Sentinel, navn på jordobservasjonssatellittene som etter hvert skal danne kjernen i EUs Copernicus-program. Satellittene vil bli plassert i lave polbaner for å tilfredsstille viktige krav i miljøovervåkningen, ikke minst når det gjelder data av global og internasjonal betydning.

Satellittene skal skytes opp mellom 2013 og 2019. Norge er medlem av den europeiske romorganisasjonen ESA (European Space Agency), men ikke av EU. Likevel har vi deltatt i utviklingsarbeidet.

Det er planlagt seks ulike typer Sentinel-satellitter:

  • Sentinel 1 er radarsatellitter som kan ta bilder over land og hav uavhengig av lysforhold og skyer. Satellittene vil være til særlig hjelp i havovervåkning og overvåkning av skredfare. Sentinel 1A ble skutt opp 3. april 2014 med en russisk Sojus-Fregat bærerakett fra Kourou i Fransk Guiana. Raketten plasserte satellitten i en 693 km høy solsynkron bane.
  • Sentinel 2 vil ta bilder over land og kystområder. Bildene vil være spesielt viktige innen skogovervåkning, jordsmonn-vurderinger og ferskvann-forvaltning, dessuten for støtte i krisehåndtering.
  • Sentinel 3 kombinerer radar med optiske sensorer, og vil brukes til havovervåkning og miljøovervåkning over land.
  • Sentinel 4 og 5 skal måle den kjemiske sammensetningen av atmosfæren.
  • Sentinel 6 vil foreta nøyaktige høydemålinger, som blant annet kan brukes til å fastslå endringer i havnivå.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.