ExoMars begynte egentlig som et prosjekt hos den europeiske romorganisasjonen ESA, basert på et robotkjøretøy i ESAs Aurora-program, godkjent på et ministerrådmøte i desember 2005.
Opprinnelig var oppskytning planlagt til 2011, med en russisk Sojus Fregat bærerakett, men forsinkelser og økonomiske overskridelser førte til at ESA i desember 2008 søkte samarbeid med NASA. I juli 2009 undertegnet ESA og NASA avtalen Mars Exploration Joint Initiative, der en amerikansk Atlas-bærerakett skulle brukes istedenfor en russisk Sojus Fregat og der det teknisk og vitenskapelige innholdet av nyttelasten var endret.
Nå viste det seg at også NASA fikk økonomiske problemer, hovedsakelig på grunn av kostnadsoverskridelser for James Webb-romteleskopet. Den amerikanske romorganisasjonen trakk seg fra Mars-avtalen i februar 2012, og i mars 2013 inngikk ESA en ExoMars-avtale med den russiske romorganisasjonen Roskosmos. Russlands bidrag i samarbeidet skulle være to Proton M/Breeze M bæreraketter og to vitenskapelige instrumenter.
Forsvarets forskningsinstitutt i Norge har vært med på tidlig teknologiutvikling av det franske radarsystemet WISDOM (Water Ice and Subsurface Deposit Observations on Mars), som skal brukes til å identifisere geologiske strukturer under overflaten.
Kommentarer (2)
skrev Nils Uniq
svarte Guro Djupvik
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.