Tegning av romsonden Ulysses
.

Ulysses var en romsonde som ble brukt til å gjøre direkte observasjoner av Solas polare områder. Sonden ble utviklet av romorganisasjonene ESA og NASA i fellesskap og brakt opp til sin bane rundt Solen med romfergen Discovery den 6. oktober 1990. Ulysses var aktiv fram til 2009 og gjorde viktige observasjoner av blant annet Solas magnetfelter, solvinden og vekselvirkningen mellom Sola og kometer.

Faktaboks

Uttale
julˈisi:z
Også kjent som

Tidligere ISPM, International Solar Polar Mission

Sonden var klar for å bli sendt opp med romfergen Challenger i 1986, men denne gikk tapt ved en tragisk ulykke den 28. januar samme året og oppskytningen ble dermed utsatt.

Romsonden ble opprinnelig kalt Odysseus, men navnet ble endret til Ulysses som er det latinske navnet til den samme greske kongen og helten i Homers episke dikt.

Bane

Romsonden Ulysses' bane over Solens polare områder. Sondens posisjoner i de første ti årene er angitt.
.

Ulysses ble bygget for studier av Solas polare områder. Det forutsatte at den måtte bevege seg i et baneplan som var nær loddrett på Jordens baneplan. Ved hjelp av Jupiters gravitasjonsfelt, under en nær passasje i februar 1992, ble sondens baneplan vridd i en retning som var bare ti grader forskjellig fra retningen til Solas rotasjonsakse (polakse). Sondens endelig bane rundt Sola hadde en elliptisk form med omløpstid på 6,2 år, hvor den største og minste avstanden fra Sola var henholdsvis 5,4 AU (astronomiske enheter) og 1,3 AU.

I denne banen beveget Ulysses seg over Solas sydpolområde i juni–november 1994. Avstanden ned til Solen var da 2,3 AU. Første passering over nordpolområdet fant sted i juni–september 1995. ESA og NASA innså etter hvert at det var muligheter og gode grunner for å forlenge Ulysses' operasjonstid i rommet. Det førte til i alt tre passasjer over hvert av polområdene. De øvrige to passasjene over sydpolen fant sted fra slutten av 2000 til tidlig 2001 og i 2007, mens nordpolområdet ble observert i siste halvdel av 2001 og i 2008.

Instrumenter

Ulysses var utstyrt med tre radioantenner for å sikre trygg kommunikasjon og overføring av data. Den største antennen hadde et spenn på 72 meter. Kommunikasjonen med sonden gikk via NASAs Deep Space Network til mottakerstasjoner i Madrid, Canberra (Australia) og Goldstone (California, USA).

Blant sondens ti instrumenter var SWOOP (Solar Wind Observation Over the Poles of the Sun) sentral for registrering av positive ioner og elektroner i solvinden. Øvrige instrumenter omfattet to magnetometre for måling av magnetiske feltstyrker, et instrument som registrerte tettheten av kosmiske støvpartikler, og optikk for studier av røntgen- og gammastråling fra ekstremt varme kilder. Retningen til kildene for utbruddene av gammastråling kunne bare lokaliseres ved å sammenholde nær samtidige registreringer fra andre romsonder.

Observasjoner

Ulysses observerte Sola gjennom nesten to hele solflekkperioder. Fra dens bane over polområdene ble det for første gang mulig å danne tredimensjonale bilder av Solas heliosfære.

Målinger med Ulysses bekreftet at de høye solvindhastighetene på omkring 750 kilometer per sekund kom via åpne, utadrettede magnetiske felter som er forankret i Solas polare områder. De mer langsomme strømmene av solvind, med hastighet omkring 350 kilometer per sekund, stammer fra lavere solare bredder som inneholder løkkeformede magnetiske strukturer.

Fra observasjoner i 2007 og 2008, som falt sammen med minimum aktivitet mellom to foregående maksima i solaktivitet, registrerte Ulysses de svakeste magnetiske feltene i Solas polare områder som var blitt registret med rombaserte instrumenter.

Ulysses' målinger viste at partikkelstrømmer fra universet var 30 ganger kraftigere enn tidligere kjent.

Vekselvirkningen mellom solvind og kometer var ikke den samme hver gang. Ulysses krysset den 1. mai 1996, noe uventet, halen til kometen C/1996 B2 Hyakutake, og påviste av den strakk seg ut over 3,8 AU. I 2004 ble rester av halen til komet C/1999 T1 McNaught-Hartley skjøvet inn i Ulysses' bane av en CME (Coronal Mass Ejection). I 2007 passerte Ulysses gjennom halen til den spesielt lyssterke kometen C/2006 P1 McNaught. Denne førte til at en solvindhastighet på omkring 700 kilometer per sekund straks ble mindre enn 400 kilometer per sekund.

Avslutning

Kontakten med Ulysses ble avbrutt 30. juni 2009 som følge av svekket strømproduksjon på sonden og sviktende kapasitet ved bakkestasjonene. Den hadde da vært virksom i hele 18 år og 246 dager, hvilket var fire ganger lengre enn opprinnelig forventet og fikk derved dekket endringer i solaktivitet gjennom én og en halv elleveårsperiode.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg