orlogsstasjon

Orlogsstasjon er en betegnelse på en base for Marinens fartøyer med tilhørende administrasjon, verksteder og lagre. Sjøforsvaret har to orlogsstasjoner, Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen, og Ramsund orlogsstasjon sør for Harstad. Haakonsvern er i tillegg standkvarter for Sjøforsvarets ledelse og Sjøforsvarets utdannings- og kompetansesenter for maritim krigføring, KNM Tordenskjold.

Basen for Sjøforsvarets kystvaktfartøyer på Sortland er ikke regnet som orlogsstasjon, men har betegnelsen Kystvaktstasjon.

Historikk

Den norske marinens første hovedbase, Fredriksvern verft i Stavern, ble omtalt som marinestasjon. Betegnelsen orlogsstasjon kom først i bruk med etableringen av Karljohansvern orlogsstasjon i Horten i 1854. Karjohansvern var marinens hovedbase fram til 1962, da Haakonsvern overtok. I Nord Norge ble den tidligere tyske bunkersstasjonen på Ramfjordnes sør for Tromsø utbygget til base for torpedo- og undervannsbåter med betegnelsen Olavsvern orlogsstasjon fra 1967. Olavsvern ble nedgradert til forsyningsbase i 2002 og nedlagt i 2009.

Marvika ved Kristiansand omtales ofte som orlogsstasjon, men ble opprettet som opplagshavn i 1897, fikk status som marinedepot fra 1901 og var aldri formelt etablert som orlogsstasjon. Marvika var standkvarter for Sørlandet sjøforsvarsdistrikt fram til det ble nedlagt i 2002. Marinens og senere Sjøforsvarets base i Bergen fra 1818 til 1962, Marineholmen, var heller aldri betegnet som orlogsstasjon. Fra 1837 fikk den betegnelsen Bergen marineetablissement, og fra 1844, Bergens verft.

Andre betegnelser

En annen betegnelse på orlogsstasjon er flåtestasjon, men denne betegnelsen har aldri vært i offisiell bruk i det norske Sjøforsvaret. Mindre stasjoner som kystradarstasjoner og radiostasjoner ble betegnet som «Sjøforsvarets stasjon (stedsnavn)».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg