ExoMars

Hovedformålet med Schiaparelli var å demonstrere landingsteknologi, derfor hadde Schiaparelli med seg et minimum av vitenskapelig utstyr – en liten meteorologisk stasjon, et kamera og en laserreflektor for posisjonsbestemmelse. Den eneste strømkilden var batterier, som skulle gi begrenset operasjonstid, bare noen få dager. Forutbestemt landingsområde lå i Meridiani-sletten, ikke så langt fra stedet NASA-kjøretøyet Mars Exploration Rover Opportunity var i virksomhet til mars 2018.

TGO observerer gasser det finnes små mengder av i Mars-atmosfæren med sine fire instrumenter. TGO brukte bortimot et år på å manøvrere seg inn i den ønskede banen rundt Mars og målingene startet mot slutten av 2017. Av størst interesse er registrering av metan, som trolig finnes på et nivå omkring 1000 ganger lavere enn i jordatmosfæren.

TGO og flere andre sonder og rovere har funnet metan i Mars-atmosfæren. I det spesielle miljøet rundt Mars vil metan ganske hurtig – i løpet av noen få hundre år – bli brutt ned av sollyset. Funn av metan betyr det altså at dette enkle hydrokarbonet stadig produseres, men vi vet ikke om metanet er av geologisk eller biologisk opprinnelse. Vi vet at metan kan produseres i vulkanske prosesser, men også at det kan oppstå for eksempel når større mengder mikroorganismer går råtner; den viktigste kilden til metanen i Jordens atmosfære er encellede organismer. På overflaten har NASAs Curiosity-rover målt variasjoner av metangass over tid. Tilsvarende variasjoner har ikke blitt målt av TGO, og både variasjonene målt nær Mars-overflaten og de mer stabile målingene av metangass målt lengre unna forskes det grundig på.

ExoMars-ferd nummer to har et kjøretøy som viktigste nyttelast. Kjøretøyet, eller roveren, har fått navnet Rosalind Franklin, etter en kjent britisk biokjemiker. Roveren er solcelledrevet og skal utforske marsoverflaten i minst sju måneder. Hovedformålet er å undersøke om det eksisterer liv på Mars, eller om det noengang har eksistert liv der. Det skal gjøres to typer undersøkelser: Morfologiske, for å undersøke struktur, oppbygging og innhold i overflatematerialet og to meter ned, og om det finnes vann der, og biologiske.

Rosalind Franklin har både kameraer og drill som kan drille ned til to meter, og et analytisk laboratorium ombord hvor prøvene undersøkes automatisk før resultatene sendes tilbake til Jorda. I tillegg har roveren spektrometre, en georadar (WISDOM) og en nøytrondetektor. Rosalind Franklin skulle etter planen starte med en oppskyting i 2020. En stram tidsplan, teknologiske utfordringer og forsinkelser knyttet til koronavirus-pandemien i 2020 medførte imidlertid en utsettelse til 2022.