Huygens. Klargjøring av instrumentkapselen Huygens.

NASA. begrenset

Huygens. Mosaikk av Titans overflate sett fra Huygens-kapselen. Mosaikken er sammensatt av opptak fra en høyde på omkring 20 kilometer.

NASA. begrenset

ESA-instrumentkapsel som 14. januar 2005 gjennomførte den første myke landing på Titan, Saturns største måne. Huygens ble fraktet til Saturn som del av det amerikansk/europeisk/italienske Cassini-Huygens-prosjektet, og instrumentkapselen ble frakoblet 25. desember 2004. Den hadde en masse på 349 kg, av hvilke seks instrumenter utgjorde 49 kg. Diameteren på bremse-/varmeskjoldet var 2,7 m.

Landingen på Titan. Instrumentkapselens møte med den tette, ugjennomsiktige Titan-atmosfæren skjedde i en høyde av ca. 1 270 km og med en hastighet på bortimot 22 000 km/h. I løpet av 2 timer og 32 minutter hadde bremse-/varmeskjoldet og et fallskjermsystem redusert hastigheten til 4,5 m/s, som kapselen traff overflaten med. Atmosfæredata ble sendt fra en høyde av 160 km via Cassini til Jorden ca. 1,2 milliarder kilometer borte. Den leverte data gjennom Cassini også i 1 time og 12 minutter etter landing, men selv om Cassini hadde forsvunnet under Titan-horisonten, kunne store antenner her på Jorden i noen tid motta data direkte. Til sammen ble over 474 megabit med data mottatt i løpet av 3 timer og 44 minutter, inklusive bilder tatt under nedfarten og på Titan-overflaten. Bildene antydet et landskap i stor grad formet av erosjon, med elveleier, kystlignende trekk og små, avrundede isklumper. Atmosfæredata gav inntrykk av en jevn metan/nitrogen-blanding i stratosfæren og et økende metan-innhold i troposfæren nedover mot overflaten. Det ble oppdaget skyer av metan i en høyde av ca. 20 km og metan- eller etantåke nær bakken. På undersiden av Huygens trengte en penetrator 10–15 cm ned i en overflate med konsistens som kan minne om våt sand eller leire med en tynn, fast skorpe. Erosjonen og de uttørrede elveleiene antyder strømmende væsker på månen, men det dreier seg i så fall om flytende metan. Overflatetemperaturen ble målt til –179 °C.

ESAs bidrag til Huygens var omkring 360 mill. euro. Universiteter og forskningsorganisasjoner investerte ytterligere ca. 100 mill. euro i utviklingen av instrumenter.

Instrumentkapselen er oppkalt etter den nederlandske matematiker, fysiker og astronom Christiaan Huygens, som bl.a. oppdaget Saturns ringer og Titan.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.