Pelotong fra Dræggens Buekorps. Av . Begrenset gjenbruk

buekorps

Buekorps er fast innslag i 17. mai-toget i Bergen
Buekorps i Bergen 2005
Av /NTB Scanpix.
Buekorpsenes dag 2010
.
Lisens: fri
Buekorpsenes dag 2010
.
Lisens: fri

Artikkelstart

Buekorps er en spesiell bergensk organisasjon for og av barn, der eksersis, marsjering, idrett, turer og utflukter er vesentlige elementer, og hvor offiserene er støtter for de unge soldatene.

Buekorpsene styres av barna selv, gjennom rådet, som består av sjefen og offiserene. I noen buekorps velges rådet av alle medlemmene på demokratisk vis; i andre er det tradisjonen som råder, og rådet velges av det forrige rådet. Buekorpsene er nøytrale når det gjelder politikk, religion og etnisk tilknytning.

I alminnelighet er korpsene delt inn i to kompanier, hvert kompani i to pelotonger, dessuten er det fanegarde og sjef med adjutant. Korpsene begynner sesongen i mars og marsjerer til slutten av mai. Samlingsdagene er nå for alle lørdag ettermiddag, og i våre dager er det ikke annet enn lek og moro. Guttene og jentene er fra 10 opp til 19–20 år og administrerer selv korpsene sine. Enhver innblanding av voksne er forbudt, men «gamlekarene» – som møter opp til alle festligheter under de gamle fanene – trer ofte til med økonomisk hjelp.

Historikk

Buekorpsene er knyttet til de gamle bydelene, med tradisjoner fra 1850-årene. Ideen til korpsene er trolig sprunget ut av 1800-tallets heimevern – Borgervæpningen – hvis eksersis på Engen i Bergen var rene folkeforlystelsen.

Det var i sin tid over 20 buekorps i virksomhet i Bergen, men oppslutningen om de gamle korpsene har vært synkende, og forsøk på opprettelse av nye korps i bydeler som er kommet til etter andre verdenskrig, har ikke ført frem. Tallet på aktive gutter i hvert korps varierer fra omkring 50 til vel 100.

Buekorpsene var fra begynnelsen av forbeholdt gutter. Det første buekorpset for jenter, Vågens Bataljon, ble stiftet 1. juni 1991 og nedlagt 27. april 2008. Lungegaardens Buekorps ble stiftet 7. oktober 1994 og er i 2012 det eneste rene jentebuekorpset.

Dræggens Buekorps regnes som det eldste korpset som sikkert kan datere sin stiftelsesdag. De kan datere stiftelsesdagen til 13. mai 1856 fordi det finnes arkivmateriale.

Skutevikens Buekorps regner 8. juni 1853 som sin stiftelsesdag etter at det i 1928 ble funnet en fane i en kjeller i Skuteviken med innskriften Skutewiken Buecorps anno 1853. Undersøkelser av fanen viser at den kan stamme fra dette året, og Skuteviken vil da være byens eldste buekorps. Ved korpsets 150-årsjubileum i 2003 ble det avduket en statue over en buekorpsgutt, utstyrt med en tradisjonell tverrbue av samme type som korpset har gått med siden tidlig i mellomkrigstiden. Statuen er plassert like utenfor korpsets lokale i Skuteviksveien.

Dræggens Buekorps, Nygaards Bataljon og Nordnæs Bataillon samarbeider, og alle har sine oppvisninger under de såkalte «fellesutmarsjer». Turneer i Norge og i utlandet er blitt alminnelig de siste årene. De fleste korpsene har sin skrevne historie helt fra de første årene, og disse er av vesentlig lokalhistorisk verdi.

En statue av Nordnæsgutten på Tollbodallmenningen symboliserer en buekorpsgutt. Minnestatue over Dræggegutter som falt i andre verdenskrig, står i Dræggeparken, mens en tilsvarende statue, Nygaardsgutten, står i Nygårdsparken. På Skansen har Skansens Bataljon en minnestein. Det finnes også statuer for Sandvikens Bataljon, Løvstakkens Jægerkorps og Mathismarkens Bataljon.

Utenfor Bergen

Buekorps har også eksistert i andre byer, således har Stavanger og Trondheim hatt buekorps, men de er forlengst oppløst.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bing, Kristian: Guttekorpsene i Bergen, 1889
  • Schønfelder, Lotte: De bergenske buekorps, 1992, isbn 82-7384-268-1, Finn boken
  • Sletten, Torstein: Buekorpsene i Bergen i tekst og bilder gjennom hundre år, 1972, isbn 82-90073-00-3, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg