Vestfold (Fylkesingress, våpen) (bilde)

Fylkesvåpen

Vestfold (Fylkesingress, plasseringskart) (bilde)

Plassering

Vestfold (foto, Lardal) (bilde)

Vestfold. Lardal ligger i indre Vestfold og grenser mot Buskerud og Telemark. Jord- og skogbruk er viktigste næringsveier. Bildet viser en kornåker ved Styrvoll middelalderkirke.

Vestfold – fylke, fylke i Sør-Norge, ligger på vestsiden av Oslofjorden og dens arm Drammensfjorden og strekker seg vestover til Langesundsfjorden og åsene vest for Lågendalen; fylket omfatter den sørligste delen av innsjøen Eikeren i nordvest. Vestfold grenser i nord og nordvest til Buskerud og i vest til Telemark fylke.

Vestfold ble, under navnet Tønsberg og Brunla amt, opprettet ved innføringen av eneveldet først i 1660-årene. Alt 1673 ble amtet delt i grevskapene Jarlsberg og Larvik, førstnevnte i perioden 1673–83 under navnet Griffenfeldt og Tønsberg. I 1821 ble grevskapene slått sammen til Jarlsberg og Larvik amt, som fra 1919 ble Vestfold fylke. Utstrekningen av fylket har variert noe; 1838 ble nåværende Svelvik kommune overført fra Buskerud, likeledes Strømsgodset sogn 1843 (lagt til Skoger). Det nåværende Skoger prestegjeld i Drammen kommune, ble 1964 overført til Buskerud (Drammen). Vestfold er landets minste fylke etter areal (utenom Oslo). Av landets kommuner har 22 større landareal enn hele Vestfold, mens 9 av fylkene har lavere folketall.

Navnet. Siste ledd er opprinnelig fjordnavn, om Oslofjorden; norrønt fold, 'slette', brukt om Oslofjordens ytre, brede del.

Fylkesvåpenet

Fylkesvåpenet (godkjent 1970) har en gull kongekrone mot en rød bakgrunn; henspiller på fylkets tilknytning til kongeætten.

Geologi og landformer

Vestfold ligger i sin helhet innenfor det geologiske område som kalles Oslofeltet. Berggrunnen består hovedsakelig av magmatiske bergarter som foreko ...

Les mer

Klima

Enkle terrengforhold og liten utstrekning gir klimaet et ensartet preg.
Fremherskende vind er nordøstlig om vinteren, sørvestlig om sommeren. Den ...

Les mer

Befolkning

Vestfolds bosetning går langt tilbake i tiden. Rike oldtidsfunn og gamle stedsnavn vitner om tidlig bosetning. Middelalderkirker og kongesagaer peker ...

Les mer

Næringsliv

Næringslivet i Vestfold har gjennomgått store endringer etter 1950. Hvalfangsten, som betydde svært mye tidligere, tok slutt i slutten av 1960-årene; det siste hvalkokeri ble solgt i 1971. I 1980-årene er den tidligere så viktige skipsbyggingsindustrien sterkt redusert, og det er en av de viktigste årsakene til at fylket både har fått redusert industrisysselsetting og redusert andel av landets industri. Også skipsfarten, som er den tredje av de tradisjonelle hovednæringene i Vestfold, har hatt tilbakegang siden 1970-årene, men Vestfold er allikevel blant landets viktigste skipsfartsfylker etter registrert tonnasje. Strukturendringene i næringslivet i Vestfold har gitt en viss økning i utpendlingen fra fylket, særlig til Oslo- og Drammensområdet.

Jord- og skogbruk

Vestfold har, til tross for sitt beskjedne areal, et betydelig jord- og skogbruk. Fylket har således 4,1 % av landets dyrkede jord (416,2 km2) med bare 0,7 % av totalarealet. Særlig opptar korndyrkingen mye av jordbruksarealet, i alt 67 % (2005). Hagebruket er også av betydning, særlig grønnsakdyrking på friland, der Vestfold er landets viktigste fylke. Hagebruket foregår mest på sandholdig jord på og utenfor Raet. Husdyrholdet er beskjedent, og et klart flertall av brukene med over fem daa jordbruksareal er uten husdyr. Bare 15 % av brukene hadde 1999 storfe (43 % på landsbasis). For øvrig svine- og hønsehold av betydning. Gårdene er jevnt over store, gjennomsnittstørrelsen på brukene over fem daa jordbruksareal er 225 daa mot 195 daa for hele landet (2005). Av brukene var 39 % på 200 daa og mer i 2005 (37 % i landet for øvrig). Store deler av skogsarealet har høy bonitet og gir stor tilvekst. Avvirket trevirke 2004 var 266 000 m3 (3,3 % av landets avvirkning).

Industri

Vestfold er nr. 8 av landets fylker etter industriens sysselsetting og hadde 2004 5,4 % av landets sysselsetting i denne næringen. Utviklingen i indus ...

Les mer

Tjenesteytende næringer

Størstedelen av veksten i sysselsettingen i Vestfold etter den annen verdenskrig har kommet i offentlig og privat tjenesteyting. Fylket har likevel, s ...

Les mer

Energi

Elektrisitetsforsyningen formidles gjennom til sammen 10 distribusjonsverk som er eid av fylkets 15 kommuner. De største distribusjonsverkene er eid av Larvik og Lardal kommuner, Sandefjordregionen og Tønsberg. De øvrige abonnenter er tilknyttet distribusjonsnett som eies av de øvrige 7 verkene. Overføringsnettet og hovedfordelingsnettet i fylket eies av Statnett SF og Vestfold Kraft DA. Nettoforbruket av elektrisk energi 2003 var i alt 3208 GWh.

Årlig produseres bare om lag 0,01% av landets totale kraftproduksjon i fylket (12,3 GWh i 2006). Krafttilgangen til distribusjonsverkene har i all hovedsak vært ivaretatt av Vestfold Kraft DA som har skaffet kraft ved utbygging eller deltagelse i utbygging i andre deler av landet og ved kjøp fra staten, se Nore kraftverk. Gjenværende utbyggbar vannkraft i fylket er ca. 181 GWh årsproduksjon (2005).

Turisme

Vestfold har hovedsakelig sommerturisme, og mye av trafikken går til kystkommunene langs Oslofjorden, som har høye konsentrasjoner av hytter og ferieanlegg. I 2005 hadde fylkets hoteller, gjestgiverier mv. i alt 390 000 gjestedøgn (2,3 % av landets gjestedøgn, inkl. Oslo); dertil hadde campingplassene 646 900 gjestedøgn (8,5 % av hele landet, ekskl. Oslo).

Blant Vestfolds mange turistattraksjoner foruten kysten og skjærgården utenfor kan nevnes Borrehaugene, Nord-Europas største gravhaugfelt fra vikingtiden, de godt bevarte bygningsmiljøene i Åsgårdstrand og marinebyene Horten (med Karljohansvern) og Stavern (Fredriksvern), rullesteinsrøysene på Mølen, ruinene av TunsberghusSlottsfjelletTønsberg og Hvalfangstmuseet i Sandefjord.

Samferdsel

Vestfoldbanen fra Drammen til Eidanger (Porsgrunn) går gjennom Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord og Larvik; sidebane for godstrafikk til Horten. Veinettet er godt utbygd. Vestfold hadde 2005 2625 km offentlige veier, i forhold til arealet et fire ganger tettere veinett enn landet som helhet. Viktigste vei er E 18, som går gjennom fylket fra Drammen i nordøst til Porsgrunn i sørvest. Rv. 40 (Larvik–Kongsberg–Geilo) går opp gjennom Lågendalen. Fra Tønsberg går Rv. 35 via Hof og Hokksund til Hønefoss. Langs kysten går Rv. 301 (Helgeroa–Stavern–Larvik), Rv. 303 (Larvik–Sandefjord–Tønsberg), Rv. 311 (Tønsberg–Åsgårdstrand) og Rv. 310 (Horten–Nykirke). Horten har hyppig fergeforbindelse med Moss (Rv. 19). Fergeforbindelser Larvik–Frederikshavn, Larvik–Skagen (sommerhalvåret) og Sandefjord–Strömstad.

Av landets eksport var 2005 7,1 % produsert i Vestfold (ekskl. kontinentalsokkelen). Tønsberg er viktigste havneby for inn- og utførsel av varer. Sandefjord lufthavn, Torp, opprinnelig militær flyplass, har økende sivil trafikk; rutetrafikk bl.a. til København. Jarlsberg flyplass i Tønsberg benyttes mest til skoleflygning og til trening for fallskjermhoppere.

Administrasjon, skoler m.m

Både fylkekommunens og fylkesmannens administrasjon ligger i Tønsberg, det samme gjør bispesetet i Tunsberg bispedømme. Fylket eier og driver Vestfold ...

Les mer

Språk

Sammen med målet i Østfold, Nedre Buskerud og Grenland hører Vestfold-målet til vikværsk, som er den sørligste gren av østlandsk. Målet har de østnors ...

Les mer

Kommuner


Areal (km²) Innb. 2007
Horten
70 25 011
Holmestrand
86 9 726
Tønsberg
107 37 493
Sandefjord
121 41 897
Larvik
535 41 364
Svelvik
58 6 466
Sande
178 7 827
Hof
163 3 099
Re
225 8 321
Andebu
186 5 137
Stokke
118 10 245
Nøtterøy
61 20 305
Tjøme
39 4 493
Lardal
278 2 420
I alt 2 224 223 804

Største tettsteder


Innb. 2007
Tønsberg
46 091
Sandefjord
40 211
Larvik
23 359
Horten
17 940
Holmestrand
6 243
Stavern
5 641
Svelvik
3 908
Vear
3 502
Åsgårdstrand
2 847
Stokke
2 732
Tjøme
2 292
Sem
2 147
Revetal/Bergsåsen 2 064
Årøysund
2 060
Gullhaug
1 860
Selvik
1 787
Helgeroa/Nevlunghavn 1 584
Skoppum
1 579
Lauve/Viksfjord 1 566
Melsomvik
1 547
Sande
1 501
Andebu
1 417
Barkåker
1 292

Anbefalt lenke