ExoMars, av Exobiology on Mars, er et europeisk/russisk romprosjekt. Prosjektet skal, gjennom forskjellige typer utstyr fordelt på to oppskytninger (i 2016 og 2018), undersøke muligheten for at liv har kunnet oppstå på Mars, og dessuten demonstrere teknologi for fremtidig utforskning av planeten. ExoMars begynte egentlig som et ESA-prosjekt basert på et robot-kjøretøy i romorganisasjonens Aurora-program, godkjent på et ministerråd-møte i desember 2005. 

Opprinnelig var oppskytning planlagt til 2011, med en russisk Sojus Fregat bærerakett, men forsinkelser og økonomiske overskridelser førte til at ESA i desember 2008 søkte samarbeid med NASA. I juli 2009 undertegnet ESA og NASA avtalen Mars Exploration Joint Initiative, der en amerikansk Atlas-bærerakett skulle brukes istedenfor en russisk Sojus Fregat og der det teknisk og vitenskapelige innholdet av nyttelasten var endret.

Nå viste det seg at også NASA fikk økonomiske problemer, hovedsakelig på grunn av kostnadsoverskridelser for James Webb-romteleskopet. Den amerikanske romorganisasjonen trakk seg fra Mars-avtalen i februar 2012, og i mars 2013 inngikk ESA en ExoMars-avtale med den russiske romorganisasjonen Roskosmos. Russlands bidrag i samarbeidet skulle være to Proton M/Breeze M bæreraketter og to vitenskapelige instrumenter.

Den første av de to ExoMars-oppskytningene fant sted 14. mars 2016 med en Proton M/Breeze M fra Bajkonur. Om bord var en 4332 kilograms nyttelast, som besto av Mars-orbitalsonden TGO (Trace Gas Orbiter) og landingskapselen Schiaparelli. Etter en syv måneders ferd over en strekning på omkring 500 millioner kilometer, skal disse være fremme ved Mars 19. oktober 2016.

På den tiden vil kommunikasjonsavstanden mellom Jorden og Mars være 9 minutter og 46 sekunder, slik at alle landingsoperasjoner for Schiaparelli må utføres automatisk. Kapselen, med en diameter på 2,4 meter, vil møte den tynne Mars-atmosfæren i en høyde av 122,5 kilometer og en hastighet på rundt 21 000 kilometer i timen. Hastigheten blir redusert med et butt varmeskjold (høyeste temperatur omkring 1500 grader C), en 12 meters fallskjerm og små rakettmotorer til den er nede i 4,3 kilometer i timen 2 meter over overflaten. Herfra faller den fritt, men støtabsorberende utstyr vil dempe kontakten. Hele landingsoperasjonen tar omkring seks minutter.

Hovedformålet med Schiaparelli er å demonstrere landingsteknologi, derfor har Schiaparelli med seg et minimum av vitenskapelig utstyr – en liten meteorologisk stasjon, et kamera og en laserreflektor for posisjonsbestemmelse. Den eneste strømkilden er batterier, som gir begrenset operasjonstid, bare noen få dager. Forutbestemt landingsområde ligger i Meridiani-sletten, ikke så langt fra stedet NASA-kjøretøyet Mars Exploration Rover Opportunity fremdeles (2016) er i virksomhet.

TGO skal observere gasser det finnes små mengder av i Mars-atmosfæren, men kan komme til å bruke bortimot et år på å manøvrere seg inn i den ønskede banen rundt Mars. Målingene vil derfor muligens ikke starte før henimot slutten av 2017. Av størst interesse er registrering av metan, som trolig finnes på et nivå omkring 1000 ganger lavere enn i jordatmosfæren.

I det spesielle miljøet rundt Mars vil metan ganske hurtig – i løpet av noen få hundre år – bli brutt ned av sollyset. Hvis TGO finner metan nå, betyr det altså at dette enkle hydrokarbonet stadig produseres. Og da reises naturligvis spørsmålet om stoffet er av geologisk eller biologisk opprinnelse. Forskerne vet at det kan produseres i vulkanske prosesser, men også at det kan oppstå for eksempel når større mengder mikroorganismer går i forråtnelse – den viktigste kilden til metanen i Jordens atmosfære er encellede organismer. TGO er utstyrt med fire instrumenter, og målingene imøteses med stor interesse av astrobiologene.

ExoMars-ferd nummer to, med et kjøretøy som viktigste nyttelast, skal etter planen starte med en oppskyting i 2018. En stram tidsplan og behovet for tilleggsbevilgninger kan imidlertid gi utsettelse til 2020.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

3. april 2016 skrev Nils Uniq

Hvor lang tid mener fagfolk og de fagansvarlige at menneskerasen har på planeten ?

Hva er menneskerasens beste egenskaper?
Hvilke egenskaper er rasens egnethet og egenart?
Hvorfor må menneskerasen utforske verdensrommet ?

4. april 2016 svarte Guro Djupvik

Hei Nils,
Du stiller store spørsmål, som det er vanskelig å gi endelige svar på. Leksikonets hovedanliggende er å gi opplysninger om det forskerne vet, og det spørs om vi greier det i dette tilfellet.
Lykke til med letingen etter svar!

Vennlig hilsen Guro, redaktør

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.