Faktaboks

Longyearbyen
Etymologi

Opprinnelig Longyear City, oppkalt etter John Munroe Longyear.

Uttale
långjer
Longyearbyen

Longyearbyen i mørketiden, sett sørvestover fra Hiorthfjellet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Longyearbyen, luftfotografi; tatt 2005.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Longyearbyen er administrasjons- og aktivitetssenter på Svalbard.

Longyearbyen ligger i Longyeardalen ved munningen av Adventdalen i Adventfjorden. Per 1. juli 2019 var 2379 personer registrert bosatt i Longyearbyen og Ny-Ålesund, de aller fleste i Longyearbyen. Om lag en tredjedel av de bosatte er utlendinger. 64 prosent av barna i Kullungen barnehage i Longyearbyen har et annet morsmål enn norsk og minst 40 prosent av elevene i 10. klasse.

Adkomst

Før 1975 var Svalbard og Longyearbyen knyttet til fastlandet med båttransport inntil sju måneder i året. Svalbard lufthavn ble åpnet i 1975 ved Hotellneset vest for byen, og flytrafikk har utviklet seg til dagens daglige flyvinger mellom Tromsø eller Oslo med vanlig rutefly. Båtsesongen er utvidet til neste hele året ettersom sjøisen ofte uteblir, og sjøkartene og andre navigasjonsmidler er forbedret.

Administrasjons- og aktivitetssenter

Sentrum Longyearbyen
Gågaten i sentrum av Longyearbyen som nå har et utvalg av butikker, spise-, drikke- og overnattingssteder. Hiorthfjellet i bakgrunnen.
Sentrum Longyearbyen
Svalbard kirke i Longyearbyen. Innviet i 1958.
Svalbard kirke i Longyearbyen. Innviet i 1958.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Svalbard museum, flere moderne hoteller, restauranter, kafeer, butikker, kunstgallerier og turistorganisasjoner finnes i Longyearbyen. Sysselmannen, Longyearbyen lokalstyre, Svalbard kirke, Longyearbyen sykehus, barnehager, barne- og ungdomsskole, videregående skole og stiftelsen UNIS (Universitetssenteret på Svalbard) finnes også i byen. Svalbard folkehøgskole startet med sitt første studentkull høsten 2019. I tillegg finnes EISCAT Svalbard Radar stasjon, Svalbard Satellite Station (SvalSat) samt en rekke forskningsinstitusjoner og Svalbard globale frøhvelv i eller ved byen.

Avisen Svalbardposten ble etablert i Longyearbyen i 1948. Den ble utgitt ukentlig frem til midten av oktober 2023, da den gikk over til å bli månedsavis i tillegg til en nettversjon. Gjennom turistsatsingen som nå foregår blir Longyearbyen også kjent for et antall musikkfestivaler og sportsarrangementer som ski- og løpemaraton.

I oktober 2019 lanserte Telenor 5G-nettet på Svalbard som de regner som et utmerket område for testing av nettverket under krevende forhold.

Historikk

Gruvedrift i Gruve V
Svalbard, Longyearbyen, 1963. Gruvedrift i Gruve V. Gruvearbeidererne arbeider i gruva, 3 km ned i bakken, langt fra dagslys.
Gruvedrift i Gruve V
Av /NTB Scanpix.

Longyearbyen ble anlagt i 1905 av det amerikanske selskapet Arctic Coal Co. og oppkalt etter selskapets stifter John Munroe Longyear (Longyear City). I 1916 ble eiendommen kjøpt opp av Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK).

Under andre verdenskrig ble byen og gruveanleggene ødelagt, delvis i forbindelse med evakuering, delvis ved tysk raid 1943. Etter krigen ble bebyggelsen gjenoppført og utvidet. I tillegg til Sverdrupbyen som ikke var blitt ødelagt, kom Nybyen og Haugen og etter hvert et nytt sentrumsområde. Senere har bebyggelsen vokst frem i dalmunningen ved Adventfjorden.

Byen var lenge en «company town», hvor gruveselskapet SNSK sto for det meste av aktiviteten og infrastrukturen. Ettersom gruvedrift nå er blitt mindre lønnsom, er driften kraftig innskrenket og andelen av innbyggere som er tilknyttet gruveselskapet er synkende. I 2018 var det 101 som arbeidet med kulldriften og tilknyttet anleggsvirksomhet, og det er nå bare kullutvinning i Gruve 7 i Adventdalen øst for byen. En del av kullet har gått til det lokale Energiverket i byen. Fra midten av oktober 2023 gikk imidlertid energiproduksjonen over fra kull til diesel som foreløpig tiltak inntil fremtidens grønnere energikilde er bestemt. Turisme og forskning står for et stadig større antall innbyggere.

Klimaendringenes effekt på Svalbard

Snøskred i Longyearbyen
Skader etter snøskred i Longyearbyen, 7. januar 2016.
Snøskred i Longyearbyen
Av /NTB scanpix.

Bosettingen er for tiden under stor utvikling og omstilling, etter å ha blitt råket av snøskred de siste årene. Som følge av skred i desember 2015 døde to mennesker og ti hus ble ødelagt eller sterkt skadet. I februar 2017 ble to hybelbygg ødelagt eller sterkt skadet av skred. Dette har vist at bebyggelsen nede i Longyeardalen er utsatt under de rådende klimatiske forhold, og det arbeides både med å sikre eksisterende boligområder og å finne nye områder hvor det er trygt å bygge for fremtiden. I 2018 begynte bygging av et nytt boligfelt i Gruvedalen, øst for utløpet av Longyearelva. Inntil videre må et antall utsatte boliger i Lia evakueres hver gang det anses å være fare for ras. I desember 2019 startet rivingen av 140 boliger i det utsatte området. Samtidig har det vokst opp en god del Airbnb-utleie i byen som lokale myndigheter anser som uheldig for boligsituasjonen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Evjen, Bjørg. Kull, karer og kvinnfolk: Longyearbyen 1916-1975, fra arktisk arbeidsplass til etablert industrisamfunn?, 2006
  • Holm, Kari. Longyearbyen – Svalbard: historisk veiviser, 4. utg., 2018

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg