Sentinel er navn på jordobservasjonssatellittene som danner kjernen i EUs Copernicus-program. Satellittene er i hovedsak utviklet spesifikt til programmet.

De vil bli plassert i lave polbaner for å tilfredsstille viktige krav i miljøovervåkningen, ikke minst når det gjelder data av global og internasjonal betydning.

Satellittene har oppskytning mellom 2013 og 2019. Norge er medlem av den europeiske romorganisasjonen ESA (European Space Agency), men ikke av EU. Likevel har vi deltatt i utviklingsarbeidet.

Det er planlagt seks ulike typer Sentinel-satellitter:

  • Sentinel 1 er radarsatellitter som kan ta bilder over land og hav uavhengig av lysforhold og skyer. Satellittene vil være til særlig hjelp i havovervåkning og overvåkning av skredfare. Sentinel 1A ble skutt opp 3. april 2014 og Sentinel-1B ble skutt opp 25. april 2016.
  • Sentinel 2 tar bilder over land og kystområder. Bildene er spesielt viktige innen skogovervåkning, jordsmonn-vurderinger og ferskvann-forvaltning, dessuten for støtte i krisehåndtering. Sentinel-2A og 2B ble skutt opp henholdsvis 23. juni 2015 og 7. mars 2017.
  • Sentinel 3 kombinerer radar med optiske sensorer, og brukes til havovervåkning og miljøovervåkning over land. Sentinel-3A ble skutt opp 16. februar 2016, og Sentinel-3B kom opp 25. april 2018.
  • Sentinel 4 og 5 skal måle den kjemiske sammensetningen av atmosfæren.
  • Sentinel 6 vil foreta nøyaktige høydemålinger, som blant annet kan brukes til å fastslå endringer i havnivå.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

26. februar skrev Lars Mæhlum

Noen av disse er vel allerede skutt opp? Artikkelen bør kanskje linke til Romsenterets gode sider om Copernicus og Sentinel.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.