Store norske leksikon
Birgittinerordenen er en klosterorden stiftet av den svenske helgenen Birgitta (1303–1373). Hovedklosteret var Vadstena.
Faktaboks
- Uttale
-
birgittˈinerordenen
- Etymologi
-
Egentlig Ordo Sanctissimi Salvatoris, forkortet OSSalv
- Også kjent som
-
Den allerhelligste Frelsers orden
Birgittinerordenen ble stiftet som en dobbeltorden av munker og nonner som skulle bo i atskilte hus, men med felles kirke. Hvert kloster skulle romme 60 nonner og 25 munker og ledes av en abbedisse. Ordensdrakten var for begge kjønn av grå vadmel med kappe. Av munkene skulle 13 være presteviet, 4 diakonviet, og 8 skulle være legbrødre. Til sammen skulle antallet brødre og søstre tilsvare de 12 apostlene, Paulus og Jesu 72 disipler.
Ordenen spredte seg, og det kom snart klostre rundt om i Europa. I Norge fikk ordenen overlatt det rike benediktinerkloster Munkeliv i Bergen i 1426. I sin storhetstid hadde Birgittinerordenen 79 klostre, men den ble kraftig svekket under reformasjonstiden da klostrene i Skandinavia og Nord-Europa for øvrig ble nedlagt.
Den opprinnelige grenen består i dag av bare fem klostre i Nederland, Storbritannia, Tyskland og Sverige (Vadstena). En spansk gren har seks klostre i Spania og Mexico. Den mannlige grenen av ordenen har lenge vært utdødd. Et mannskloster ble imidlertid grunnlagt i Oregon, USA i 1976.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.