller Mars med det fartøyet man reiste dit i. Det jobbes også med teknologi for bygninger og livsstøttesystemer for å muliggjøre lengre opphold.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg