Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Logo av Universitetet i Tromsø. Gjengitt med tillatelse

Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, opprettet ved stortingsvedtak av 28. mars 1968, men ble åpnet først i 1972. UiT er et breddeuniversitet som har særlig fokus på å skape og formidle kunnskap om nordområdenes kultur, natur og samfunn. Etter sammenslåingen med Høgskolen i Tromsø i 2009 og Høgskolen i Finnmark i 2013 har universitetet også et betydelig tilbud innen profesjonsutdanning.

Fra 1. januar 2016 er også Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik en del av universitetet.

Universitetet ledes av rektor og et styre, mens universitetsdirektøren er den daglige administrative leder. Det er organisert i følgende fakulteter:

  • Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak)
  • Det juridiske fakultet (Jurfak)
  • Det kunstfaglige fakultet (Kunstfak)
  • Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak)
  • Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS-fak)
  • Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak)
  • Finnmarksfakultetet
  • Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fak)

Norges fiskerihøgskole og Handelshøyskolen i Tromsø er egne enheter ved universitetet, som begge hører inn under Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi. Musikkonservatoriet og Kunstakademiet i Tromsø er institutter under Det kunstfaglige fakultet.

Tromsø Museum og Nordlysobservatoriet (Tromsø geofysiske observatorium) er også en del av UiT. Ved universitetet finnes dessuten flere forskningssentre, blant andre Barentsinstituttet, Senter for kvinne- og kjønnsforskning (Kvinnforsk) og Senter for samiske studier (Samisk senter). NORUT Gruppen AS med flere forskningsselskaper arbeider i nær tilknytning til universitetet.

Åpning av studieåret 2014 av Universitetet i Tromsø. Gjengitt med tillatelse

Etter flere sammenslåingsprosesser er universitetets studiesteder spredd over et svært stort geografisk område:

  • Tromsø
  • Alta
  • Hammerfest
  • Harstad
  • Kirkenes
  • Narvik
  • Bodø
  • Mo i Rana

Hovedcampus ligger i Tromsø i området rundt det gamle sentralsykehuset og på et område i Breivika på østsiden av Tromsøya, nord for den nåværende bymessige bebyggelsen. Den første bygningen stod ferdig i 1978, og i 1989 ble hovedbygningen åpnet, hvor blant annet sentraladministrasjonen holder til. Her ble også det nye universitetssykehuset ferdigstilt i 1991. Nordlysobservatoriet ligger ved Prestvannet på Tromsøya, mens Tromsø Museum og Det kunstfaglige fakultet har sin beliggenhet helt sør på Tromsøya. Universitetet har også en feltstasjon i Skibotn.

Tanken om et universitet i Nord-Norge har røtter lengre tilbake enn vedtaket om UiT i 1968. Alt i 1919 ble fondet «Nord-Norges Universitet» opprettet etter initiativ av grosserer Hans A. Meyer i Mo i Rana, med formål blant annet å støtte vitenskapelig virksomhet i Nord-Norge. Dessuten er flere av enhetene som ligger under UiT langt eldre enn selve universitetet, Tromsø Museum ble etablert i 1872 og Nordlysobservatoriet i 1928.

Da UiT ble etablert var distriktspolitiske hensyn viktig. Målet var å gi ungdom fra Nord-Norge bedre mulighet til høyere utdanning og å sikre rekruttering av fagfolk til landsdelen. Etableringen møtte mye kritikk. Kritikken gikk særlig ut på at rekrutteringsgrunnlaget av forskere og studenter var for dårlig til å etablere et miljø med levedyktig størrelse og til å opprettholde et faglig forsvarlig nivå. UiT kom likevel til å vise seg levedyktig, og har vokst til en av Norges viktigste forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

For organiseringen av universitetet var det et mål å skape gode forhold for samarbeid og integrasjon mellom fagene, blant annet med sikte på tverrfaglige studier og forskning. Det ble opprinnelig organisert i storinstitutter uten fakulteter; fakultetsorganisasjonen ble først innført i 1997, og i 2009 ble nåværende struktur med seks fakulteter etablert.

Fra 1. januar 2009 ble Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø slått sammen under navnet Universitetet i Tromsø.

  • Høgskolen i Tromsø (HiTØ) hadde vært i virksomhet siden 1994, og var en sammenslutning av de tidligere regionale høgskolene Tromsø lærerhøgskole, Tromsø helsefaghøgskole, Tromsø maritime høgskole og Nordnorsk musikkonservatorium. HiTø hadde avdelinger for helsefag; lærerutdanning; kunstfag; ingeniør- og økonomifag.

I 2013 ble ytterligere en sammenslutning gjennomført da UiT ble slått sammen med Høgskolen i Finnmark:

  • Høgskolen i Finnmark (HiFm) hadde blitt opprettet i forbindelse med høgskolereformen i 1994, ved sammenslutning av de regionale høgskolene Alta lærerhøgskole, Finnmark distriktshøgskole og Finnmark sykepleierhøgskole. Etter fusjonen med Høgskolen i Finmark heter institusjonen Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.

Fra 1. januar 2016 universitetet også slått sammen med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik:

  • Høgskolen i Harstad (HiH) ble opprinnelig opprettet i 1983, og ble senere slått sammen med Røde Kors Sykepleierhøgskole for Nord-Norge, Vernepleierhøgskolen og Revisorhøgskolen. HiH hadde i 2015 ca. 1500 registrerte studenter fordelt på et institutt for helse- og sosialfag og et for økonomi og samfunnsfag.
  • Høgskolen i Narvik (HiN) ble opprettet 1994 ved sammenslutning av de regionale høyskolene Narvik ingeniørhøgskole og Nordland sykepleierhøgskole, avdeling Narvik. HiN hadde i 2015 ca. 1700 studenter fordelt på to avdelinger: Avdeling for helse og samfunn og Avdeling for teknologi.

Etter fusjonen i 2016 har universitetet rundt 15 000 studenter og 3200 ansatte.

Anne Husebekk er rektor fra 1. august 2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.