Handelskontor i Bergen som var stasjonert på Bryggen (Tyskebryggen). 

Gårdene tilhørte fornemme norske familier eller geistlige institusjoner, men ble i løpet av 1300-tallet leid ut til tyske kjøpmenn. Disse dannet en egen koloni under Hansaforbundets beskyttelse, atskilt fra det norske bysamfunnet. Etter moderstedenes forbilde hadde Kontoret en øvrighet bestående av to oldermenn og et råd på 18 medlemmer, die Achtzehner eller Achteien, med en sekretær. Forsamlingen av alle kjøpmennene kaltes die Morgensprache. Dessuten dannet hver gård en enhet for seg. Gårdene var inndelt etter stuer i Gesellschaften eller societeter, hver med sin husbonde som leder. Om sommeren levde hvert Gesellschaft for seg selv, men om vinteren flyttet hele gårdens befolkning inn i skytningsstuen, som var gårdens store forsamlingsrom, til selskapelig samvær.

Kontorets storhetstid var på 1300–1400-tallet. Grunnlaget for makten lå i dets herredømme over kornimporten og innførselen av salt til fisket. I tillegg kom kontrollen over eksportmarkedet for tørrfisk. Kontoret hadde dessuten enerett til handelen med Nord-Norge. Med reformasjonen forsvant gradvis kontorets innflytelse, men det fortsatte å bestå også etter Hansaforbundets oppløsning i 1630. Dets virksomhet opphørte først i 1754, da samtlige gårder igjen befant seg på norske hender.

Kontorets bygninger brant i 1702, men ble deretter gjenoppbygd i den gamle stilen. En del av disse er revet, og en del er brent. Se også Bryggen i Bergen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.