Melkeveien, også kalt Melkeveisystemet og Vinterbrauta, er vår galakse. Det er et omfattende system som består av rundt 300 milliarder stjerner, med Solen som én blant disse, samt store mengder gass, støv og mørk materie.

Melkeveien er over ti milliarder år gammel, mer enn det dobbelte av solsystemets alder. Melkeveien danner sammen med de Magellanske skyer et trippelsystem. De hører, sammen med blant annet Andromedagalaksen, til en større enhet kalt Den lokale gruppe, som består av rundt 50 galakser.

Ved hjelp av stjernetellinger (den første foretatt av William Herschel i 1784) og ut fra fordelingen av spesielle himmelobjekter, kan man bestemme Melkeveiens form og struktur.

Melkeveien er en stavspiralgalakse som roterer med armene slepende etter. Bare sentralområdet roterer som et stivt legeme. Stjernenes omløpstid øker med avstanden fra sentrum.

Melkeveien består hovedsakelig av tre komponenter: Galakseskive, halo og mørk materie-halo.

Den roterende galakseskiven har en diameter på rundt 100 000 lysår, og består av relativt unge, lyssterke blå og hvite stjerner, åpne stjernehoper, stjernetåker, gass og støv. Unge stjerner er ekstra konsentrert i spiralarmene. Selve skiven er bare rundt 1000 lysår tykk.

Haloen er lyssvak og sfærisk, og består hovedsakelig av gamle stjerner, kulehoper og gass. Kulehopene tar ikke del i Melkeveiens rotasjon. Tykkelsen av det sentrale partiet i galaksen, som danner en utbulning, er cirka 5 000 parsec eller 16 000 lysår.

De unge stjernene i galaksen, som klassifiseres som ekstrem populasjon I, utgjør bare en liten del av Melkeveiens stjerner. Det store flertallet av stjernene har alder på noen milliarder år. Disse gamle stjernene (populasjon II) er sterkt konsentrert i galaksens sentralområde, men de finnes også i galakseskiven uten noen opphopning i armene.

Rundt galaksen er det en usynlig halo av mørk materie.

I sentrum av galaksen skjuler det seg et supermassivt sort hull, kalt Sagittarius A*.

Lyset fra fjerne stjerner som er svekket av absorpsjon i den interstellare materien er polarisert. Dette viser at Melkeveien er gjennomtrengt av et storstilet magnetfelt som går langs spiralarmene og som har en gjennomsnittlig styrke på omkring en hundretusendel av det jordmagnetiske feltet.

Solen befinner seg i Orionarmen. Avstanden til sentrum av galaksen, som ligger i retning av stjernebildet Skytten på himmelen vår, er noe mindre enn 9 000 parsec (30 000 lysår).

Solens omløpstid rundt sentrum på 250 millioner år kalles et galaktisk år, og banehastigheten er 900 000 kilometer i timen. Sett fra Jorden sees stjernene i galakseskiven som et lysende bånd av stjerner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.