torsk

Torsk

torsk, benfiskart i torskefamilien. Den viktigste av torskefiskene. Den har tre ryggfinner, to gattfinner, skjeggtråd, og er svakt overbitt. Fargen på rygg og sider veksler etter tilholdssted mellom grå, olivengrønn, brun eller rødbrun (f.eks. taretorsk) med mørkere marmorering, buken er lysere, nesten hvit. Den blir opptil 180 cm lang og 55 kg, men kysttorsken blir mindre.

Utbredelse

Torsken finnes bare i det nordlige Atlanterhav mellom Biscaya i sør og Novaja Zemlja og Spitsbergen i nord, ved Island, Sør-Grønland, Newfoundland og USAs østkyst til Cape Hatteras. Innenfor dette utbredelsesområdet holder den til i kystnære farvann i fjordene og utover bankene, i vannmasser med temperatur mellom 0 ° og ca. 10 °C.

Det finnes to hovedgrupper av torsk, havtorsk eller skrei, og kysttorsk. Den siste er mer eller mindre stedbunden innenfor snevre områder, og kan derfor atskilles i mange mindre, lokale stammer. Skreien består av større stammer som vandrer innenfor et større utbredelsesområde. Den norsk-arktiske skreistammen er den viktigste av disse. Den vokser opp i Barentshavet, og vandrer som kjønnsmoden til Lofoten og Møre for å gyte. Den islandske skreien vokser opp på bankene rundt Island og i Danmarkstredet og vandrer til sørkysten for å gyte. Stammen ved Sør-Grønland gyter nå utenfor sørvestkysten, men vandret tidligere (i 1930-årene) i større mengder til gytefeltet ved Sør-Island. Skreistammen på Atlanterhavets vestside har tyngden av sin utbredelse ved Newfoundland. Mens det synes å være en viss avhengighet med varierende utveksling mellom de to bestandene ved Island og Vest-Grønland, er de andre skreistammene stort sett helt uavhengige og atskilte.

Livsløp

Skreien i den arktisk-norske torskestammen blir kjønnsmoden for første gang i en alder av 6–7 til 14–15 år, de fleste når de er ca. 10 år gamle. Den modnende skreien siger i årets siste måneder vest- og sørover fra Barentshavet til gytebankene langs Norges kyst, særlig inn i Vestfjorden til Lofoten, hvor de første stimene kommer sist i januar. Gytingen foregår mest i midten av mars, oftest mellom 40 og 100 m dypt, i et overgangslag mellom det varmere bunnvannet og det kaldere overflatelaget, hvor temperaturen er 4–6 °C. En stor hunn gyter ca. 4 millioner egg. De befruktede eggene flyter opp i overflaten, hvor klekkingen foregår i løpet av 2–4 ukers tid. Den nyklekte ungen driver om sommeren rundt med planktonet, til dels langt til havs og langt nord, men om høsten finnes skreiungene, som nå er 8–10 cm lange, i dypet av våre nordligste fjorder og utover bankene i Barentshavet. Her vokser de opp i en stadig vandring på søken etter næring. Til å begynne med lever ungtorsken mest av bunndyr, etter hvert blir de også mer utpregede fiskeetere og i stor utstrekning kannibaler. Veksten i disse nordlige farvannene er ca. 10 cm om året. Etter kjønnsmodningen avtar tilveksten. De forskjellige stammene av torsk har alle en lignende livshistorie, men veksten er svært forskjellig. Fjordtorsk i Oslofjorden blir kjønnsmoden allerede som to- til treåring, og den er da 30–40 cm lang.

Fiskerier

Sykdommer, se fiskesykdommer.