Wilhelm Frimann Koren Christie, maleri fra ca. 1814. Maleriet henger i Eidsvollsbygningen.

av Jacob Munch. Falt i det fri (Public domain)

Wilhelm Frimann Koren Christie, født i Kristiansund. Christie var en norsk politiker og embetsmann. Han begynte, bare 10 år gammel, på latinskole i Bergen og fikk i 1799 sin cand.jur. Han var sekretær i det danske kanselli i perioden 1801–08. I 1809 vendte han tilbake til Norge som sorenskriver i Nordhordland med bosted i Bergen.

Christie møtte på Riksforsamlingen Eidsvoll 1814 som første representant for Bergen og fungerte som sekretær under forhandlingene. Han hørte til selvstendighetspartiet, men spilte ingen fremtredende rolle. Straks etter riksforsamlingens slutt ble han med i en deputasjon som skulle overbringe Christian Frederiks brev og erklæringer til Storbritannias prinsregent og forsøke å få Storbritannia til å gå inn for Norges selvstendighet.

Den diplomatiske misjon ble resultatløs, da deputasjonen ikke fikk foretrede for ansvarlig myndighet. Han var så til stede under den siste del av de forhandlinger som førte til Mossekonvensjonen. Christie ble også valgt som en av Bergens fire representanter til det overordentlige storting høsten 1814, med bundet mandat til å stemme mot en union med Sverige.

11. oktober ble han valgt til stortingspresident og gjenvalgt hver uke senere. Uten å være noen fremragende taler ledet han forhandlingene på en ypperlig måte. Med sine utpregede formelle evner bidrog han til å skape en sikker konstitusjonell praksis. Christie hadde hovedæren for at kongevalget ble utsatt til 20. oktober, og at det ble mulig å få i stand en union med Sverige uten vesentlige forandringer av Grunnloven, selv om han, bundet av sitt mandat, stemte mot unionen.

Under forhandlingene med de svenske kommissærer viste han en fasthet og sindighet som skaffet ham respekt. Det skyldtes i første rekke hans innsats at folkesuverenitetsprinsippet ble en fast rettesnor for det overordentlige stortings forhandlinger.

Etter kongevalget 4. november var Christie formann for den deputasjon som hadde det vanskelige verv å hilse Karl 13 som Norges konge og overbringe ham Stortingets adresse og et eksemplar av Grunnloven. Han løste sin oppgave på en glimrende måte, og Stortinget skjenket ham en gullpokal som takk.

Christie møtte på Stortinget i 1815 og i 1818. I 1815 fungerte han hele tiden som president og var tidvis president også i 1818. Han var iblant også president i Odelstinget og Lagtinget. Under denne tiden ble det reist en del kritikk mot ham, særlig ble hans sympatiske innstilling overfor mange bondekrav tolket som om han var under Karl Johans innflytelse for å svekke Stortingets makt. Det foreliggende kildemateriale gjør ikke denne antagelse berettiget.

Sviktende helse fikk Christie til å trekke seg ut av det politiske liv etter 1818. I 1815 ble han utnevnt til stiftamtmann i Bergen, et embete han tok avskjed med i 1825. Christie fungerte deretter, fra 1828, som tollinspektør. To ganger (1814 og 1828) tilbød Karl Johan ham statsrådembete, men Christie avslo.

Christie hadde i tillegg sterke kulturhistoriske og arkeologiske interesser. I 1825 stiftet han Bergens Museum. Utenfor museet står Christie-støtten, utført av C. Borch, opprinnelig reist på byens torg i 1868. I forbindelse med 175–årsjubileumet for Grunnloven i 1989 ble det avduket en statue av ham utenfor Stortinget, utført av Kristian Blystad. Også i hans fødeby er det reist et minnesmerke over ham. Christie ble tildelt Storkorset av St. Olavs Orden i 1847 «for statsborgerlig og Embedsfortjeneste».

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.