Karelens historie

Dette kartet viser de historiske karelske områdene med dagens finsk-russiske grense markert i brunt.
Karelen av . CC BY SA 3.0

Karelens historie er preget av at det siden middelalderen har vært strid om kontrollen over landskapet. Karelen, som ligger mellom Kvitsjøen og Finskebukta, har vært underlagt både Sverige, Russland og Finland.

Mesteparten av Karelen tilhører i dag Russland.

Russiske og svenske interesser

Opprinnelig var Karelen befolket av folkegruppen kareler. Grunnet landskapets sentrale beliggenhet mot Østersjøen, har det siden middelalderen vært strid om kontrollen over området. Øst-Karelen kom på russiske hender fra 1323, men Vest-Karelens grense langs den finske østgrense var utsatt for hyppige endringer i svensk favør, blant annet i 1595 og 1617. Lutheranernes intoleranse førte likevel til masseutvandring østover fra de nyvunne områdene etter reformasjonen.

Underlagt Russland og Finland

I 1721 og 1743 ble størstedelen av Karelen avstått til Russland. Da Finland ble russisk storfyrstedømme i 1809 ble disse områdene tilbakeført og deltok i finnenes økonomiske og kulturelle fremgang.

Det fortsatt russiske «Fjern-Karelen» lå mer avsides og ble ofte brukt som deportasjonssted for regimets motstandere. Denne delen av Karelen var en del av guvernementet Olonets, og det var et stort tilsig av russere, især i forbindelse med byggingen av Murmansk-banen i 1915–1917.

Mesteparten innlemmet i Sovjetunionen

Etter vinterkrigen ble store deler av det finske Karelen innlemmet i Sovjetunionen, og mange finske karelere flyktet til vest-Finland.
Karelske flyktninger av . Falt i det fri (Public domain)

Etter novemberrevolusjonen i 1917 ble Øst-Karelen innlemmet i Russiske SFSR, den største av republikkene i Sovjetunionen. I juni 1920 ble en karelsk arbeiderkommune dannet, og i juli 1923 ble denne omdannet til Den karelske autonome sovjetrepublikk under RSFSR.

I løpet av tvangskollektiviseringen av jordbruket og utrenskingene (Moskvaprosessene) i 1930-årene ble mange karelere deportert til Sibir. Etter vinterkrigen måtte Finland 31. mars 1940 avstå den verdifulleste og tettest befolkede del av Karelen til Sovjetunionen, og praktisk talt hele det avståtte området ble forent med Sovjet-Karelen, bortsett fra Det karelske nes med Viborg og Kexholm, som ble lagt under RSFSR.

Det nye og utvidede Sovjet-Karelen ble opptatt som Sovjetunionens 12. unionsrepublikk – før Estland, Litauen, Latvia og Moldavia – under navnet Den karelsk-finske SSR. Formann i republikkens Øverste sovjet var Otto V. Kuusinen. I 1956 ble republikkens status og navn igjen endret tilbake til Den karelske ASSR (i Russiske SFSR).

Karelen i dag

I dag hører cirka 23 500 kvadratkilometerav området til Finland, mens det øvrige tilhører den autonome republikken Karelia i Russland.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg