Faktaboks

Hartvig Krummedike

Hartvig Krummedige

Født
Trolig i Sønderjylland eller Holstein
Død
Trolig på Akershus festning ved Oslo
Levetid - kommentar
Født ca. 1400, død 1476/77
Virke
Riksråd og rikshovmester
Familie

Foreldre: Dansk rikshovmester Erik Segebodssøn Krummedike (død 1439) og Beate von Thienen.

Gift 1) med Katarina Buck, datter av Markvard Buck og Sigrid Galle; 2) med Karen Andersdatter Hak; 3) med Anne Henriksdatter.

Far til Henrik Krummedike (ca. 1463–1530).

Hartvig Krummedike var en dansk- eller tyskfødt norsk ridder, riksråd, høvedsmann og lensherre.

Familie og eiendom

Adelsslekta Krummedike hadde sitt utspring i Holstein med navn etter borgen Krummendick/Krummediek ved Itzehoe. Hartvigs egen bakgrunn ligger imidlertid i mørke. Han har vært identifisert som sønn av en opprinnelig holsteinsk aristokrat som gikk i dansk tjeneste, men han kan like gjerne ha kommet til Norge direkte fra Holstein. Erkebiskop Aslak Bolt kalte ham i hvert fall minst én gang for «holsteiner».

Hartvig Krummedike fikk Lista len i Norge i slutten av 1430-årene. Få år etter giftet han seg med den norske adelskvinnen Katarina Bukk. Ekteskapet gav Hartvig norsk innfødtstatus og gjorde ham til en av Norges rikeste adelsmenn. Han overtok det store godset Brunla i Vestfold og annet jordegods, blant annet på Vestlandet. Jordeboka hans er bevart som den eneste norske adelsjordeboka fra 1400-tallet.

Politikk

Hartvig var utvilsomt handlekraftig og dyktig, men også hardhendt både som godsbygger og politiker. Han ble raskt medlem av riksrådet og utviklet seg til å bli unionsmonarkens faste støttespiller når det gjaldt kontrollen over Norge. I 1445 fikk han Akershus festning med tilhørende len, som var landets viktigste slottslen, samt Skiensysla.

Hartvig var sentral i kampen som førte til at Christian 1 ble norsk konge i 1450 i stedet for Karl Knutsson (Bonde), og spilte dermed en avgjørende rolle for Norges langvarige statsforbindelse og kongefellesskap med Danmark. Hartvig opptrådte som rikshovmester i 1453 og med andre rangtitler i 1450-årene, noe som kan indikere en i det minste formell lederposisjon i det innenlandske riksstyret. Noen samlende figur ble likevel Hartvig aldri i det norske politiske miljøet, tvert imot provoserte han åpenbart mange.

Presset mot Hartvigs posisjon ble til slutt så sterkt at Christian 1 lot ham falle i 1458. Hartvig mistet Akershus og alle sine len og måtte dessuten betale kongen en større pengesum, trolig en form for bot. Til gjengjeld hadde kongen forhandlet fram et forlik mellom Hartvig og «de gode menn som bygger og bor i Norge, både leg og lærd». Innholdet i forliket tyder på at Hartvig ikke hadde greid å fri seg fra konkrete anklager mot ham.

Ridderen og riksråden Alv Knutsson fra slekten Tre Roser nektet imidlertid å tiltre forliket. Fiendskapen mellom Alv og Hartvig fortsatte og gikk videre til deres sønner. Tradisjonelt har det vært hevdet at konflikten hadde sitt utspring i striden om den norske tronen i 1448 til 1450, men belegget for dette er svært tynt. Vi kan derfor ikke med sikkerhet si hva som lå til grunn for fiendskapen, men trygt gå ut fra at det skyldtes både politiske og økonomiske forhold. Hartvig var imidlertid en altfor viktig mann for Christian 1 i Norge til at kongen kunne oppgi ham helt. Allerede i 1461 var han tilbake som høvedsmann på Akershus, og han ble øyensynlig sittende i denne sentrale forvaltningsposisjonen fram til sin død i 1476/1477.

Hartvig var far til Henrik Krummedike.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg