Leksvik kirke i Indre Fosen er en langkirke i tømmer fra om lag 1670.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Langkirke er vanligvis en kirke med rektangulært skip og et noe smalere korparti, men kan også brukes om en kirke der skipet og koret har samme bredde.

Historie

I tidlig middelalder var langkirke en vanlig planform for mindre kirkebygg i Vest-Europa. Større kirker ble ofte bygd som basilika med hevet midtskip, gjerne med korsarmer i tillegg. I høymiddelalderen ble det vanlig å gi kirkene et større kor, og frem til slutten av 1800-tallet var langkirkeformen relativt sjelden, men fikk da en renessanse i deler av Vest-Europa. I moderne tid har kirkenes planløsning vært preget av eksperimentering, men det er også eksempler på regulære langkirker.

I Norge synes de tidligste kirkene fra 1000-tallet å ha vært bygd som langkirker. Også senere i middelalderen ble både stavkirker og murkirker ofte oppført som langkirker. Etter reformasjonen ble en rekke tømmerkirker bygd med samme planform. Særlig vanlig var langkirkene på Vestlandet. I andre halvdel av 1800-tallet var langkirkeformen dominerende over hele landet. I nyere tid har kirkene hatt mer ulike planformer, men også i denne perioden er det bygd mange langkirker i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg