Faktaboks

Administrasjonssenter
Tromsø
Fylke
Troms
Innbyggertall
77 544 (2022)
Landareal
2 472 km²
Høyeste fjell
Jiehkkevárri (1834 moh.) på grensa til Lyngen
Innbyggernavn
tromsøværing
Målform
nøytral
Kommunenummer
5501 (fra 2024, tidl. 5401 og 1902)

Kommunevåpenet til Tromsø kommune har en gående sølv rein på blå bunn.

Kart: Tromsø kommune i Troms

Tromsø kommune i Troms fylke.

Kart: Tromsø kommune i Troms
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Utsikt over Tromsøya med Tromsøbrua over Tromsøysundet. I forgrunnen sees Tromsdalen kirke, ofte kalt «Ishavskatedralen». Tromsø sentrum til venstre, delvis utenfor bildet, på den andre siden av sundet. I bakgrunnen Kvaløya.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Tromsø er en kommune i Troms fylke som omfatter Tromsøya, Kvaløya og søndre del av de to store øyene Ringvassøya og Rebbenesøya med småøyene utenfor, blant annet Sandøya, Vengsøya, Sessøya, Tussøya, Hillesøya og Store Sommarøya. På fastlandet omfatter Tromsø nordøstre del av Malangshalvøya, vest for Balsfjordens munning, det meste av halvøya mellom Balsfjorden og Ullsfjorden/Sørfjorden, samt Lyngsalpan på østsiden av Ullsfjorden, sør for dennes østgående arm, Kjosen. Bysenteret ligger på Tromsøya. For øvrig har Tromsø kommune åtte andre tettsteder; de største er Tromsdalen på fastlandet i øst og Kvaløysletta på Kvaløya i vest.

Tromsø by er administrasjonssenter i kommunen.

Natur og geologi

Telegrafbukta i juni
Telegrafbukta på sydenden av Tromsøya har flott utsikt.
Telegrafbukta i juni
Lisens: CC BY SA 3.0

I kommunen finnes en rekke fiskerike vann, og Tromsø er rik på sjøfugl. Blant annet er lundefugl, skarv, havørn og fiskeørn utbredt. Høyeste fjell i kommunen er Jiehkkevárri som ligger i Lyngsalpene på grensen til Lyngen i øst og strekker seg 1834 meter over havet.

Berggrunnen i kommunens fastlandsdel og på den sørøstlige, lavere delen av Kvaløya består hovedsakelig av kambrosiluriske sedimenter. På øyene ellers dominerer prekambriske bergarter, vesentlig granitt og granodioritt. Berggrunnen ble sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefolding for rundt 300 millioner år siden (se Den kaledonske orogenese), og de sedimentære bergartene i foldesonen består hovedsakelig av glimmerskifer og glimmergneis; her finnes også noen mindre områder med kalkstein.

Det er gjort flere malmfunn innen kommunen; på Kvaløya flere funn av kobberholdig svovelkis samt et funn av molybden, på fastlandet flere funn av jernmalm. Ingen av disse er i drift i dag.

I de indre delene av kommunen finnes magmatiske bergarter fra kaledonsk tid, for det meste gabbro. Disse bergartene er meget harde og danner de høyeste fjellene i kommunen.

Verneområder

Det er en rekke landskapsvernområder og naturreservat i kommunen. Størst av disse er Auvær naturreservat, som ligger vest i kommunen. Reservatet har som formål å bevare et område med en typisk skjærgårdsnatur ut mot storhavet, med holmer, skjær og gruntvannsområder med dets særegne plante- og dyreliv. Området er dominert av sjøfugl, og reservatet ivaretar vern av artene og deres hekkeområder.

Klima

Middeltemperaturen i kommunen er på 2,92 °C, målt som et gjennomsnitt på tilgjengelige registreringer ved målestasjonene fra 1868 og fram til i dag.

Årsnedbøren i kommunen har de siste 150 årene et gjennomsnitt på 1018 millimeter.

Ved målestasjonen på Holt i Tromsø ble det i 2014 målt 30,4 °C, som er den høyest registrerte temperaturen i kommunen de siste drøyt 150 årene. For å finne laveste målte temperatur må man tilbake til 1910, da det ble registrert –22 °C i kommunen.

Bosetning

Folketallsutvikling - Tromsø

1990 50548
1995 55676
2000 59145
2005 62558
2010 67305
2015 72681
2020 76974
Kilde: SSB

Ved opprettelsen av kommunen i 1837 hadde Tromsø rundt 1400 innbyggere. Kommunen hadde i perioden 1837–1964 tre utvidelser, alle ved overføringer fra den omliggende kommunen Tromsøysund (folkemengde ved overføringen): i 1873 (ubebodd område), i 1915 (512) og i 1955 (1590).

I 1964 ble Tromsø slått sammen med Tromsøysund, Hillesøy (unntatt Hillesøys del av Senja) og Ullsfjord (unntatt Svensbyområdet på østsiden av Ullsfjorden). Etter sammenslåingen ble Tromsø den 18. største av Norges kommuner etter areal, og ble også større enn det minste ordinære fylket, Vestfold. Sine nåværende grenser fikk Tromsø i 2008 da søndre del av Reinøya med 50 innbyggere ble overført til Karlsøy kommune.

I dag er Tromsø den tolvte største kommunen i Norge, og den mest folkerike i Nord-Norge (2023).

Bosetningen i Tromsø kommune er i stor grad konsentrert til Tromsøya og de nærliggende områdene: på fastlandet langs Tromsøysundet mellom Ramfjorden og Tønsvika og på Kvaløya langs Sandnessundet mellom Håkøybotn og Krabbelva. I dette området bor rundt 90 prosent av kommunes befolkning (2022). I kommunens utkanter, blant annet på Ringvassøya og Rebbenesøya i nord, på ytre del av Kvaløya og på de mindre øyene utenfor, samt i flere fjordstrøk, er bosetningen sparsom.

Tromsøysundet skiller Tromsøya fra fastlandet. Skipsleia går gjennom sundet. Sundet krysses av Tromsøbrua (1960) på riksvei 862 og Tromsøysundtunnelen (1994) på E6.

Tromsø by er administrasjonssenter i Tromsø kommune. Tettstedet omfatter de tettbygde områdene på Tromsøya og har 40 979 innbyggere (2021), som utgjør rundt 53 prosent av kommunes samlede befolkning. Etter åpningen av Tromsøbrua i 1960 økte tettstedsandelen av befolkningen markert i Tromsdalen og de øvrige tettstedene på fastlandet. En tilsvarende utvikling skjedde på Kvaløya etter åpningen av Sandnessundbrua i 1974, i særlig grad i tettstedet Kvaløysletta.

Det er verdt å merke seg at det bare er tettstedsbefolkningen på Tromsøya som inngår i Tromsø tettsted. Alle kommunens øvrige sju tettsteder ligger dels på fastlandet (Tromsdalen, Fagernes, Movik), dels på de andre øyene (Kvaløysletta, Kjosen, Ersfjordbotn, Sommarøy). Disse sju tettstedene har i alt 28 663 innbyggere (2021). Sammen med Tromsø tettsteds 40 979 innbyggere gir dette kommunen en tettstedsandel i befolkningen på rundt 90 prosent mot 73,7 prosent i fylket som helhet (i 2022 var Troms fylke og Finnmark fylke fremdeles sammenslått).

Etter dagens kommunegrenser har Tromsø kommune hatt en til dels betydelig vekst i folketallet i hele etterkrigstiden. I tiårsperioden 2012–2022 utgjorde veksten gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig, mot 0,7 prosent i fylket som helhet.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det åtte tettsteder i Tromsø. Tettstedene er til sammen 23,6 km², og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Tromsø 41 915 54 % 13,8 km²
Tromsdalen 18 202 23 % 5,1 km²
Kvaløysletta 8 868 11 % 3,2 km²
Ersfjordbotn 484 1 % 0,3 km²
Movik 382 0 % 0,2 km²
Kjosen 377 0 % 0,2 km²
Fagernes 311 0 % 0,3 km²
Sommarøy 304 0 % 0,4 km²
Sum 70 843 91 % 23,6 km²

* Andelen av innbyggerne i Tromsø kommune som bor i tettstedet.

Kart over Tromsø kommune
.
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Tromsø.

Tromsø. Kart over sentrum. Tallene viser til: 1) Rådhus/ Fokuskvartalet (kino, bibliotek). 2) Kulturhuset. 3) Tromsø domkirke. 4) Amundsenmonumentet. 5) Busstasjon. 6) Katolsk kirke. 7) Bymuseum. 8) Polarmuseet. 9) Tromsø Kunstforening/Nordnorsk Kunstmuseum. 10) Norsk Polarinstitutt. 11) Macks bryggeri. 12) Svømmehall. 13) Hålogaland teater.

Av /KF-arkiv ※.

Næringslivet i det området som i dag inngår i Tromsø kommune, har tradisjonelt vært sterkt preget av primærnæringene, både jordbruk, fiske og fangst, særlig de to sistnevnte. Jordbruket har gode betingelser hva angår jordsmonn, men dårligere betingelser når det gjelder klima.

I dag er bare noe over én prosent av Tromsøs arbeidsplasser i primærnæringene (2021).

Fiskeri

Tromsø har i dag en variert fiskeflåte, med forholdsvis mange store båter som driver på helårsbasis. Fiskerne hjemmehørende i kommunen brakte i land fangster til en førstehåndsverdi på rundt 800 millioner kroner i 2021, hovedsakelig torsk og lignende arter.

Over fiskehavnene i kommunen blir det imidlertid ilandført mange ganger så store fangster; de samlede ilandførte fangstene i kommunen hadde således en førstehåndsverdi på 5,3 milliarder kroner i 2021. Dette utgjør ganske nøyaktig 50 prosent av all ilandføring i fylket. Også disse fangstene domineres av torsk og torskeartet fisk. I tillegg ble det ilandført en del skalldyr. Regnet etter førstehåndsverdi gir dette Tromsø den største ilandføringen av fisk blant alle landets kommuner. Fangstene går både til eksport og til bearbeiding i kommunens egen fiskeforedlingsindustri. Produksjon/slakt av fisk fra oppdrettsnæringen i kommunen kommer i tillegg til dette.

Industri

Vinter i Tromsø
Første soldag etter 49 døgn mørketid
Vinter i Tromsø

Industrien i Tromsø er relativt begrenset med vel tre prosent av kommunens arbeidsplasser. Inkluderer man bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon kommer andelen opp i tolv prosent (2021).

Tromsø er kommunen med sjette størst vannkraftproduksjon i Troms, og er en middels stor kraftkommune på landsbasis. De ti vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 106 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Sveingård (i drift fra 2021), som står for omtrent en fjerdedel av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Ritaelva (2021) og Skarsfjord (1922). Småkraft Uspp 1 og Nordic Power er dei to største hovedeierene av vannkrafta i kommunen.

Den klart viktigste industribransjen etter sysselsetting er næringsmiddelindustrien, særlig fiskeforedling, med mer enn 40 prosent av industriens sysselsetting. Næringsmiddelindustrien omfatter Nord–Norges største bryggeri, Macks Ølbryggeri AS. Verkstedsindustri er også en viktig industribransje med 29 prosent av industriens arbeidsplasser (2021), blant annet Tromsø Mekaniske AS, og ellers merkes gummi-, plast- og mineralsk industri og grafisk industri og forlag med henholdsvis ni og fire prosent av industriens sysselsetting (2021). Sistnevnte bransje omfatter blant annet dagsavisene Nordlys, Nord–Norges største avis, og iTromsø.

Tjenesteytende næringer

Arbeidsplassene i Tromsø er først og fremst preget av tjenesteytende næringer, noe som skyldes Tromsøs rolle som sentrum for handel, kommunikasjon, kultur og undervisning, og byens rolle i offentlig forvaltning og tjenesteyting i landsdelen. I alt 87 prosent av kommunens arbeidsplasser er i tjenesteytende næringer hvorav 44 prosent i offentlig administrasjon/forsvar, undervisning og helse- og sosialtjenester, 18 prosent i varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet, 14 prosent i finansvirksomhet/ forretningsmessig tjenesteyting og 6 prosent i transport/lagring (2021).

Tromsø sentrum er viktig som arbeidssted, ikke bare for befolkningen på Tromsøya og de nærmeste områdene omkring, men også for utkantene i kommunen og andre kommuner. Tar en utgangspunkt i Tromsø som helhet, bor tolv prosent av de sysselsatte med arbeidssted her utenfor kommunen, hvorav de fleste i Sør-Troms. Et fåtall finner man også i Nordland nord for Saltfjorden og i Vest–Finnmark (2021).

Turisme og reiseliv

Tromsø bibliotek og byarkiv
Tromsø bibliotek og byarkiv
Tromsø bibliotek og byarkiv

Tromsø Museum – Universitetsmuseet er den eldste vitenskapelige institusjonen i Nord–Norge, etablert i 1872, og fra 1976 underlagt Universitetet i Tromsø. Museet omfatter både naturhistoriske, kulturhistoriske og arkeologiske samlinger, samt en samisk–etnografisk avdeling. Norsk Polarmuseum, MS Polstjerna og Tromsø arktisk-alpine botaniske hage utgjør deler av museet. Byen har også et regionmuseum for kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord.

Norsk Polarinstitutt, som ble opprettet i Oslo i 1948, flyttet til Tromsø i årene 1993–1998 og er samlokalisert med flere andre forskningsinstitusjoner og opplevelsessenteret Polaria sørøst på Tromsøya.

Nordnorsk Kunstmuseum ligger i Tromsø; museet har også en avdeling i LongyearbyenSvalbard. Tromsø har sammen med Bodø etablert Nordnorsk Opera og Symfoniorkester (Arctic Philharmonic) med fast base i begge byene. Hålogaland Teater har hovedscene i Tromsø i en teaterbygning som ble åpnet i 2005.

På Ramfjordnes ved Ramfjordens munning i Balsfjorden lå frem til 2009 Olavsvern orlogsstasjon. På Ramfjordmoen øst for Ramfjorden ligger EISCATs tekniske senter som driver utforskning av den polare øvre atmosfære. Her ligger Ramfjordmoen forskningsstasjon av Tromsø Geofysiske Observatorium som blant annet driver overvåking av den øverste delen av jordatmosfæren og målinger av jordas magnetfelt.

I Tromsdalen går Fjellheisen, en gondolbane som fører opp til Fjellstua (421 meter over havet), ved Storsteinen i lia opp mot fjellet Fløya (671 meter over havet). Omkring fjellet og sør- og østover herfra ligger et mye brukt turterreng med blant annet Tromsdalstinden, samisk Sálašoaivo (1238 meter over havet).

Samferdsel

Tromsø havn sett fra Ishavshotellet.
I Tromsø havn er det travel trafikk av fiskebåter, passasjerbåter og turistbåter. Sett fra Ishavshotellet.
Tromsø havn sett fra Ishavshotellet.
Lisens: CC BY SA 3.0

På vestsiden av Tromsøya ligger Tromsø lufthavn, Langnes. Hurtigruten har fast anløp i byen og legger til på Prostneskaia like sør for Tromsøbrua. Tromsø er også utgangspunkt for et tett nett av lokale båtruter. Særlig merkes tre hurtigbåtforbindelser til henholdsvis Skjervøy med anløp av flere steder i Karlsøy og Kvænangen, til Harstad med stopp blant annet på Finnsnes og i Brøstadbotn, og til Vikran på Malangshalvøya og de nordligste bygdene på Senja. Se for øvrig Tromsø havn.

Tromsø er endepunkt for E8 fra Finland (Turku–Tornio–Kilpisjärvi–Skibotn–Tromsø). Den har tilknytning til E6 i Nordkjosbotn innerst i Balsfjorden. Fra endepunktet på E8 i Breivika øst på Tromsøya fører riksvei 862 over øya og via Sandnessundbrua til Kvaløysletta, hvorfra fylkesvei 862 og fylkesvei 55 fører videre helt til Sommarøy lengst sørvest i kommunen. Fra Kvaløysletta fører ellers fylkesvei 863 nordvestover til Ringvassøya med tunnel under Kvalsundet.

Fra E8 i Fagernes ved Ramfjorden sørøst for bysenteret går fylkesvei 91 østover og med ferger over Ullsfjorden og Lyngen til E6 i Olderdalen i Kåfjord. Dette er den korteste forbindelsen fra Tromsø til Nord-Troms og til Finnmark.

Fra 1980-tallet er det skjedd store utbygginger av veisystemet på Tromsøya. I 1994 ble en toløps tunnel på E8 under Tromsøysundet tatt i bruk for å avlaste Tromsøbrua. Denne munner ut ved universitetsområdet i Breivika på Tromsøya der riksvei 862 fører vestover til Sandnessundbrua, via Grønnåsen kirke og sørenden av flyplassområdet.

Fra riksvei 862 er det bygget to tunneler sørover, en fra sørenden av flyplassområdet i vest (Langnestunnelen, åpnet i 1988), og en fra universitetsområdet i Breivika i øst (Breivikatunnelen, åpnet i 1993). Disse er knyttet sammen med en tredje tunnel, Sentrumstangenten (åpnet i 1999). Denne går fra Breivikatunnelen sør for Valhalla stadion og tar like etter opp Langnestunnelen og fører så videre sørover langs vestsiden av bysenteret og munner ut i Strandvegen ved Norsk Polarinstitutt.

Historie

Kronologi - Tromsø

Cirka 1250

Håkon Håkonsson lar bygge den første kirke på Tromsøya. Samtidig, eller noe senere, oppføres Borgen (Skansen) til vern mot kareler og russere.

1536

Den første handelsmannen på Troms nevnes

1708/10

Det bygges ny kirke. Prestene driver jektefart på Bergen.

1725

Det første russiske handelsfartøyet kommer til kirkestedet

1789

Bergens og Trondheims privilegier oppheves, og frihandel innføres i Finmarkens amt. Tromsø blir tollsted.

1794

Tromsø får kjøpstadsrettigheter

1803

Ny kirke, nåværende Elverhøy kirke, står ferdig (flyttet i 1861)

1814

Tromsø blir sete for Amtmannen

1820 - 1830-årene

Ishavsfangsten starter. Tromsø vokser og blir et sentrum for Troms.

1834

Biskopen i Tromsø stift tar bopel i byen

1838

Byen har økt dampskipsfart, og Tromsø-Tidende grunnlegges.

1861

Tromsø Domkirke innvies

1872

Tromsø Museum grunnlegges

1877

Macks Bryggeri grunnlegges

1893

Første fartøy i kystruten "Hurtigruten" ankommer byen 5.juli

1900

Ny dampskipskai ferdigstilles

1902

Bladet "Nordlys" grunnlegges

1907

Det bygges to moler for å verne havnen

1918

Geofysisk Institutt - "Værvarslinga" - starter opp

1928

Nordlysobservatoriet innvies

1936

Balsfjordveien knytter Tromsø til det nasjonale veinettet

1938

De første regulære sjøflyflygninger starter opp fra Skattøra

1940

Tromsø er landets "hovedstad" fra 1. mai - 7. juni

1960

Tromsøbrua åpnes

1961

Fjellheisen åpnes

1964

Tromsø sammensluttes med de nærmeste landkommuner, og Tromsø lufthavn åpnes

1965

Tromsdalen kirke - "Ishavskatedralen" - innvies

1972

Universitetet i Tromsø åpnes

1974

Sandnessundbrua mellom Tromsøya og Kvaløya åpnes

1987

Parkeringsanlegg («Fjellanlegget») under byens sentrum åpnes

1988

Nordlysplanetariet åpnes

1991

Nytt regionsykehus åpnes (fra 2002 Universitetssykehuset Nord-Norge)

1994

Tromsøysundtunnelen åpnes

1998

Norsk Polarinstitutt flytter fra Oslo til Tromsø, Polaria og Polarmiljøsenteret åpnes

1999

Sentrumstangenten (tunnel bak Fjellanlegget) åpnes

2005

Fokuskvartalet med rådhus, kino og bibliotek åpnes. Hålogaland Teaters nye bygg åpnes

2014

Sjakk-OL arrangeres fra 1. til 14. august

2020

Tromsø blir - sammen med Vadsø - administrasjonssted for Statsforvalteren og fylkeskommunen i det nye sammenslåtte fylket Troms og for Finnmark.

2024

Troms fylke gjenoppstår etter å ha blitt splittet fra Finnmark, og Tromsø er igjen administrasjonsby for Troms

Tromsø ble opprettet som bykommune ved innføringen av det lokale selvstyret i 1837.

Tromsøs historie kan føres tilbake til 1200-tallet, da det ble reist en kirke på Tromsøya, nevnt i et pavebrev fra 1308 som «Den hellige Marias kirke i Trums nær hedningene». På grunn av handelsprivilegiene som Bergen og Trondheim hadde i Nord-Norge, var det ikke behov for selvstendige handelssteder i landsdelen, og Tromsø fikk dermed ingen vekstimpulser før disse privilegiene ble opphevet i 1789. Byen ble kjøpstad i 1794, men var den første tiden svært liten som følge av de usikre handelsforholdene under napoleonskrigene og årene etter, og i 1807 hadde den ennå ikke 100 innbyggere.

Byen fikk etter hvert administrative funksjoner. Den ble for eksempel formelt bispesete i 1804, men biskopen bosatte seg ikke her før i 1834. I 1814 flyttet amtmannen for det daværende Finmarkens amt til byen; Finmarkens amt var blitt opprettet i 1787 etter overføringen av Tromsø og Senjen fogderi (svarte stort sett til Troms fylke) fra Nordland til Finnmark. Deretter fulgte en vekstperiode med økende handel, og etter hvert ble byen utgangspunkt for fangstekspedisjoner til Ishavet. I 1830 hadde byen rundt 1200 innbyggere, og åtte år senere startet en regelmessig dampskipstrafikk til Trondheim om sommeren. I 1867 ble det etablert faste lokalbåtruter mellom Tromsø og bygdene omkring, og byen fikk en sterkere posisjon som sentrum i de midtre deler av Troms. I 1893 startet Hurtigruten, og byen fikk bedre kontakt med resten av landet.

Bysenteret i Tromsø har et særpreget miljø, med karakteristisk trehusbebyggelse, særlig herskapshus i Sjøgata og Skippergata fra tiden rundt 1820.

Kirker

Ishavskatedralen
Ishavskatedralen
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Tromsø domkirke i mørketida.
Tromsø domkirke i mørketida.
Tromsø domkirke i mørketida.
Lisens: CC BY SA 3.0

I sentrum av Tromsø by ligger Tromsø domkirke, en langkirke i tre i nygotisk stil fra 1861. Den er tegnet av arkitekt Christian H. Grosch. Med senere tilbygg fremstår den i dag som korskirke. Tromsø domkirke er blant landets største trekirker, og Den norske kirkes eneste domkirke i tre. Kirken har sitteplass til 600 personer.

I Tromsdalen ligger Tromsdalen kirke, «Ishavskatedralen». Den ble oppført i 1965 og er tegnet av arkitekt Jan Inge Hovig. Kirken har Europas største glassmosaikk, laget i 1972 av kunstneren Victor Sparre. Kirken har 720 sitteplasser.

Nord på Tromsøya ligger Grønnåsen kirke. Dette er en arbeidskirke i tre fra 1996, og er bygget i vifteform. Kirken har en kapasitet på inntil 450 personer.

Elverhøy kirke er en korskirke i tre som ligger på Tromsøya. Kirken ble bygget i Tromsø sentrum i 1803, men ble flyttet til Elverhøy i 1861, da den nye domkirken ble bygget. I 1971 var kirken igjen på flyttefot som følge av utvidelse av sykehusområdet. Nå ligger den på toppen av Tromsøya. Den har en kapasitet på inntil 350 personer.

I 2006 sto Kroken kirke i Tromsdalen ferdig. Bygget er en arbeidskirke i betong, utformet i vifteform. Kroken kirke har sitteplass til 480 personer. I kirkens underetasje ligger Tromsø døvekirke.

Ved Kalfjordeidet på Kvaløya ligger Kvaløy kirke, en korskirke i tre fra 1962. Kirken har 260 sitteplasser.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Tromsø
Panorama over Tromsø. I bakgrunnen Tromsøysundet og tettstedet Tromsdalen på fastlandet
Tromsø

Tromsø er administrasjonssted i Troms fylkeskommune.

Tromsø er ellers et utdannings- og forsknings-, samferdsels-, kultur- og kommersielt sentrum, både lokalt, regionalt og i mange sammenhenger for hele landsdelen.

Tromsø har utdanningstilbud på alle nivåer opp til universitet, Norges arktiske universitet, UiT (grunnlagt i 1968). Universitetsområdet ligger i Breivika på Tromsøya. Til universitetet er knyttet andre vitenskapelige institusjoner som Værvarslinga for Nord-Norge, Tromsø Geofysiske Observatorium med Nordlysobservatoriet, Tromsø Museum – Universitetsmuseet og Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN).

Tromsø hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms og Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Tromsø-områdets regionråd sammen med Balsfjord og Karlsøy.

Tromsø kommune svarer til de ni soknene Domkirken, Elverhøy, Grønnåsen, Hillesøy, Kroken, Kvaløy, Sandnessund, Tromsøysund og Ullsfjord i Tromsø domprosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Tromsø til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt, et amt som ble opprettet i 1866 ved deling av daværende Finmarkens amt i henholdsvis Tromsø amt og Finmarkens amt.

Norges Råfisklag har sitt hovedsete i Tromsø, og det samme gjelder Norges sjømatråd.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet har en gående sølvfarget rein på blå bunn og henspiller på reinen som det mest typiske nordnorske dyret og byens tradisjonelle rolle som administrasjonssentrum for reindriftsområdene. Kommunevåpenet ble formelt godkjent som bykommunens våpen i 1941 og for den sammenslåtte kommunen i 1983.

Navnet Tromsø kommer av norrønt Trums, som opprinnelig har vært navnet på Tromsøya. Navnet er ikke sikkert tolket, men det synes å være enighet om at det har sammenheng med norrønt straumr, 'strøm' eller 'strømmende vann' å gjøre. Dette er et førsteledd som også er brukt om øyer og elver flere andre steder i landet. Per Hovda satte derimot navnet Tromsø i forbindelse med en germansk rot trem-, 'løpe', men også han mente det er strøm eller fart i vann som ligger til grunn for navnet.

Fra et samisk perspektiv kan man heller se for seg at navnet har en sammenheng med ordet «roamššas», som betyr ujevn, og kanskje viser til de store variasjonene i landskapet. Romssa er for øvrig det samiske navnet på Troms.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kristensen, Kåre og Heide Hansen, Odd Magnus (2000): Tilbakeblikk, isbn 82-7868-029-9
  • Sandmo, Anne Karine med flere (1994–1996): Tromsø gjennom 10000 år, fire bind, isbn 82-993206-5-8
  • Ytreberg, Nils Andreas (1946–1971): Tromsø bys historie, tre bind

Kommentarer (2)

skrev Ragnhild Sandøy

Hei Ganske fyldig artikkel, men framstår noe teknokratisk, mangler vesentlige opplysninger, mens noen som er nevnt, nok må regnes som mer perifere. - Tromsø kommune er større enn Vestfold fylke, og består av et utall små lokalsamfunn, fra fiskeværene ut mot Malangsgrunnen og havet, til fjordbygdene under Lyngsalpene. - Byens etablering og gründer prost Schelderup - Byens industrielle historie; tran, huder og fisk, mm - Ishavskatedralen ligger på Storsteinnes som er i Tromsdalen bydel - Frislippet av utbyggingene og byspredning - Etableringa av Grøtsund fort, Breiviknes fort, Olavsvern orlagsstasjon samt utsalget av disse - Byens funksjon 1940-1945 og spesialt under tvangsevakueringa av Nord-Troms og Finnmark november 1944 - Tirpitz 12.11.1944 - Tromsøs mangfoldige samiske historie, er eneste by i verden der flytteleier for rein har krysset tvers over to sund og byen (ble ulovlig i og med reinbeitekonvensjonen av 1919). - Læstadianersamlingene flere ganger i året har samlet opptil tre tiusen, og i alle fall mange flere enn internasjonale konferanser - Tromsøsundet Jernmalmfelter - kjente forfattere og bildekunstnere kunne gjerne vært nevnt her - etableringa og utflyttinga av Mack bryggerier Osv Håper dette kan være til hjelp

svarte Mari Paus

Hei Ragnhild! Takk for kommentaren og mange gode tips. En leksikonartikkel kan ikke dekke alt, og noe av stoffet du nevner er dekket andre steder i leksikonet, i artikler om Norges historie, samisk kultur og historie osv. Jeg har vært i kontakt med fagansvarlig for Tromsø, og han vil ta innspillene dine her med i betraktningen når artikkelen etterhvert skal oppdateres. Takk for at du bruker SNL! Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg