Birgittinerordenen, klosterorden stiftet av den hellige Birgitta. Birgittinerordenen ble stiftet som en dobbeltorden av munker og nonner som skulle bo i atskilte hus, men med felles kirke. Hvert kloster skulle romme 60 nonner og 25 munker og ledes av en abbedisse. Ordensdrakten var for begge kjønn av grå vadmel med kappe. Av munkene skulle 13 være presteviet, 4 diakonviet, og 8 skulle være legbrødre. Til sammen skulle antallet brødre og søstre tilsvare de 12 apostler, Paulus og Jesu 72 disipler.

Hovedklosteret var Vadstena. Snart kom det klostre rundt om i Europa. I Norge fikk ordenen overlatt det rike benediktinerkloster Munkeliv i Bergen 1426. I sin velmaktstid talte Birgittinerordenen 79 klostre, men ble kraftig svekket under reformasjonstiden da klostrene i Skandinavia og Nord-Europa for øvrig ble nedlagt. Den opprinnelige grenen består i dag av bare fem klostre i Nederland, Storbritannia, Tyskland og Sverige (Vadstena). En spansk gren har seks klostre i Spania og Mexico. Den mannlige grenen av ordenen har lenge vært utdødd. Et mannskloster ble imidlertid grunnlagt i Oregon, USA i 1976.

Birgittasøstrene, en ny gren av Birgittinerordenen, ble grunnlagt i 1911 av en svensk-amerikansk sykepleier, Elisabeth Hesselblad (1870-1957). Til forskjell fra den opprinnelige Birgittinerordenen, som er strengt kontemplativ, ble Birgittasøstrene opprettet for å fremme kunnskapen om den hellige Birgitta, og driver utadrettet virksomhet med gjestehus og religionsundervisning. I 1930 kjøpte ordenen den hellige Birgittas hus på Piazza Farnese i Roma og startet et gjestehus åpent for alle, uansett religiøs tilhørighet. Under annen verdenskrig fikk jøder og politiske flykninger beskyttelse der. Elisabeth Hesselblad ble helgenkåret (kanonisert) av pave Frans den 4.juni 2016 for sin økumeniske virksomhet. 

I dag har Birgittasøstrene 600 nonner i  36 klostre flere steder i verden, bl.a. i Sverige (Vadstena, Stockholm, Falun), Norge, Danmark og Finland, samt i Italia (Roma), India og USA. Et kloster ble grunnlagt på Heimdal utenfor Trondheim i 1998.

  • Beskow, Per & Annette Landen, red.: Birgitta av Vadstena: pilgrim och profet [...], 2003, 377-91, Finn boken
  • Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingetid til reformationstid, 1:564-71
  • Lange, Christian C.A.: De norske Klostres Historie i Middelalderen, 2. Udg., 1856

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.