Huygens. Klargjøring av instrumentkapselen Huygens.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Titans overflate
Overflaten på Titan avbildet av landingsfartøyet Huygens i 2005.
Av .

Huygens. Mosaikk av Titans overflate sett fra Huygens-kapselen. Mosaikken er sammensatt av opptak fra en høyde på omkring 20 kilometer.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Huygens er en europeisk romsonde (instrumentkapsel) som 14. januar 2005 gjennomførte den første myke landing på Titan, Saturns største måne. Huygens ble fraktet til Saturn som del av det amerikansk/europeisk/italienske Cassini-Huygens-prosjektet, og instrumentkapselen ble frakoblet 25. desember 2004.

Instrumentkapselen er oppkalt etter den nederlandske matematiker, fysiker og astronom Christiaan Huygens, som blant annet oppdaget Saturns ringer og Titan.

Landingen på Titan

Instrumentkapselens møte med den tette, ugjennomsiktige Titan-atmosfæren skjedde i en høyde av ca. 1 270 km og med en hastighet på bortimot 22 000 km/h. I løpet av 2 timer og 32 minutter hadde bremse-/varmeskjoldet og et fallskjermsystem redusert hastigheten til 4,5 m/s, som kapselen traff overflaten med.

Atmosfæredata ble sendt fra en høyde av 160 km via Cassini til Jorden ca. 1,2 milliarder kilometer borte. Den leverte data gjennom Cassini også i 1 time og 12 minutter etter landing, men selv om Cassini hadde forsvunnet under Titan-horisonten, kunne store antenner her på Jorden i noen tid motta data direkte. Til sammen ble over 474 megabit med data mottatt i løpet av 3 timer og 44 minutter, inklusive bilder tatt under nedfarten og på Titan-overflaten.

Landskapet sett fra Huygens

Bildene antydet et landskap i stor grad formet av erosjon, med elveleier, kystlignende trekk og små, avrundede isklumper. Atmosfæredata gav inntrykk av en jevn blanding av metan og nitrogen i stratosfæren og et økende metan-innhold i troposfæren nedover mot overflaten. Det ble oppdaget skyer av metan i en høyde av ca. 20 km og metan- eller etantåke nær bakken.

På undersiden av Huygens trengte en penetrator 10–15 cm ned i en overflate med konsistens som kan minne om våt sand eller leire med en tynn, fast skorpe. Erosjonen og de uttørrede elveleiene antyder strømmende væsker på månen, men det dreier seg i så fall om flytende metan. Overflatetemperaturen ble målt til –179 °C.

Vekt og fart

Huygens hadde en masse på 349 kg, av hvilke seks instrumenter utgjorde 49 kg. Diameteren på bremse-/varmeskjoldet var 2,7 m.

ESAs bidrag

Den europeiske romorganisasjonen ESAs bidrag til Huygens var omkring 360 millioner euro. Universiteter og forskningsorganisasjoner investerte ytterligere cirka 100 millioner euro i utviklingen av instrumenter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg